Russisk skip ble nektet adgang til Nederland – fikk norsk hjelp

I en øde fjord på Svalbard ligger det russiske lasteskipet «Belomorye» side om side med det norske fryseskipet «Silver Copenhagen».

Vanligvis tar ikke norske skip imot fisk fra russiske skip, men denne gangen blir 2.000 tonn frossen fisk heist over til det norske skipet.

– Her er en trygg havn hvor omlasting kan skje, sier Tormod Bo Fossmark i det norske selskapet Silver Sea.

Det er de som eier «Silver Copenhagen». Hjelpen fra Norge kommer etter nye restriksjoner for lasteskipene fra Russland.

Russisk fisk har så langt ikke vært sanksjonert av EU. Nederland har vært det landet i Europa som har tatt imot mest russisk sjømat de siste årene. Ifølge russiske Interfax, skal de ha tatt imot over 130.000 tonn russisk sjømat i 2023. Det var en økning fra året før.

Men i slutten av mai ble lasteskipet «Belomorye» likevel nektet adgang til havna Eemshaven i Nederland. Skipet tilhører Norebo, som er Russlands største fiskerikonsern.

Ifølge avisen Pointer er årsaken at den nederlandske regjeringen frykter spionasje.

Avviser spionasjeanklage

– Vi driver fiske og fangst på samme måte som før, skriver talsperson i Norebo, Sergej Sennikov.

Norebo selger fisk for flere milliarder kroner hvert eneste år, og er det selskapet som har hatt flest fiskekvoter på torsk i Barentshavet.

Den uventede havnenekten førte til at lasteskipet «Belomorye» måtte snu ved kysten av Nederland. Da hadde de seilt i 16 dager uten å få losset fisken om bord.

– Den maritime doktrinen til Russland er blitt feiltolket, presiserer Sennikov.

Det han omtaler er et dokument som president Vladimir Putin signerte noen måneder etter at Russland gikk til angrep på Ukraina i 2022.

– Den kan sammenlignes med beredskapsloven i Norge. Det norske forsvaret kan for eksempel kreve å bruke bilen til folk eller fast eiendom, dersom det skulle oppstå en krigssituasjon

Denne doktrinen har blitt tolket som en militarisering av den russiske fiskeflåten.

Flere eksperter mener doktrinen pålegger fiskefartøy og andre sivile fartøy være tilgjengelige for «spesialoperasjoner» for den russiske hæren hele tiden.

Men Norebo mener ekspertene i vesten har misforstått.

– Den åpner for at sivile fartøy kan rekvireres og brukes av den russiske marinen i krigstid eller lignende situasjoner, og den skal offentlig erklæres, skriver Sennikov.

Ifølge Sennikov har de ikke fått en slik beskjed.

– Vi har aldri opplevd at slike ting skjer med våre fartøy, skriver Sennikov.

Men førsteamanuensis Åse Gilje Østensen ved Sjøkrigsskolen har en annen tolkning av dokumentet:

– Slik jeg forstår dette dokumentet så begrenser det ikke bruken av sivile skip til militære formål til krigssituasjoner, skriver Østensen.

– Er vesten i krig mot Russland?

– Hvorvidt Russland og vesten er i krig, der vil man få ulike svar avhengig av hvem en spør. Men dersom man spør Russland så er man nok det, ja. Det er i hvert fall det som er narrativet i russiske medier: at man er i krig med NATO i Ukraina.

– Vi ser jo også at Russland kontinuerlig utfører påvirkningsoperasjoner i Vesten, Europa og Norge med målsetting om å så splid og svekke de vestlige demokratiene.

Hun viser til at senest i mai i år ble det fra NATO uttrykket bekymring over økende grad av hybride angrep på flere medlemsland, mange rettet mot et knippe øst-Europeiske land.

– All den tid dette har fiendtlige hensikter så vil mange si at vi befinner oss i en slags gråsone, hvor vi verken er i direkte krig med Russland, men hvor vi også blir utsatt for angrep under terskelen for ren konvensjonell krigføring.

Hun påpeker at den store forskjellen mellom Norge og Russland, er at det norske totalforsvaret er en forsvarsmekanisme, ikke en angrepsmekanisme.

Tanken bak totalforsvaret er at sivilsamfunnet i sin helhet, inkludert sivile etater, men også næringslivet, støtter opp om Forsvarets operasjoner i en krise.

Det kan være alt fra politi, brannvesen, helsevesen, kommuner og mange ulike bedrifter. Kort og godt alle som sørger for at samfunnet fungerer selv under en naturkatastrofe eller dersom Norge skulle bli angrepet.

Der skiller Russlands plan seg fra den norske, mener hun.

– Den russiske doktrinen gir uttrykk for at russiske skip også kan ha en mer offensiv rolle, skriver Gilje Østensen.

Forskeren har tidligere sagt at hun tviler på at russiske sjøfolk har et valg dersom russiske myndigheter ber de utføre oppdrag for den russiske staten. For Russland har et autoritært styresett med liten rettssikkerhet for egne borgere, de har heller ikke hatt sterke skiller mellom sivile og militære oppdrag.

Hun mener at under dekke av lovlig aktivitet kan de sivile skipene være et nyttig militært verktøy.

– Det gjenspeiles også i praksis, hvor vi ser at sivile skip tilsynelatende har utført sabotasjeoppdrag på utenlands infrastruktur i fredstid, samt driver med innhenting i fredstid.

– Noe alle land driver med

Ola Kaldager er tidligere offiser og sjef for den hemmelige norske etterretningsgruppen E14. Han forklarer at man kan se på etterretning som krig i fred.

Målet er å skaffe informasjon og avdekke skjulte trusler, slik at de som bestemmer kan ta gode beslutninger.

Han er til dels enig i at den russiske doktrinen minner om den norske beredskapsloven.

– Den russiske doktrinen er jo ikke så oppsiktsvekkende. Dette er noe alle driver med, sier Ola Kaldager.

Kaldager forteller at også norske sivile har blitt brukt til å hente inn informasjon for landets myndigheter.

– Historisk sett har norske fiskebåter vært brukt til etterretning, fordi de har vært tett opp til russisk territorium på havet, sier Ola Kaldager.

– Er det grunn til at tro at Norge ikke holder på samme måte i dag?

– Vi har jo to fartøy som driver etterretning. De tusler og går stort sett oppe i Barentshavet, og de har vel det utstyret de trenger. Så sånn sett så er det kanskje mindre behov i dag, sier Kaldager.

Heller ikke forsker Åse Gilje Østensen tror det er noen utbredt bruk av folk til etterretning utenfor forsvaret i dag.

– Så er selvfølgelig alle norske borgere frie til å tipse norske sikkerhetsmyndigheter om sikkerhetstruende hendelser, adferd eller objekter.

Nei til lasteskip – ja til fisken

Det norske selskapet Silver Sea, som stilte opp for Norebo da de ikke fikk gå i land i Nederland, har tidligere hatt et 20 år langt samarbeid med Norebo. Daglig leder, Tormod Bo Fossmark, sier de har egne folk som kontrollerer at de ikke bryter sanksjonsreglene når de skal frakte gods til og fra Russland.

– Vi forholder oss til sanksjonene, men vi har blitt oppfordret til å ikke drive selvsanksjonering utover det myndighetene har bestemt, sier Bo Fossmark.

Flere uker forsinket, ble dermed den russiske fisken nylig levert til havn via norske «Silver Copenhagen».

Ifølge NVWA, som er det nederlandske mat-, forbruker og sikkerhetstilsynet, er det helt innafor. I en e-post til det norske Fiskeridirektoratet bekrefter de at sanksjonene ikke rammer transportfartøy som er flagget til et annet land. Som Norge.

Russisk mannskap om bord

Det norske rederiet, Silver Sea, bekrefter for øvrig at en del av deres mannskap om bord er russiske. Mannskapet har jobbet for dem i mange år, men det varierer fra båt til båt hvor stor andel av mannskapet som er fra Russland.

Fossmark har blitt spurt om han oppfatter det som et paradoks at russiske skip ikke får legge til kai i Nederland, men at skip med norsk flagg og russisk mannskap får havneadgang. Det har han ikke ønsket å kommentere.

NRK har forsøkt å få en kommentar fra nederlandske myndigheter på hvordan de vurderer havneadgang for skip som er flagget norsk, men med russisk mannskap. De har så langt ikke kommet med noe svar.