Regjeringen stopper millionavtale til norsk film og TV

Kortversjonen

• Regjeringen stopper en finansieringsordning som kunne gitt norske film- og TV-produsenter hundrevis av millioner kroner i private midler.
• Ordningen ville gjort at strømmetjenester måtte investere i norsk innholdsproduksjon.
• Beslutningen sjokkerer produksjonsmiljøet som mister verdifulle investeringer.
• Regjeringen mener internasjonale regler hindrer Norge i å inngå finansieringsavtaler med strømmeaktørene. Dette til tross for at slike avtaler er inngått i 14 andre EU-/EØS-land.

Penger de kunne brukt til å lage nye serier og filmer.

Avgjørelsen fremstår komplett ubegripelig for det hjemlige produksjonsmiljøet.

I ellevte time har regjeringen parkert en ordning som årlig ville tilført norske film- og TV-produsenter over 200 millioner kroner i frisk, privat kapital fra Netflix, Disney, HBO, Amazon og de andre strømmegigantene.

Et forslag om medfinansieringsplikt, som er utredet av flere kulturministere og to ulike regjeringer de siste ti år, ble brått og uventet lagt på is av finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og hans departement.

Gått glipp av milliarder

Helt siden det såkalte filmforliket i 2015 har det vært tverrpolitisk enighet om å innføre en modell der strømmetjenester som opererer i Norge og tjener penger i Norge på norske abonnenter, også fører noe tilbake i form av investeringer i norsk innholdsproduksjon.

På disse årene har Norge gått glipp av drøyt to milliarder kroner, ifølge utregninger.

MINISTERMØTE: Tre kulturministre som alle har jobbet med en medfinansieringsordning: Trine Skei Grande (V, 2018–20), Lubna Jaffery (Ap, 2023- ) og Anette Trettebergstuen (Ap, 2021–23). I 2015 overlot Thorhild Widvey (H) ministerposten og filmforliket til Linda Hofstad Helleland (H). Siden har også Abid Raja (V, 2020–21) hatt embetet. Foto: Heiko Junge / NTB

Men nå sier regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet at det likevel ikke er mulig. Ordningen kan være i strid med OECD-regler, mener myndighetene.

OECD er organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Den har 38 medlemsland i Norden, Europa, Nord-Amerika, Mellom-Amerika, Asia, Midtøsten og Oseania.

Derfor reverserer regjeringen sin egen innstilling fra høsten 2022.

Da kunngjorde daværende kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) et forslag om at strømmetjenester som opererer i Norge skal pålegges å investere minst fem prosent av omsetningen i norske produksjoner.

– Vi vil at de store strømmetjenestene skal bidra til å skape flere norske filmer og serier. Det er viktig for å ta vare på det kulturelle mangfoldet og norsk språk, uttalte Trettebergstuen den gang.

Ifølge lovutkastet anslo revisjons- og rådgivningsfirmaet PWC bidragsplikten fra strømmetjenestene til å utgjøre 222 millioner kroner per år.

Ikke nødvendigvis som en konkret pengepott, men i form av en forpliktelse der strømmeaktørene må investere en gitt prosentandel av omsetningen sin i Norge i nytt norsk innhold.

Kulturbidrag

– Tilsvarende medfinansieringsavtaler har fungert i Europa i 15 år, sier Frederick Howard, sjef for produksjonsselskapet Storm Film. Han er tidligere leder av Svensk Filmindustris produksjonsavdeling i Norge.

– Nylig innførte Danmark en ordning til forveksling lik modellen som Norge nå mener er umulig, legger han til.

Danskene har kalt sin løsning kulturbidrag.

Foto: YNGVE KVISTAD / VG

<-Fredrick Howard

Filmprodusent

Dermed har i alt 14 EU/EØS-stater vedtatt en medfinansieringsplikt for tilbydere av strømmetjenester, eller sammenlignbare modeller som foreslått av Kulturdepartementet i sin tid.

– Dette er «gratis penger» satt i system. Andre land har selvfølgelig takket ja, og kan dermed nyte godt av en betydelig ekstrapott til å lage film og serier for, sier bransjeleder Åse Kringstad i Virke Produsentforeningen, som organiserer de uavhengige produksjonsselskapene innen film, TV, reklame og spill.

Utenforlandet

Hun poengterer at også danskene har sagt at de vil utrede den skattemessige siden av saken, i fall den er i strid med OECDs regelverk. Det forutsetter imidlertid at ordningen defineres som skatt og ikke produksjonstilskudd, slik andre land har gjort.

– Men i motsetning til den norske regjeringen sier danske myndigheter at «det får vi se på – hvis det blir aktuelt».

– Det kunne Norge også gjort?

–Ja, selvfølgelig. Det er et mysterium at Norge, som eneste land, velger å stille seg selv utenfor en ordning som fungerer godt ellers i Europa, og som OECD ikke har stoppet noe annet sted.

Det er en alenegang som ifølge Åse Kringstad betyr at det norske produksjonsmiljøet hindres i å få samme konkurransevilkår som nabolandene kan gi.

Foto: YNGVE KVISTAD / VG

<-Åse Kringstad

Bransjeleder, Produsentforeningen i Virke.

Både Kringstad og Howard setter et ekstra stort spørsmålstegn ved regjeringens veto mot en medfinansieringsordning i lys av det økende kravet om mer privat investeringskapital nettopp innenfor kultursektoren.

– Jeg har oppfattet det som et tverrpolitisk signal at særlig vår bransje må venne seg til tanken på at den offentlige pengesekken blir skrinnere, sier Howard.

Ekstra kjærkommen ville en slik tilleggspott utenfra være nå, i en tid hvor norsk film- og TV-produksjon trues av kutt fra alle kanter. Ifølge en undersøkelse fra Norsk Filmforbund, omtalt av NRK, tappes bransjen for fagkompetanse, fordi stadig færre produksjoner blir realisert.

Alle taper

Konjunkturer, krig, reklametørke, nedskjæringer i TV-kanalene og et kinobesøk som ikke er tilbake til gamle høyder etter pandemien, gjør at filmfolk har begynt å omskolere seg.

Dermed mister ikke bare film- og TV-produsentene spesialkompetanse, men også publikum blir skadelidende ved at det lages færre serier og filmer om norske forhold, med norsk språk og norsk relevans.

Medfinansieringsordningen

En ordning hvor strømmetjenester som Netflix og HBO, som tjener penger i Norge, må investere en del av inntektene sine i norsk film- og TV-produksjon.

Regjeringen mener at internasjonale avtaler hindrer Norge fra å innføre en slik ordning.

Ordningen kunne gitt over 200 millioner kroner årlig til norske produsenter for å lage mer norsk innhold.

14 EU/EØS-land har allerede lignende ordninger.

– Fravær av en bærekraftig bransje gjør det vanskeligere å hegne om norsk kultur. Og har vi ikke noe eget innhold å tilby, blir det erstattet av andre. Det skorter jo ikke på amerikanske serier, akkurat, sier Åse Kringstad.

– Her har vi en konkret medfinansieringsmodell, basert på det enkle prinsippet om at alle som tjener penger i det norske markedet på å ha norske seere som abonnenter, skal være med og bidra tilbake igjen til nye norske produksjoner, poengterer hun.

– Samtidig kommer jo både Tom Cruise og James Bond-makerne høyst frivillig til Norge for å gjøre opptak mellom fjorder og fjell. Vi har jo tydeligvis en viss attraktivitet for Hollywood; så hvorfor må man ha en fast tilskuddordning fra strømmeaktørene, Howard?

– Den såkalte fiminsentivordningen viser at slike instrumenter funker. Norge er interessant som location, men også som marked. Det er vel knapt noe land som har flere strømmeabonnement per husholdning.

– Strømmeaktørene vil gjerne lage film her, de er jo våre samarbeidspartnere. Men i en situasjon der 14 andre europeiske land har inngått medfinansieringsavtaler med dem, og Norge blir stående utenfor, vil de si: «Vi kommer gjerne til Norge, men først må vi oppfylle kvoten i Frankrike og Italia og andre land vi har avtaler med.»

– Gulrot er bra. Men kombinasjonen med litt pisk er enda bedre.

– Vi er i forhandlinger

Statssekretær Erlend T. Grimstad (Sp) i Finansdepartementet poengterer at Regjeringen støtter filmbransjens overordnede mål, men legger til at pågående prosesser i OECD/G20-landene om felles løsninger for beskatning av flernasjonale konserner, kompliserer det hele.

Å innføre ensidige norske grep overfor strømmeaktørene er uaktuelt på grunn av norske forpliktelser i denne prosessen.

Foto: NTB

<-Erlend Trygve Grimstad

Statssekretær (Sp), Finansdepartementet

– Vi vil ta vare på det kulturelle mangfoldet og norsk språk i filmer og serier, samtidig som vi vil sikre at globale selskaper med store overskudd betaler riktig skatt, sier Grimstad.

Han avviser at regjeringen er i mot en medfinansieringsplikt, men holder fast ved at den ikke kan innføres slik situasjonen er nå.

– En del av løsningen, som er under sluttforhandlinger, er at land ikke skal innføre særskilte skatter på digitale tjenester, understreker statssekretæren overfor VG.