Klokka 10:00 la regjeringa fram forslaget sitt til statsbudsjett for 2025.
Hovudtala for samferdsel fordeler seg slik:
- Totalt foreslår regjeringa 46,9 milliardar kroner til vegformål, ein auke på 3,8 milliardar kroner frå 2024. 23,3 milliardar kroner skal gå til investeringar på riksvegane.
- Til jernbane foreslår regjeringa totalt 32,6 milliardar kroner i 2025. Av dette er i alt 12,1 milliardar kroner foreslått til drift, vedlikehald og fornying av jernbanenettet.
- Regjeringa foreslår 7,7 milliardar kroner til ordningar som fremjar attraktive og klimavenlege byar med god framkome.
- Regjeringa foreslår å løyve 50 millionar kroner for å etablere Noreg som testarena for null- og lågutsleppsfartøy i lufta.
Sjå fleire detaljar om det føreslåtte budsjettet under.
Kampen om infrastrukturmidlane er ei delikat politisk øving, og forsøket på å balansere lokalpolitiske ønsker, regional utvikling og nasjonal planlegging har allereie rokke å bli kritisert.
Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) møtte dei første journalistane på morgonkvisten, samanlikna han dagen med eit «rodeo» der alle er ute etter å ta han – slik oksen vil kaste av ryttaren.
– Nå sit sikkert opposisjonen og niles for å ta oss på ei eller anna svakheit, sa Vedum på veg til Stortinget.
Dette betyr statsbudsjettet for ditt fylke.
Finnmark | Troms | Nordland | Trøndelag | Møre og Romsdal | Vestland | Rogaland | Agder | Vestfold og Telemark | Buskerud | Akershus og Oslo | Østfold | Innlandet
William Jobling / NRK
Frank Sve, Frp
Samferdselsministeren har enda ein gong tapt kampen om pengane i eiga regjering, og gjer seg skuldig i nye løftebrot berre månader etter at Nasjonal Transportplan er vedtatt.. Ap og Sp lova seinaste i sommar å auke støtta til fylkesvegar med ein milliard og følge opp sin eigen nasjonale transportplan på vegutbygging. Med under ein halv milliard til fylkesvegane ser vi dessverre nok eit løftebrot
NTB
Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO
– Budsjettet bidrar til å gi meir fart i økonomien. Dette er eit litt meir ekspansivt opplegg enn det Noregs Bank hadde sett for seg. Og Noregs Bank varsla tre til fire rentekutt neste år. Eg skal ikkje avlyse nokon av dei, men eit meir ekspansivt budsjettopplegg gjer Noregs Banks jobb litt vanskelegare
NRK
Sveinung Rotevatn, Venstre
Det blir smurt tynt utover, på alt frå nye lensmannskontor som sjølv politiet er mot til ein urovekkande auke i helserelaterte trygdeutgifter. Støre nærast lova at det skulle bli rentekutt i år, men rentekutta kjem ikkje raskare med dette statsbudsjettet. Det blir igjen pøst på med oljepengar.
Yann Valerievich Belov / NRK
Tina Bru, 2. nestleiar i Høgre
Regjeringa opnar pengekrana i ei tid der dei fleste åtvarar mot å gjere nettopp det. Mi største bekymring er at regjeringa enda ein gong bruker for mykje av pengane på offentleg forbruk, i staden for tiltak som kan gi Noreg fleire bein å stå på framover. I verste fall kan vendepunktet regjeringa har lova oss bli utsett igjen.
Rolf Petter Olaisen / NRK
Lan Marie Berg, MDG
Regjeringa bruker mykje pengar, men skal vi tru på lekkasjane, prioriterer dei ikkje klima og natur denne gongen heller.
NTB
Ola Honningdal Grytten, økonomiprofessor ved NHH.
– Det er ingen katastrofe, men dette hjelper ikkje med å få ned renta. Budsjettet kunne gjerne vore enda strammare.
Ukjent
Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank
Budsjettet er litt meir ekspansivt enn venta. Dette budsjettet vil ikkje «rock the boat» med tanke på renta. Men det vil gjere det vanskelegare å kutte renta i desember.
– Vi skal ta betre vare på riksvegane
Delar av budsjettet var kjent allereie før framlegginga, etter ei rekke «styrte lekkasjar» i løpet av hausten.
Allereie 18. september røpte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) at regjeringa vil bruke 6,6 milliardar kroner på drift og vedlikehald av jernbanen, og 5,5 milliardar kroner på «fornying».
Ei veke seinare fortalde han at regjeringa set av 10,8 milliardar kroner til drift og vedlikehald av riksvegane. Det er 1,1 milliardar kroner meir enn i år.
– Vi skal ta betre vare på riksvegane, sa han.
I tillegg aukar løyvingane til fylkesvegane med 481 millionar kroner, eller 11,4 prosent.
Det økonomiske handlingsrommet blir mindre
Der dei andre «lekkasjane» er forsettlege, kom regjeringa i skade for å gjere seg skuldig i ein ufrivillig lekkasje sist torsdag da Finansdepartementet feilpubliserte eit dokument om kva prisvekst dei legg til grunn neste år (3,0 prosent).
Prisvekstanslaget er noko lågare enn det Noregs Bank forventar. Dei vurderer at veksten i konsumprisindeksen (KPI) i 2025 blir på 3,2 prosent.
Forslaget til neste års statsbudsjett er det første etter at regjeringa i august la fram perspektivmeldinga for vegen framover mot 2060.
Hovudbodskapen er at det økonomiske handlingsrommet blir mindre, symbolisert ved 35.000 færre oljejobbar innan petroleumssektoren innan 2020.
– Dette budsjettet vil ikkje «rock the boat» med tanke på renta. Men det vil gjere det vanskelegare å kutte ho i desember, seier Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank til DN.
Budsjettforslaget er også det første etter at regjeringa la fram det dei karakteriserte som ein «realistisk» og «nøktern» Nasjonal transportplan 2025–2036 (NTP) i mars.
Eit par-tre månader seinare gjekk regjeringspartia på eit prestisjenederlag da opposisjonen – heile vegen frå Raudt til Høgre – blei einige om å endre gigantplanen.
Transportplanen kjem kvart fjerde år, og legg føringar for dei neste 6+6 åra.
Pendlarfrådraget blir auka
Reisande nordmenn har også fått innblikk i andre budsjettpostar i forkant av framlegginga, etter meir eller mindre styrte lekkasjar:
Regjeringa kuttar flypassasjeravgift frå 85 til 60 kroner.
Regjeringa vil auke CO2-avgifta på bensin med 53 øre per liter. Samtidig blir vegbruksavgifta kutta på bensin med 46 øre. I sum blir det ein auke på 7 øre.
Pendlarfrådraget blir auka, og botnfrådraget går opp med 300 kroner til 15.250 kroner. Øvre grense blir auka frå 97.000 til 100.880 kroner, og kilometersatsen blir auka frå 1,76 kroner til 1,83 kroner.
- Gebyr for å få nytt skilt dersom bilen blir avskilta blir endra frå 2000 kroner til 440 kroner.
- Gebyret for løyveeksamen blir kutta frå 1900 kroner til 1140 kroner.
- Gebyret for tilsyn med fartsskrivarverkstader blir kutta frå 13.960 kroner til 8.970 kroner.
Regjeringa vil presentere ei tilskotsordning til langdistansebussar på strekningar utan tog og tilsvarande kommersielle tilbod.
Regjeringa vil gje elvarebilar fritak for trafikkforsikringsavgift, med atterhald om notifikasjon og godkjenning av Esa.
Publisert 07.10.2024, kl. 10.06 Oppdatert 07.10.2024, kl. 10.19