– Ser ut til å bli sentralbanken som venter lengst med rentekutt

I Sverige og eurosonen har man allerede begynt. Norge og nabolandet «er i hver sin ende», mener økonom.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache varslet at renten i Norge blir liggende på 4,5 prosent ut året, om det går slik de tror nå. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Kalenderen viser sannsynligvis 2025 før det blir noe rentekutt her til lands, signaliserte Norges Bank på rentemøtet denne uken.

Vår sentralbank ligger an til å være ganske alene om å holde igjen så lenge.

– Det ser ut som vi kan bli blant de siste som kommer til å kutte, mens vi var blant de aller første som begynte å heve, sier Knut A. Magnussen, seniorøkonom i DNB Markets.

Amanda Sundström, fungerende sjefstrateg i SEB, påpeker at Norge ikke er helt unike, da land som USA og Australia har også en prisvekst som har holdt seg oppe.

– Men man ser ut til å bli den sentralbanken som venter lengst med rentekutt, eller i alle fall blant de som venter lengst. Da er det spesielt å ha en nabo som Sverige. De er i hver sin ende.

I eurosonen, Sverige, Sveits og Canada er renten allerede satt ned minst en gang. Svenskene har i tillegg varslet at det kan komme ytterligere to kutt senere i år. Ungarn og Tsjekkia er andre europeiske land hvor sentralbankene har begynt å kutte.

USAs sentralbank, Federal Reserve (Fed), jekket nylig ned troen på egne rentekutt i år. Likevel venter Fed-medlemmene fortsatt ett kutt i 2024, ifølge medianprognosen, og markedet priser inn rundt 80 prosent sjanse for at også kutt nummer to kommer helt mot slutten av året.

Bank of England holdt igjen renten uendret denne uken, selv om prisveksten har kommet ned på to prosent. Men to kutt før nyttår er helt priset inn av markedet.

– Absolutt mest opptatt av inflasjonen

Hvorfor er det sånn at Norge «henger etter»? Prisveksten er punkt nummer én.

– Sentralbankene er jo absolutt mest opptatt av inflasjonen. Inflasjonen har kommet ned i ulike land, men i litt forskjellig grad. Det ser ut som det går litt tregere i Norge, sier Magnussen i DNB.

Prisveksten i Norge falt til 3 prosent på årsbasis i mai. Kjerneinflasjonen, som Norges Bank er mest opptatt av, roet seg samtidig til 4,1 prosent. Mange andre land har kommet nærmere målet om prisvekst på to prosent, som flere sentralbanker styrer etter.

Knut A. Magnussen, seniorøkonom i DNB Markets. Foto: Cicilie S. Andersen, E24

Kronekursen spiller også inn. Svakere norsk krone gjør det vanskeligere å få ned inflasjonen, påpeker Magnussen. Det handler blant annet om at importvarer har blitt dyrere.

– Norges Bank må i større grad, i alle fall enn de store sentralbankene, ta hensyn til valutakurs.

Mindre svenske lønnshopp

Om man vender blikket mot Sverige er det spesielt en faktor som skiller seg fra Norge.

– Lønnstilleggene i Sverige har vært mye mer moderate. Husholdningene har tapt mye kjøpekraft, men prispresset har vært svakere. Hvis lønnsveksten hadde vært høyere, ville nok Riksbanken vært mer forsiktig, sier Magnussen.

Sundström peker også på den høye norske lønnsveksten, som ligger an til å bli på over fem prosent for andre året på rad.

– Helt enkelt er det sånn at om du forventer at du skal få mer lønn, du forventer at finanspolitikken er ekspansiv og det er en stor tiltro til økonomien er det ikke så rart at inflasjonen holder seg oppe, sier SEB-økonomen.

Amanda Sundström er fungerende sjefstrateg for Norge i SEB. Foto: SEB

Hun påpeker også at arbeidsledigheten er lav og jobbtryggheten er stor i Norge, blant annet fordi det går bra i oljesektoren og tilhørende bransjer.

Eurosonen og Sverige har begge hatt en svakere økonomisk utvikling enn Norge, understreker de to økonomene. Men i motsetning til svenskene må Den europeiske sentralbanken også hanskes med en lønnsvekst som «fortsatt er ganske høy».

– Det er en vanskelig situasjon for en sentralbank å være i. Du ser at det vi gå dårligere og vil stimulere økonomien. Samtidig vil man ikke at lønnsveksten skal bli prispressende, sier Sundström.

USA: – Kan gå fort hvis det går dårligere

Norge har mer til felles med situasjonen i USA, selv om det naturligvis er stor forskjell på to såpass ulike land og økonomier.

– Utfordringen med å få inflasjonen ned er litt fellestrekket med USA. Samtidig har man i USA hatt en sterk økonomisk utvikling, sier Magnussen.

Arbeidsmarkedet er et annet området med visse likheter, mener Sundström, med stabil ledighet og lønnsvekst.

– Den store forskjellen på Norge og USA er at det kan gå veldig fort i USA hvis det først går dårligere, sier hun.

Flere holder renten oppe

Når man snakker om at Norges Bank kan bli den som venter «lengst», er det flere sentralbanker man ikke tar med i beregningen. Dette er fordi de står i helt andre situasjoner enn de europeiske og vestlige landene vi normalt sammenligner oss med.

Bank of Japan satt tidligere i år opp renten for første gang på 17 år. Da ble Japan det siste landet i verden som gikk bort fra minusrenter.

I Kina er krisen for eiendomssektoren et av elementene som preger økonomien. Tidligere denne uken holdt sentralbanken de to mest sentrale rentene i landet uendret.

Tyrkia er et eksempel på landet som fortsatt sliter med skyhøy prisvekst. Renten i landet ble satt opp til 50 prosent tidligere i år.

Australia og New Zealand er samtidig land som har opplevd en lignende utvikling på inflasjon og renter som Norge de siste årene. Sentralbankene i både Australia og New Zealand fortsatte å holde renten uendret på sine forrige rentemøter.