Sigrid Bonde Tusvik går hardt ut mot norske krigsfilmer: – Det er bare menn, menn, menn

Krigsfilmer er i vinden om dagen. «Nr. 24» er den ferskeste, regissert av John Andreas Andersen.

Filmen formidler historien til motstandsmann Gunnar «Kjakan» Sønsteby og har fått både terningkast fem og seks av norske anmeldere.

Komiker Sigrid Bonde Tusvik er ikke fornøyd.

– Det er bare menn, menn, menn!

I tirsdagens episode av podkasten «Tusvik & Tønne» fortalte Sigrid Bonde Tusvik om hennes opplevelse av den ferske krigsfilmen «Nr. 24».

Hun savner mer om kvinner under andre verdenskrig.

– Det er bare menn, menn, menn, menn, menn!

– Det er som at kvinner ikke var funnet opp under andre verdenskrig, fortsetter hun til venninnen Lisa Tønne.

Til VG, som omtalte saken først, utdyper Tusvik at hun ønsker å bli kjent med menneskene rundt «manneheltene», ikke bare de klassiske motstandsmennene.

– Vi må kunne kreve større bredde og et persongalleri som også involverer kvinner som faktisk gjorde store ting under krigen. Kvinnene utsatte seg for livsfare, de også, sier Tusvik til avisen.

Enig med Tusvik

Regissør av filmen «Nr. 24», John Andreas Andersen, sier til VG at han er enig med Tusvik om kvinners representasjon i krigsfilmer.

Andersen mener det er flere biroller i hans nye film som kunne fungert som hovedrolle.

– Hadde en kvinnelig regissør laget en krigsfilm, med kvinnelig hovedrolle, ville det vært fantastisk, sier han til avisen.

Han forsvarer likevel valget å fokusere på Gunnar «Kjakan» Sønsteby.

– Denne gangen laget jeg en film om Gunnar Sønsteby, og det aller viktigste for meg har vært filmens budskap, som jeg føler er høyst relevant i 2024, sier Andersen til VG.

– Utrolig dårlig

Trøndelag Teater har hørt Tusviks bønn. Teateret setter nå opp «Drontheim» som setter søkelys på kvinner under andre verdenskrig.

Regissør Catrine Telle er enig med Tusvik.

– Tusvik har helt rett i at representasjonen av kvinner har vært utrolig dårlig. Det dreier seg bare om menn. Det var en motivasjon til å lage stykket.

Teaterstykket formidler historien til søstrene Johanna og Thora Matheson som jobbet for motstandsgruppen XU i Trondheim.

Stykket tar for seg fem blodige, intense døgn hvor friheten står på spill.

Søstrene smuglet informasjon om okkupasjonsmakten ut av landet og ble til slutt arrestert av det tyske sikkerhetspolitiet.

– De satte liv og helse på spill, sier Telle.

– Viktigst at vi får fortalt kvinners historie

Thora og Johanna Matheson spilles av Mira Dyrnes Askelund og Madeleine Brandtzæg Nilsen.

Catrine Telle peker på krigsperspektivet i stykket som relevant nå.

– Hverdagen i en krig rykker nærmere oss. Vi er mange foreldre med forklaringsproblemer.

Det er likevel ingen tvil om hva som er viktigst for Telle med dette stykket.

– Det viktigste er at vi får fortalt kvinners historie.

– Hvorfor?

– Fordi den ikke finnes.