Sjeføkonom om rentekutt: – Henger i en tynn tråd

Sjeføkonom mener Norges Bank er i en «krevende situasjon» før mandagens prisveksttall.

Sjeføkonom Tore Grobæk Vamraak i Sparebanken Sør er spent på lønnsoppgjørets påvirkning på prisnivået. Foto: Eirin Fidje / Fædrelandsvennen

– Vi er nå på et vippepunkt hvor det er fare for at vi har en lønns- og prisvekstspiral som biter seg fast, sier sjeføkonom Tore Grobæk Vamraak i Sparebanken Sør til E24.

På mandag legger Statistisk sentralbyrå (SSB) frem tall for prisveksten i Norge i mai, og økonomene tror prisveksten vil fortsette nedover.

Handelsbanken venter en kjerneinflasjonkjerneinflasjonSer bort fra energipriser og avgiftsendringer på 3,9 prosent, mens Sparebanken Sør har 4,2 prosent i sine prognoser.

I april kom kjerneinflasjonen, som Norges Bank følger mest med på, inn på 4,4 prosent.

Vamraak trekker likevel frem flere forhold i norsk økonomi som begrunner at vi er på vippepunktet:

• Godt lønnsoppgjør
• Gode økonomiske forhold internasjonalt
• Importert inflasjon gjennom svekkelse av kronekursen
• Revidert nasjonalbudsjett som legger opp til økt pengebruk

– De tingene til sammen gjør at Norges Bank er i en krevende situasjon der deres respons nødvendigvis blir å utsette rentereduksjoner, sier sjeføkonomen.

– I tynn tråd

Norges Bank har på få år hevet styringsrenten fra 0 til dagens 4,5 prosent for å få ned en inflasjon langt over sentralbankens mål om en vedvarende kjerneinflasjon på 2 prosent.

I eurosonen, der de valgte å kutte renten torsdag for første gang siden 2019, var den til sammenligning på 2,9 prosent da de valgte å kutte.

– Nå må vi i hvert fall vente til høsten, og så kan mye skje utover, sier Vamraak.

Han anslår en samlet prisvekst fra april til mai på 0,3–0,4 prosent, som gjør at veksten på årsbasis ender på 3,5 prosent, en liten nedgang i veksten fra 3,6 prosent i april.

– Tenker du det er mer sannsynlig at vi får rentekutt i løpet av året enn ikke?

– Ja, jeg tror på én rentereduksjon i løpet av året, men den henger i en tynn tråd nettopp fordi det skal være grunnlag den. Det er vanskeligere å se for seg det nå enn for et halvt år siden, sier sjeføkonomen.

I sine prognoser fra sin såkalte Pengepolitisk rapport fra mars har Norges Bank selv en kjerneinflasjon på 4,2 prosent i mai og 3,9 prosent i juni.

– Selv om inflasjonen nå skulle havne under Norges Banks prognose for mai, tror vi ikke det gir dem grønt lys til å kutte styringsrenten i år. Vi tror inflasjonspresset på mellomlang sikt fortsatt er litt sterkere enn de la frem i sin mars-rapport, så rentekuttet blir skjøvet ut til neste år, sier seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken.

Sara Midtgaard tror ikke Norges Bank vil føler de får grønt lys til å sette ned styringsrenten selv om inflasjonstallene for mai kommer inn under prognosene til Norges Bank. Foto: Adrian Nielsen

Spent på tjenestepriser

I april avtok prisveksten for fjerde måned på rad. Selv om prisene på de fleste varer og tjenester fortsatt var høyere enn på samme tid i fjor, stiger de saktere enn før.

– Det blir mest interessant å se hvordan inflasjonen i tjenestesektoren blir, ettersom vi nå så smått kan se de aller første utslagene av årets lønnsoppgjør i prisingen av bedriftenes tjenester, sier Vamraak.

I det såkalte frontfagsoppgjøret frontfagsoppgjøret I frontfagsoppgjøret møtes partene i konkurranseutsatt industri. Dette kommer først i lønnsoppgjøret, og resultatet legger grunnlaget for de påfølgende oppgjørene. Det skal sikre at lønningene i Norge over tid ikke blir mye høyere enn hos Norges konkurrenter i utlandet.ble det enighet om lønnstillegg som gir en total ramme på 5,2 prosent lønnsøkning.

Analytikere venter en samlet prisvekst på 3 prosent og en kjerneinflasjon på 3,9 prosent, ifølge estimater fra Bloomberg.

Midtgaard i Handelsbanken trekker frem prisutviklingen på norskproduserte varer og tjenester.

– De siste to månedene har prisveksten på importerte konsumvarer avtatt, og det er forventet ettersom prisveksten hos våre handelspartnere har avtatt. Nå er Norges Bank mest bekymret for prisveksten for innenlandske varer, som henger sammen med det høye kostnadspresset i norsk økonomi, sier hun.

Høy lønnsvekst kan også gjøre at selskapenes oppspiste marginer gjør at de vil prøve å presse opp marginene sine ved å øke prisene, trekker Midtgaard frem.