Regjeringen endrer reglene for studenter: – Vi hadde forventet mye mer

Kortversjonen

• Regjeringen fjerner kjønnspoeng for opptak til høyere utdanning, men innfører kjønnskvoter.
• Mulige tilleggspoeng reduseres kraftig og egne karakterkrav for sykepleierutdanning avvikles.
• Norsk Studentorganisasjon er misfornøyd og omtaler vedtaket som «puslete».
• Utdanningsministeren mener endringene vil få folk raskere inn i utdanning og arbeidslivet.

I april foreslo regjeringen flere endringer i reglene for opptak til høyere utdanning. Onsdag fikk utdanningsminister Oddmund Hoel flertall på Stortinget.

De viktigste endringene er:

• Mulige tilleggspoeng går fra 14 til 3, og kun poengene for verneplikt og realfag beholdes. Poengene for disse blir halvert.
• Egne karakterkrav (nivåkrav) for sykepleierutdanning avvikles, og det åpnes også for unntak fra kravene for lærerutdanningene.
• Det skal fortsatt være mulig å ta opp fag. Det innføres ikke nasjonal opptaksprøve, som ville forhindret muligheten for å forbedre karakterer.
• Kjønnspoeng fjernes, og det innføres kjønnskvoter i stedet.

De fleste endringene vil tidligst gjelde fra 2027, men noen kan likevel komme tidligere. Særlig endringer i opptakskrav til sykepleier- og lærerutdanningene ønsker regjeringen å få på plass raskt, skrev de i forslaget tidligere i vår.

– Et puslete forslag

Oline Sæther er leder i Norsk Studentorganisasjon, og mener at de nye kjønnskvotene er langt mer treffsikre for å sikre balanse mellom kjønnene. Utover dette synes hun regjeringens forslag var for svake:

– Vi mener at regjeringen foreslo et puslete forslag til endringer, og det har nå blitt vedtatt. Vi forventet at de skulle strekke seg lenger for å skape like muligheter. Vi mener det hadde vært bedre å fjerne alle tilleggspoeng, sier Sæther.

Hun er skuffet over at regjeringen ikke fulgte Opptaksvalget sitt forslag om å sikre en alternativ vei inn i høyere utdanning, for eksempel ved å la 20 prosent komme inn gjennom opptaksprøver.

– Det er viktig å sikre en alternativ vei inn i høyere utdanning, der man vektlegger mer enn bare karakterer og ser på helheten i søkerens kompetanse.

Hun legger til:

– Vi hadde forventet mye mer. De er på riktig vei, men vi mener det er puslete.

Blant annet ved Universitetet i Oslo blir det nå andre vilkår for å komme seg inn på høyere utdanning. Foto: Emilie Holtet / NTB

– For mange tilleggspoeng

Utdanningsminister Oddmund Hoel forklarer at det overordnede målet er å få folk raskere inn i utdanning og ut i arbeidslivet. I tillegg håper han at det nye systemet vil være lettere å forstå, uten at for mange blir sittende og vente på gjerdet.

– Et hovedproblem er at det har spist seg opp med for mange tilleggspoeng, og samlet sett blir studiestarten utsatt. På flere utdanninger er opptakskravene unaturlig høye, mener Hoel.

Han presenterer endringene som et kraftfullt grep fra regjeringen, og mener at de tilleggspoengene som blir stående er av særskilt karakter.

– De med verneplikt er i en spesiell stilling. De følger en plikt – det er ikke noe den enkelte velger selv. Og vi beholder realfagspoeng, da vi er usikre på den effekten og konsekvenser det vil ha å fjerne disse, særlig omsynet til realfagsmiljøet i den videregående skolen.

Utdanningsministeren påpeker også at disse tilleggspoengene halveres i verdi. Altså vil poengene fra verneplikt kuttes fra to til ett poeng.

GJENNOMSLAG: Regjeringen og utdanningsminister Oddmund Hoel gjør endringer for å få flere raskere inn i høyere utdanning. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Fikk kalde føtter

Vedrørende forslaget om opptaksprøver som en vei inn i høyere utdanning, sier Hoel følgende:

– Forslaget fra opptakskontoret om opptaksprøver synes vi var interessant, og vi har vurdert det, men vi fikk kalde føtter, forteller Hoel videre.

Han mener dette ville både vært for dyrt og omfattende å gjennomføre. Regjeringen har også, basert på erfaringer fra Sverige, sett at det er flere utfordringer knyttet til praksisen.

– Vi tror, tross alt, at dagens ordning om å ta opp igjen fag fra videregående er et bedre alternativ.

Flere raskere inn i utdanning

Leder for studenttinget ved NTNU, Didrik Nohre Lønvik, er positiv til at regjeringen gjør tiltak og jobber målrettet for å forbedre rekrutteringen.

– Vi er veldig fornøyd med endringene. Det kan bidra til å få folk tidligere inn i høyere utdanning, og tidligere ut i arbeidslivet, sier han til VG.

Særlig er lederen fornøyd med at muligheten for å samle realfagspoeng består.

– Vi er fornøyd med at de ikke fjerner realfagspoengene, og at det da fortsatt gis incentiv til å ta realfag på videregående. Det er viktig for våre utdanninger, og det er et behov i samfunnet for studenter med realfagskompetanse, mener Lønvik.

På vegne av studenttinget er han også fornøyd med fjerningen av alderspoeng.

<-Didrik Nohre Lønvik

Leder for Studenttinget NTNU