Russlands mektigste banksjef: Økonomien er overopphetet

5 months ago 130

Herman Gref er en mann den russiske eliten lytter til. Fra 2000 til 2007 var han økonomi- og handelsminister. Fra 2007 har han vært øverste sjef i Sberbank.

Gref er regnet som liberal, men har Putins ører. Som Putin er han utdannet jurist i St. Petersburg. Men foreldrene var tysk-ukrainere og ble deportert til Kasakhstan da tyskerne angrep Sovjetunionen.

Det Gref egentlig snakker om, er de problemene krigen skaper for landets økonomi. Men han nevnte aldri ordene «Ukraina» eller «forsvar» da han talte til de folkevalgte i det russiske overhuset, Føderasjonsrådet, tirsdag.

Her er fem punkter for å forstå problemene i russisk økonomi nå.

1. Krig = eksplosjon i etterspørsel

Utgiftene til forsvar og forsvarsindustri økte med rundt 30 prosent fra 2023 til 2024. Og president Putin lovet i februar at alle fabrikker i det militærindustrielle komplekset vil ha fulle ordrebøker de neste fem til ti årene.

Som øverstkommanderende er han opptatt av å gi soldatene ved frontene konstant påfyll.

Derfor bruker Russland nå av sitt «oljefond», som her heter «velferdsfond». Derfor har Putin gitt beskjed om at det for første gang på lenge er greit med budsjettunderskudd.

Presidenten skryter også av den økonomiske veksten, og av at den langt overgår veksten i «Europa». I 2023 var veksten på 3,6 prosent, og finansministeren venter at den blir omtrent den samme i år.

Produksjon av krigsmateriell og maskiner til krigsindustrien går på høygir. Det gjør også produksjon av fly og investeringer i infrastruktur.

Russlands president Vladimir Putin holder en brosjyre.

Ifølge banksjef Herman Gref er økonomien «overopphetet». Det vil si at etterspørselen er langt større enn det Russland selv kan produsere. Landet har i praksis ikke mer produksjonskapasitet å gå på, sa Gref til Føderasjonsrådet.

2. Mangel på arbeidskraft = kraftig lønnsvekst

Over 500.000 russere skiftet jobb og gikk over til forsvarsindustrien i løpet av de to første årene av Russlands fullskala krig, ifølge det statlige nyhetsbyrået Tass.

Lønningene i denne delen av økonomien økte med mellom 20 og 60 prosent, ifølge landets industriminister.

Det ble vanskelig for andre foretak å holde på arbeidskraften. Noen forsøkte å konkurrere på lønn, men det har blitt omtrent umulig å slå forsvarsindustrien.

Ved slutten av fjoråret manglet Russland 4,8 millioner arbeidstakere, ifølge en rapport fra det russiske Vitenskapsakademiet. Det er særlig mangel på yrkesgrupper som sveisere, fresere, maskinoperatører og ingeniører. Men også rengjøringspersonell og lærere.

Summen ble at også vanlige russere fikk mer penger å kjøpe for. Etterspørselspresset økte enda mer. Gapet mellom etterspørsel og det landet selv kunne tilby, har fortsatt å vokse.

3. Sanksjoner bremser importen

Vanligvis kan manglende kapasitet hjemme bli kompensert med import. Det har til en viss grad skjedd, særlig import fra Kina.

Men Herman Gref bekrefter at sanksjonene har gjort at denne mekanismen ikke fungerer som den skal i den russiske økonomien.

Russiske stridsvogner på Den røde plass i Moskva.

I 2020 kom over halvparten av over 1700 kategorier produkter fra USA og EU. En del vestlige varer finner fortsatt veien hit, ofte uten fabrikkgaranti. Men det veier ikke opp for bortfallet.

«Importsubstitusjon» er blitt et moteord for alle med ambisjoner rundt presidenten. Men i praksis er det få som nå starter noe nytt uten statlige rubler.

4. Renteøkning ikke nok

President Putin er veldig opptatt av å unngå høy inflasjon. Maksimum 4 prosent er målet i år.

Det går ikke helt etter planen. For øyeblikket ligger inflasjonen an til å bli omtrent det dobbelte av målsettingen.

Derfor er det ventet at Sentralbanken setter opp styringsrenten med ett prosentpoeng førstkommende fredag, til 17 prosent.

Et stort missil under konstruksjon og en gruppe menn

Men tidligere renteøkninger har hatt liten effekt. Russere fortsetter å låne til bolig og forbruk, trass i at innskuddsrenten en stund har ligget på 18 prosent. De stoler på at «spesialoperasjonen» fortsetter, og at lønningene fortsetter å vokse.

Putin har jo tross alt lovet fulle ordrebøker for forsvarsindustriene i mange år framover.

5. Statlig aktivitet må ned

Banksjef Gref er forsiktig med kritikk. Men han gjorde det klart at landet er inne i en ond spiral.

– Det finnes ingen mirakelkur. Vi forstår hvorfor det skjer, og vi må midlertidig tåle det. Men det er ikke bra for økonomien, sa han og fortsatte med det som kan høres ut som tåketale:

– På et eller annet tidspunkt må impulsen fra budsjettsektoren ta slutt.

Sagt med rene ord: de enorme, statlige bestillingene til forsvarsindustrien må ta slutt. Russisk økonomi tåler det ikke i lengden. Annen virksomhet tåler det ikke. Eksportdelene av økonomien vil slite, selv om den i stor grad består av olje og gass.

Dessuten er det ikke alle russere som nyter godt av veksten. Ikke alle kan flytte på seg å skifte jobb. Mange får i høyden kompensert for inflasjonen.

Det gjelder bland andre minstepensjonistene, som i dag har rett på rundt 1400 kroner i måneden. Gjennomsnittslønna i Russland er 73.000 rubler, eller rundt 8600 kroner.

Russland president Vladimir Putin og andre menn men et fly i bakgrunnen.

Det er nemlig ikke pensjonistene den russiske staten strør sosialstøtte over nå. De som får mest, er soldatene, deres familier - og unge mødre som sørger for at det blir flere russere.

Men det er Putin som bestemmer

Putin er raus med løfter som koster for tiden. Det gjelder også til folk som bygger veier og fly, folk som bor i det kalde nord, og folk som tar seg av barn.

Men framfor alt gjelder det løftene om at Russland skal vinne krigen.

Han vil alt på en gang. Trass i hundretusener ødelagte liv. Trass i en økonomi hvor det helt sikkert kommer en «dagen derpå».

Publisert 05.06.2024, kl. 22.07

Read Entire Article