Ser ny trend: Folk med høye inntekter misligholder boliglånet

Det høye rentenivået gjør at stadig flere «vanlige folk» misligholder boliglånet. Inkassoselskap frykter at dette bare er begynnelsen.

Illustrasjonsfoto, her fra Bjørvika i Oslo. Boliglånsinkasso øker markant blant som ikke tidligere har hatt betalingsproblemer, ifølge Intrum. Foto: Frederik Ringnes / NTB

– Vi har ennå ikke sett effekten av det langvarige høye rentenivået, sier sjefanalytiker Morten Trasti i inkassoselskapet Intrum til E24.

Et boliglån skal vanligvis misligholdes i tre terminer før det går til inkasso, og det tar tid før renteøkningene merkes i privatøkonomien, forklarer han.

– Vi tror at det kommer til å kverne i stykker mange privatøkonomier på sikt fordi det er lite som tyder på at det blir lavere renteutgifter i 2024, sier Trasti.

Sjefanalytiker Morten Trasti, Intrum. Foto: Sturlason AS Polyfoto

Høy inntekt

Intrum har så langt i år hatt 16 prosent flere boliglån som har gått til inkasso enn på samme tid i fjor.

Det er også flere enn det var før koronapandemien i 2019.

Og bak disse står en «ny» kundegruppe for inkassogiganten.

Det er personer på rundt 40 år, med høy inntekt, svært høy gjeld, og uten misligholdshistorikk, ifølge Intrum.

– Det er en helt klar trend at det er andre folk som nå sliter. Dette er ofte vanlige folk med høy gjeldsgrad, og høye inntekter, som ikke har hatt betalingsproblemer tidligere, sier Trasti.

Større lån

Han viser til at andelen som nå får boliglånet sitt til inkasso, og som har alvorlige betalingsproblemer fra før, har falt fra 10–12 prosent til 3–5 prosent.

– Det er mer enn en halvering, sier sjefanalytikeren.

Men, det er ikke bare flere lån, og folk uten tidligere betalingsproblemer som nå misligholder.

Det er også større lån.

– Tøyd gjeldsgraden

Beløpene på boliglånene som går til inkasso hos Intrum har steget hele 50 prosent i forhold til mai i fjor, ifølge Intrum.

Dette er en direkte konsekvens av at stigende renter treffer de med mest gjeld og høyest gjeldsgrad først, mener sjefanalytikeren.

– De som får boliglånet sitt til inkasso nå bor oftere mer sentralt enn før, og det er mange som har tøyd gjeldsgraden vel mye når rentenivået var lavt, sier Trasti.

Han legger til at dreiningen i mislighold mot de store byene også gir mening gitt at boligprisene er dyrere der enn i distriktet.

Bekrefter

Bildet er det samme hos Kredinor, Norges største inkassoselskap.

Der har antall boliglånssaker økt med syv prosent så langt i år, sammenlignet med samme periode i fjor.

Analysesjef Christoffer Steen-Hansen, Kredinor Foto: Kilian Munch

– Vi ser også noe økning i størrelsen på boliglånene som går til inkasso, sier analysesjef Christoffer-Steen Hansen i Kredinor til E24.

Boliglånsinkasso skiller seg også ut sett opp mot antall inkassosaker, som sammenlignet med før koronapandemien er ti prosent lavere hittil i år, påpeker han.

– Omfanget av boliglånsinkasso har den siste tiden vært på nivå med eller høyere enn like før pandemien, sier Steen-Hansen.

Boliglånsinkasso øker både i antall og i boliglånsstørrelse. Foto: Kredinor

Vil ta lengre tid

Kredinor følger husholdningenes økonomiske situasjon med sitt eget barometer, som nå viser en stram likviditetssituasjon.

– Den stramme situasjonen forventer vi å vare igjennom høsten, og at det gradvis vil forbedre seg blant annet påvirket av forventninger om kutt i styringsrenten, sier Steen-Hansen.

Han legger til at på grunn av etterslepet før mislighold går til inkasso vil det ta lengre tid før inkassovolumene på boliglån går ned.

Tilsynet advarer

Nordmenn har mye gjeld, og boligprisene er høye.

Det er også fortsatt de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet, påpeker Finanstilsynet i en fersk rapport.

– De viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet er fremdeles høy husholdningsgjeld og høye bolig- og næringseiendomspriser, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud.

Den kraftige økningen i boliglånsinkasso er foreløpig et individuelt problem, ikke et samfunnsproblem, mener Tasti i Intrum.

– Skal det bli et kollektivt problem, så er det en forutsetning at det skjer noe i arbeidsmarkedet, og at flere går fra å være sysselsatt til arbeidsledig i kombinasjon med høyere renter, sier han.

Flere rentehevinger

Tilsynet har tidligere advart om nordmenns rentebelastning.

Norges Bank har i flere runder satt opp styringsrenten, og bankene har fulgt etter ved å øke boliglånsrenten.

Det har skjedd etter at styringsrenten for første gang var nede i null prosent under pandemien.

Nordmenn har høy gjeld i forhold til inntekt, mener tilsynet. Gjeldsbelastningen er samtidig noe redusert de siste to årene.