Regjeringen vurderer høyt grensegjerde mot Russland

1 month ago 18


Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har latt seg inspirere av de 200 kilometerne med høye og solide gjerde som Finland holder på å sette opp på sin side av den 1340 kilometer lange finsk-russiske grensen.

– Det grensegjerdet er veldig interessant, ikke bare fordi det kan virke avskrekkende, men også fordi det inneholder sensorer og teknologi som gjør at man kan oppdage hvis personer beveger seg nært grensen.

Nå kan det være at et slikt gjerde også blir realitet i Norge.

– Det er et tiltak som kan bli aktuelt, på hele eller deler av grensen, sier hun.

Justisministeren fikk se noe av Finlands grensegjerde under et besøk i sommer. Hun mener at et gjerde også kan være en god idé i Norge. Enger Mehl sier til NRK at regjeringen er klar til å stenge grensen på kort varsel.

– Vi jobber med å se på flere tiltak. Det kan handle om bemanning, gjerde, overvåkning av grensen og om tiltak rundt grensestasjonen på Storskog for å kunne håndtere trafikken der, sier hun.

Politimester i Finnmark Ellen Katrine Hætta og justisminister Emilie Enger Mehl

Politimester i Finnmark Ellen Katrine Hætta støtter justisminister Emilie Enger Mehl i hennes ønske om et grensegjerde ved den norsk-russiske grensen.

Foto: Kristin Humstad / NRK

Politimester positiv

Justisministeren får støtte av Finnmarks politimester, Ellen Katrine Hætta, som også ønsker å forsterke kontrollen ved grensen.

– Jeg tenker at enkelte plasser på grenselinjen, så kunne vi godt hatt et gjerde, uten at jeg kan gå inn på hvilke områder, sier Hætta.

Av den 198 kilometer lange norsk-russiske grensen, er det i dag en fysisk barriere langs 200 meter av grensen. Som følge av asylkrisen ved Storskog i 2015, da 5000 personer kom over fra Russland, ble det satt opp et 200 meter langt og 3,5 meter høyt gjerde ved den norske grensestasjonen året etter.

Setter opp gjerde

Slik så det ut under byggingen av de 200 meterne med grensegjerde ved Storskog grensestasjon i 2016. Hvis justisministeren får det som hun ønsker, vil det igjen bli bygging langs grensen.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Det siste året har Finland mottatt et stort antall asylsøkere fra russisk side.

I november i fjor kom over 600 personer uten gyldige reisedokumenter fra Russland til Finland, mens gradestokken viste minus 20. Finske myndigheter mener asylsøkerne ble sluset dit av nabolandet, som et motsvar på at landet ble medlem av Nato.

Dette førte til at Finland stengte hele grensen mot naboen i øst. I juli vedtok landet en lov som gir grensevakter lov til å sende asylsøkere tilbake til Russland.

200 kilometer gjerde kommer nå i tillegg.

– Avskrekkende

Politimesteren i Finnmark mener at et slikt gjerde i Norge vil kunne forhindre ulovlig grensepassering.

– Jeg tenker det ville vært avskrekkende for personer som ønsker å ta seg ulovlig til i Norge eller ulovlig fra Norge til Russland.

Det er sjelden folk tar seg ulovlig over den norsk-russiske grensen, selv om politiet i august hadde en mistanke om en ulovlig grensepassering til Russland.

I fjor meldte politiet at det hadde vært tre ulovlige krysninger fra Norge til Russland siden starten av krigen i Ukraina. Den mest kjente ulovlige grensekrysningen i nyere tid skjedde januar 2023, da den antatte Wagner-avhopperen Andrej Medvedev kom over til norsk side i en hvit morgenkåpe.

Forskjell på den finske og norske russergrensa

– Med et gjerde ville man kunne si at grensen blir sikrere på norsk side. Men om det er aktuelt eller sannsynlig at det vil strømme migranter mot grensen, det er jo et helt annet spørsmål, sier Arild Moe, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

Moe peker på vesentlige forskjeller mellom den finske og norske russegrensen.

– Den norsk-russiske grensen er enden på et område som er veldig militarisert på russisk side. Det har vært stor militær aktivitet, og det må regnes som et veldig sensitivt område i Russland, sier han.

Moe har forsket på flyktningkrisen over Storskog og konkludert med at russiske styresmakter ikke hadde styrt flyktningstrømmen til Norge.

Arild Moe, forsker ved FNI

Arild Moe, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, mener ikke at Russland styrte asylkrisen over Storskog i 2015.

Foto: Fridtjof Nansens Institutt / FNI

Publisert 28.09.2024, kl. 21.08

Read Entire Article