Ser du hva som er feil med dette bildet?

I Koppangs dype skoger er Simen Pedersen, førsteamanuensis på Høgskolen i Innlandet, igjen på jakt etter hare.

Flere harer i området er merket med sender. På morgenen får Pedersen inn posisjonen til en av harene. Så tar han turen ut i skogen.

Dette gjør han en gang i uken. Formålet er å dokumentere draktfargen til haren, og hvor den ligger i skjul på dagtid.

For klimaendringene har hatt en uheldig effekt på haren.

Skogsharen skal nemlig ikke være hvit nå.

• Hvor varmt og vått blir det der du bor, og hvor mye snø forsvinner? Sjekk klimaendringene i din kommune.

Klarer ikke å tilpasse seg

Skogsharen skifter farge fra hvit om vinteren, til brun farge om sommeren.

Dette gjør den for å gå mest mulig i ett med omgivelsene og beskytte seg mot rovdyr.

Men Allan William Stoke sin doktorgrad fra Høgskolen i Innlandet, viser at haren ikke klarer å tilpasse seg klimaendringene raskt nok.

Det er et av funnene i Norges første doktorgrad på harer.

Stokes forteller at de undersøkte sammenhengen mellom en kortere vinterlengde over de siste 60 årene og tidspunkt for draktskifte blant harer.

– Vi fant ut at områdene som hadde størst nedgang i antall snødager, var de samme stedene hvor haren hadde flest dager med feil farge, forteller Stokes.

Her ser du forskjellen på hvor godt kamuflert den brune haren er i forhold til den hvite. Dermed er også den hvite haren mer utsatt for rovdyr. Bildene er tatt med tre års mellomrom.

NINA SCANDCAM

Mener klimaendringer har skylden

Haren sliter altså med å skifte pels til rett tid. Simen Pedersen forteller at de antar at dette gjør haren mer utsatt for å ende opp som byttet til et rovdyr.

– Vi antar at hvis du er hvit på bar bakke, er du mer utsatt for å bli tatt av rovdyr.

For de økte temperaturene nasjonalt og globalt har ført til færre snødager enn tidligere. Pedersen mener dette er en konsekvens av global oppvarming.

– Ja det er jo det. En varmere verden har effekt på når snøen kommer og går, dette påvirker haren, sier han.

Det kan hende at haren klarer å justere tidspunktet for skifte av farge noe, ifølge Pedersen.

Allikevel klarer den ikke å endre farge raskt nok til å kompensere for hvor mye kortere vintrene har blitt, sammenlignet med hva som var tilfelle for 50-år siden.

Størst nedgang langs kysten

Antall vinterdager i Norge varierer stort, og det er langs kysten nedgangen i vinterdager er størst.

Det er i disse områdene haren som oftest har feil farge.

Pedersen forteller at det enkelte steder i landet bare er fem-seks dager færre snødager årlig enn hva som var tilfelle på 50, 60 og 70-tallet, men langs kysten er konsekvensene større.

– I og rundt kysten har vintrene blitt opptil en og en halv måned kortere enn hva som var tilfelle den gangen. Der ser vi at harene har en vesentlig mye lengre periode hvor de har «feil farge».

• Forskerne er ikke lenger i tvil: Global oppvarming har begynt å gjøre Norge varmere og våtere.

Bevisst sin egne farge

Pedersen har et pågående prosjekt hvor de undersøker om haren kan gjøre adferdsmessige tilpasninger for å redusere konsekvensen av å ha feil farge.

Han forteller at de i det aktuelle prosjektet ser på om haren velger å oppholde seg i områder hvor de er bedre skjult når den har feil farge.

– Velger en hvit hare for eksempel å ligge i dagleie på snøen om det er flekkete snølandskap for å unngå å stikke seg ut i omgivelsene? Eller er den ikke klar over sin egen farge, undrer Pedersen seg.

Allikevel ser han positivt på fremtiden til skogsharen. For haren kan muligens gjøre atferdsmessige tilpasninger, ifølge Pedersen.

– Selv om den i utgangspunktene har feil farge kan det hende den velger å sette seg ned på plasser med mer skjul, eller at den velger å være mer aktiv om natten slik at den ikke «stikker seg ut» for rovdyr, forklarer han.

• Hva er egentlig menneskeskapte klimaendringer? Det forklarer vi her.