Kortversjonen
- Høyres justispolitiske talsperson, Mari Holm Lønseth, vil skjerpe straffer for våpenbæring etter økning i brudd på loven.
- Hun viser til Sverige og Danmark, som begge åpner for strengere straffer ved ulovlig våpenbæring, enn Norge.
- Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl kaller Høyres forslag for en «ansvarsfraskrivelse».
- Mehl utelukker ikke å vurdere å skjerpe straffenivået for bæring av våpen.
– Vi trenger en grov skjerpelse av straffenivået for å bære våpen på gaten i Norge.
Det mener Høyres Mari Holm Lønseth. Hun fremmet fredag et forslag på Stortinget om nettopp å skjerpe straffenivået for bæring av våpen i offentligheten.
– Det er absolutt ingen grunn til at noen skal gå på gaten i Norge med våpen. Det truer sikkerhet til folk. Det er en situasjon vi ikke kan leve med.
Hun viser til politiet etterforsket 23 prosent flere brudd på bæring av våpen på offentlig sted i 2023, enn i 2022.
Justis- og beredkspasminister Emilie Enger Mehl svarer Lønseth lenger ned i saken!
– Potensielt dødelig utfall
Lønseth mener straffenivået bør ligge på et høyere nivå, som «samsvarer bedre» med den alvorsgraden bæring av våpen har:
– Knivstikking har et potensielt dødelig utfall. Vi kan ikke ha den utryggheten på gaten. Vi skal ha trygge gater i Norge og må slå knallhardt ned på alt som kan true det.
– Vi får tilbakemeldinger fra Politiet om at svenske kriminelle oppfatter skytevåpen som lovlig å bære i Norge, på grunn av de særdeles lave straffene. Det kan vi ikke være bekjent av.
Lønseth viser til at straffenivået for besittelse av våpen i det offentlige, er lang høyere i våre naboland.
– Det er klart at kriminelle vil sitte og se på hvor det er enklest for dem å bedrive denne formen for kriminell virksomhet, uten at det blir slått ned på. Man kan ikke komme som kriminell fra et annet land i Norge og oppleve at dette blir tatt mindre på alvor i Norge enn andre land.
Straffenivået for bæring av våpen i Norge, Danmark og Sverige
- I Norge er straffenivået for å bære våpen eller kniv i offentligheten på inntil ett år. Ved en grov overtredelse er straffen inntil tre år.
- I Sverige er straffenivået for å bære våpen i det offentlige på inntil tre år, mens ved en grov overtredelse er straffenivået minimum tre år og opp til syv år.
- I Danmark er straffenivået for bæring av våpen i det offentlige minst ett år og inntil seks år. Dersom dette gjøres i forbindelse med gjengkriminalitet, kan straffenivået dobles.
– Nulltoleranse
Lederen for enhet sentrum i Oslo politidistrikt, Frode Larsen, er enig i at våpenbesittelse er en utfordring:
– Bæring av kniv og annet våpen er en utfordring vi i politiet har sett over tid. Vi ser alvorlig på alle former for bæring av ulovlig våpen, og politiet praktiserer nulltoleranse, sier han.
Han sier dette er prioritert hos politiet, men at det er opp til politikerne og bestemme straffenivået.
Lønseth viser til en nylig høyesterettsdom, hvor påtalemyndigheten mente at kriminalitetsbildet tilsa en strengere praktisering av straffenivået ved grov ulovlig bevæpning:
– Det er ikke lenge siden påtalemyndigheten tydelig ba om mulighet til å ilegge strengere straff for våpenbæring. Høyesterett mener det trengs signaler fra lovgiver for å få skjerpet straffene, sier Lønseth.
– De signalene og lovendringene bør komme lynkjapt.
– Det er mange land som har strengere straffer enn Norge, og likevel mer kriminalitet. Hvorfor vil dette ha en effekt?
– Det er jo ett tiltak blant flere.
Lønseth viser til en lovendring fra 2017 i Danmark som åpent for en dobling av straffen, dersom blant annet våpenbesittelse skjedde i forbindelse med gjengkriminalitet. Etter denne innføringen ble både antallet skyteepisoder og antallet sårede mer enn halvert mellom 2017 og 2021.
Kaller regjeringen handlingslammet
Nestleder i Arbeiderpartiet, Tonje Brenna, sa denne uken til VG at Arbeiderpartiet ønsket strengere straffer for gjengers våpenbruk.
– Løper dere bare etter Arbeiderpartiet?
– Dette er et forslag som vi har tatt til orde for å fremme ved tidligere anledninger også, sier Lønseth og viser til et forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet i desember 2023.
– Dessverre har regjeringens handlingslammelse og naivitet stått i veien for kampen mot kriminalitet og trygge gater.
Mehl: – En ansvarsfraskrivelse
– Ulovlig bæring av våpen, skal være og er straffbart, så dette blir upresist og rotete fra Høyre, kontrer justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Hun sier ulovlig våpenbruk skal slås hardt ned på:
– Jeg vil ikke utelukke at det kan være aktuelt å vurdere skjerpende endringer.
Hva tenker du?Mener du straffenivået for bæring av våpen offentlig, bør skjerpes?aJa, det tror jeg vil ha en avskrekkende effekt! bNei, jeg synes dagens nivå er riktigcJeg har mer tro på andre forebyggende tiltakMehl sier Senterpartiet og Arbeiderpartiet allerede har skjerpet straffene for ungdom under 18.
– Mange av sakene med kniv og våpenbruk har mindreårige gjerningspersoner. Da Høyre styrte var det frivillig å få straff for denne gruppen, og fengsel kunne ikke brukes ved ungdomsstraff. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har fjernet frivilligheten og endret loven slik at de kan dømmes til fengsel.
Mener Lønseth roter
Mehl er også uenig med Lønseth sin tolkning av Høyesterett sin dom om straffenivået for bæring av våpen. Hun mener Lønseth roter når hun viser til Høyesterett:
– Høyesterett gjorde en helhetlig vurdering av flere forhold og la størst vekt på at kriminalitetsstatistikken ikke ga grunnlag for å øke straffenivået.
Mehl viser til at Høyesterett vektla en rapport i avgjørelsen. Denne viser at årene 2015–2016 hadde flest saker om ulovlig bevæpning mellom 2010 og 2024. På det tidspunktet satt Høyre i regjering, påpeker Mehl. Hun spør hvorfor ikke Høyre hevet straffene for våpenbæring allerede da:
– Utspillet fremstår som en ansvarsfraskrivelse, ut fra Høyres egen argumentasjon.