Rekordlang fengselsstraff til britiske klimaaktivister: – Jeg er sjokkert

4 months ago 115

I november 2022 klatret fem britiske klimaaktivister fra organisasjonen Just Stop Oil opp på trafikkskilt langs den travle motorveien M25.

Det skapte trafikkaos og førte til at veien ble delvis sperret i fire dager.

Nå har saken gått for britisk domstol. I går falt dommen.

Aktivistene Roger Hallam, Daniel Shaw, Louise Lancaster, Lucia Whittaker De Abreu og Cressida Gethin ble alle dømt til fengsel.

Domstolen påpekte at trafikkforstyrrelsene førte til at folk mistet flyene, legetimene og eksamenene sine.

To lastebiler krasjet, en politibetjent falt av motorsykkelen sin og påtalemyndigheten mente den totale kostnaden for skadeomfanget endte på minst 765.000 pund – nærmere 11 millioner norske kroner etter dagens kurs.

Hallam fikk en fengselsstraff på fem år, mens de fire andre ble alle dømt til fire års fengsel hver.

Det er den strengeste straffen gitt for ikkevoldelig sivil ulydighet i Storbritannia noensinne.

Dommen har fått enorm oppmerksomhet internasjonalt og er kritisert fra flere hold.

– Hører ikke hjemme i vår del av verden

– Jeg er sjokkert. Dette er sjokkerende strengt, sier stortingspolitiker Lars Haltbrekken (SV).

På slutten 90-tallet ble Haltbrekken selv fengslet for sivil ulydighet, noe han har omtalt som «grusomt kjedelig». Han nektet den gangen å fjerne seg fra en demonstrasjon i regi av Natur og Ungdom og ble straffet med fengsel på én måned i 1998.

– Det er klart at sivil ulydighet per definisjon er ulovlig. Det var jeg selv fullt klar over da jeg var med på det, også at det innebar en form for straff. Den var vi rede til å ta, sier Haltbrekken om sin tidligere aktivisme.

– Men en straff på fire og fem år for en enkelt, fredelig aksjon er jo strengere enn straffereaksjonen for enkelte voldshandlinger i Storbritannia, fortsetter han.

Haltbrekken er overrasket over at det blir gitt en så streng straff i et vestlig, demokratisk land.

– Det er skremmende fordi det kan få en del til å la være å være med på fredelige demonstrasjoner og ikke-volds-aksjoner, noe som er viktig for demokratiet.

– Dette er ikke en straffereaksjon som hører hjemme i vål del av verden, sier han.

– En mørk dag for fredelig klimaprotest

– I dag er en mørk dag for fredelig klimaprotest i Storbritannia, sier FNs rapportør for menneskerettigheter, Michel Forst, i en lang uttalelse.

– Denne dommen bør sende en sjokkbølge gjennom samvittigheten til ethvert medlem av offentligheten. Det bør også sette oss alle i høy beredskap om tilstanden til rettighetene og friheten til borgere i Storbritannia, sier Forst videre.

Direktør Adele Matheson Mestad ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) påpeker at det er svært sjelden at FNs operatør uttaler seg i så harde ordelag.

– Det er uvanlig at de går så hardt inn i en spesifikk sak og gir så sterk kritikk, sier hun til VG.

Kan være brudd på menneskerettighetene

Mestad påpeker at hun ikke har lest hele dommen, men har fulgt saken i britiske medier.

– Det fremstår uklart hvordan domstolen har forholdt seg til menneskerettighetsforpliktelsene i denne saken. Dommen virker ekstremt streng.

Hun viser til at Storbritannia er bundet av de samme menneskerettighetsforpliktelseneBåde Norge og Storbritannia er forpliktet til menneskerettighetsforpliktelser gjennom den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Det er en avtale inngått av 46 medlemsland i Europarådet, der statene forplikter seg overfor hverandre til å sikre individenes friheter og rettigheter. Det gjelder blant annet retten til liv og retten til ytringsfrihet. EMK henger tett sammen med FNs menneskerettighetskonvensjon og forplikter seg til å gjennomføre bestemmelsene i denne. som Norge, der forsamlingsfriheten er grunnleggende.

– Sivile ulydighetsaksjoner, også de som bryter regler eller kan skade andre samfunnsinteresser, har i utgangspunktet menneskerettslig vern, såfremt de er fredelige og ikkevoldelige, sier hun.

Men det kan gripes inn i forsamlingsfriheten på bestemte vilkår. I slike saker er det alltid et spørsmål om hvorvidt dommen er forholdsmessig i forhold til lovbruddet.

Når domstolen vurderer forholdsmessighet i slike saker, må hensynet til ytrings- og forsamlingsfriheten veies opp mot den samfunnsmessige konsekvensen av aksjonen.

– I norsk rett har vi hatt flere saker om gjennomførte sivile ulydighetsaksjoner fra klimaaktivister. De har vært knyttet til pågripelser, innbringelse i arrest og bøter, men ikke fengselsstraff, sier hun.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har i mange saker understreket at bruk av fengselsstraff i møte med sivile ulydighetsaksjoner sjelden er forholdsmessig.

– Det er fordi slike straffer kan bidra til at andre ikke tør å ytre seg, sier Mestad.

– Tenker du denne dommen kan være et brudd på menneskerettighetene?

– Det kan man fint se for seg.

Frykter «farlig presedens»

Da dommen falt torsdag, sa dommer Christopher Hehir at aktivistene hadde «krysset grensen fra bekymrede aktivister til fanatikere» og at de ikke brydde seg om sine medborgere.

– Dere har utnevnt dere selv til dommere over hva som bør gjøres med klimaendringene, uten å være bundet av demokratiske prinsipper eller loven, sa Hehir.

Men FN-rapportør Michel Forst mener dommen er med på å sette en farlig presedens.

– Ikke bare for miljøprotester, men enhver form for fredelig protest som kanskje på et eller annet tidspunkt ikke stemmer overens med interessene til dagens regjering.

Flere sivilorganisasjoner har påpekt at dommen er et resultat av politisk handling.

Da de konservative fremdeles satt i regjering, innførte de en ny lov for å straffe aktivitet som fører til «alvorlig skade» for store deler av offentligheten.

Alvorlig skade kan ifølge loven innebære skade på eiendom og mennesker, irritasjon og ubeleilighet.

Amnesty er blant menneskerettighetsorganisasjonene som har vært sterkt kritiske til den nye loven.

– Disse lange fengselsstraffene for folk som kjemper for klimarettferdighet bør øke bekymringen over den pågående nedkjempelsen av fredelig protest i dette landet, noe som bryter med alle våre menneskerettigheter, sier Tom Southerden, sjef for lov og menneskerettigheter i den britiske delen av Amnesty i en reaksjon til dommen fredag.

Ikke bekymret for Norge

NIM-direktør Adele Matheson Mestad er ikke bekymret for at vi vil se lignende straffeutmålinger i Norge.

– I Norge vil jeg mene at det en høy bevissthet om betydningen av å verne om ytrings- og forsamlingsfriheten. Det så vi f.eks. under pandemien da politiet ikke håndhevet forbudet mot å samles under Black Lives Matter-demonstrasjonene, sier hun.

Heller ikke Haltbrekken er nevneverdig bekymret for at noe lignende kan skje her hjemme.

– Vi har sett en helt annen holdning fra norske politi og myndigheter til fredelige miljøaksjoner enn dette, sier han og viser til at aktivistene i Fosen-aksjonen ble frifunnet i retten.