Regnestykket går ikke opp

3 months ago 51

Norge må prioritere hardere. Men ikke vær trygg på at politikerne følger opp.

fredag 9. august kl. 18:34

Norge sitter på den økonomisk grønne gren. Men også vi må prioritere. Og det i stadig større grad.

Vi blir stadig flere eldre nordmenn. Vi blir stadig færre i arbeidsfør alder. De friske og tilgjengelige pengene i statsbudsjettene blir færre neste tiår.

Hvert fjerde år legger Finansdepartementets lyse hoder frem sine beste langtidsprognoser for norsk økonomi. Den siste meldingen kom fredag.

Den boktykke stortingsmeldingen er krystallklar på at fremtidens regnestykker ikke går opp. Demografien jobber mot oss. De offentlige utgiftene vil øke. Inntektene fremover vil ikke holde tritt.

Fremtidens underdekning er enda større enn for fire år siden. Blant annet fordi vi bruker mer på forsvar. Hvis ikke kursen legges om, «vil utgiftene til velferdsstaten over tid vokse med om lag 7 milliarder kroner mer per år enn inntektene».

Og da må norske politikere gjøre noe de mangler øvelse i. De må prioritere. Ett eller flere av tre grep må tas. Skattene må opp. Offentlige utgifter må ned. Eller vi må jobbe mer og smartere.

Denne leksen har vi hørt før. Fremtidsskvisen får ofte plass i politikeres festtaler. Men handling følger så langt ikke ord. Gamle perspektivmeldinger samler støv.

Stort sett har regjeringene dette århundret brukt stadig mer oljepenger, selv i de årene det ikke har vært helse- og økonomikriser. Penger har dryppet på det meste. Offentlig sektor har vokst. Spørsmålet har ikke vært hvor det skal kuttes. Men hvem som skal få mest mer.

Politikerne har samtidig hatt flaks. Pengebruken har blitt muliggjort av vår felles sparegris. Oljefondet har vokst raskere enn ventet. Derfor har ikke den såkalte handlingsregelen blitt brutt. Et svulstig statsfond har blitt et fikenblad å dekke seg bak.

Les også: Støre: Unge blir en hovedprioritet for Ap i valget

Ennå en stund vil Norge ha mye å rutte med. Men treet vokser ikke inn i himmelen. Fra rundt 2030 blir det tøffere.

Samtidig som befolkningen gradvis eldes, vil inntektene fra sokkelen minke. Veksten i Oljefondet er også ventet å bremse opp etter hvert.

Og et børskrakk kan potensielt når som helst gjøre store innhugg i fondsverdiene.

Vi kommer altså ikke til å bade i penger de neste tiårene. Vi må prioritere. Vi må se med lys og lykte etter en mer bærekraftig økonomisk modell. Da må vi snu hver stein. Og vi må se fordomsfritt på mer kontroversielle grep.

Les også: Rentekutt kan dempe småpanikken

Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum la frem Perspektivmeldingen fredag, var han opptatt av å redusere utenforskapet.

Et viktig mål er å få 150.000 flere nordmenn ut i arbeid frem mot 2030. En egen stortingsmelding skal konkretisere grepene.

Mange ord og vyer ble spandert på behovet for å jobbe smartere. På det som ikke er så politisk betent. Mindre trykk lå på behovet for reformer. På å bruke de offentlige kronene mer effektivt. Eller på hvor det kan kuttes.

Kan vi for eksempel virkelig satse like mye på vei som nå, eller forsvare den siste økningen i barnetrygden?

Og skatt? Det lå under Vedums presentasjon ikke på bordet engang. Regjeringen legger til grunn at dagens skattesystem videreføres.

Enhver skatt har også uheldige virkninger. Det er flott om vi kan få ansvarlige fremtidige budsjetter uten skatteskjerpelser. Men det krever at politikerne faktisk evner å prioritere langt bedre.

Perspektivmeldingen er i sin natur ikke så konkret. Men vyene derfra må følges opp med praktisk hverdagspolitikk.

Vi får se om de ansvarlige ordene denne fredagen overlever. Første store lakmustest blir fremleggelsen av statsbudsjettet i oktober.

Les også: Nå kuttes barnehageprisene

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.

Read Entire Article