Kortversjonen
- PST advarer mot økt kinesisk rekruttering av norske borgere.
- En nordmann i 30-årene ble nylig siktet for spionasje til fordel for Kina.
- Kinas etterretning benytter flere metoder for rekruttering, inkludert jobbtilbud og akademiske samarbeid.
- PST sammenligner Kinas etterretningstrussel med gradvise klimaendringer.
– Vi vet at kinesisk etterretning er aktiv i Norge.
Det sier avsnittsleder ved PSTs kontraetterretningsavdeling Kristian Takvam Kindt til VG.
Tirsdag inviterte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til intervju om det de karakteriserer som en tiltagende etterretningstrussel fra Kina.
En nordmann i 30-årene ble for to uker siden pågrepet på Gardermoen ved hjemkomst fra Kina, siktet for forsøk på spionasje til fordel for Kina.
Mannen nekter straffskyld. Seniorrådgiver i PST Eirik Veum har opplyst til VG at siktede foreløpig ikke har ønsket å avgi forklaring til PST.
PST ønsker ikke å kommentere den pågående etterforskningen.
– Etterforskningen og eventuell rettergang
vil avklare hvorvidt mannen har gjort noe straffbart, sier Kindt.– Flere saker
– Men jeg kan bekrefte at PST har vært involvert i flere saker hvor norske borgere er blitt forsøkt rekruttert av Kina og kinesisk etterretning, for å spionere på vegne av dem.
Ifølge avsnittslederen er Kina villige til å bruke betydelige ressurser på rekruttering av spioner i Norge.
Avsnittsleder Kindt forteller at det i sikkerhetstjenestemiljøer brukes en metafor: At Russland er som en tornado, det er veldig stor ødeleggelse her og nå, og veldig synlig.
– Mens etterretningstrusselen fra Kina er litt som klimaendringene, den kommer veldig gradvis. Det er ikke så lett å oppdage etter hvert som det skjer, men skaden på sikt er potensielt katastrofal og irreversibel.
Det er særlig tre forhold Kina er spesielt interessert i tilknyttet Norge, ifølge PST:
- Avansert teknologi. Norge har ledende akademiske miljøer og teknologibedrifter som er relevant for Kina, særlig til å utvikle det kinesiske militæret.
- Kina ønsker også å kue og undertrykke politisk opposisjon. Alle personer som uttaler seg kritisk mot det kinesiske regimet i Norge er utsatt for kartlegging, men også i enkelte tilfeller trusler og press om ikke å uttale seg.
- De er interesserte i innsikt i å påvirke politiske prosesser som er relevant for Kina, som handelspolitikk, menneskerettigheter, energispørsmål og utenrikspolitikk.
Den kinesiske ambassaden i Norge har tidligere slått tilbake mot anklager om spionasje
– Nylig har det vært tilfeller hvor visse europeiske land har fabrikkert og hypet opp såkalte «kinesiske spionsaker» med formål om å bevisst sverte og baktale Kina. Vi er sterkt imot slike handlinger, skrev ambassaden til VG etter at en mann i 30-årene ble siktet for forsøk på spionasje til fordel for Kina.
Ulike måter å drive rekruttering
Kindt forteller at Kinas etterretning har ulike måter å rekruttere spioner på. Du kan eksempelvis få et jobbtilbud fra et tilsynelatende legitimt selskap via LinkedIn, med mål at du skal levere inn informasjon. Og så viser det seg at på andre siden så sitter det en etterretningsoffiser fra Kina som prøver å rekruttere deg.
– En annen kjent metode innenfor rekruttering av folk i akademia er at du kanskje kan få en forespørsel om å skrive en artikkel for en kinesisk tenketank mot relativt god betaling, for et påfølgende sponset besøk til Kina med mottagelse og litt påskjønnelse.
– Den type ting kan i utgangspunktet virke som et godt tilbud, men så er det en kinesisk etterretningsaktør som står bak.
Dette er den siktede
- Nordmannen i 30-årene har bygget opp et selskap som tilbyr rådgivning om internasjonale politiske forhold til offentlige og private institusjoner.
- Via et internasjonalt nettsted engasjerte han forskere og diplomater til å skrive om geopolitiske forhold. Minst 19 ulike personer skal ha påtatt seg oppdrag for ham.
- Mannen var ute etter analyser om militært samarbeid mellom vestlige land, Taiwan, teknologi, russiske atomvåpen, USA og EU.
- Mannen har i flere år hatt tilknytning til Arbeiderpartiet. Han ble medlem i 2010 og har verv i et lokallag sammen med sentrale politikere. Ap vil ikke kommentere etterforskningen.
- Politiet mener mannen har forsøkt å drive spionasje. Formelt er mannen siktet for brudd på straffelovens paragraf 122 og 126.
Den siktede nordmannen leverte i 2020 en doktorgrad ved Fudan-universitetet i Shanghai. Det har nær 7000 internasjonale studenter fra 120 land.
Ifølge Kindt er nordmenn som studerer i Kina en gruppe som kan være særlig utsatt for rekruttering.
– Tenker langsiktig
– Det er lettere for kinesiske etterretningstjenester å operere på hjemmebane. Der har de mer ressurser, mer virkemidler. Og kinesisk etterretning tenker langsiktig.
– Hvis du er en student som for eksempel studerer kinesisk språk i Beijing, er det ikke sikkert at du sitter på så mye sensitiv informasjon i dag. Men du er da en person som kanskje om fem år eller ti år sitter sentralt plassert i et norsk miljø.
Den spionsiktede mannen har bygget opp et selskap som tilbyr rådgivning om internasjonale politiske forhold til offentlige og private institusjoner.
Via et internasjonalt nettsted engasjerte han forskere og diplomater til å skrive om geopolitiske forhold. Minst 19 ulike personer skal ha påtatt seg oppdrag for ham, som VG tidligere har omtalt.
Tre akademikerne og en utenlandsk karrierediplomat skrev, leverte og fikk betalt for rapporter til den nå spionsiktede mannen.
Mennene har bakgrunn fra Storbritannia, Australia, USA og et afrikansk land. De forteller at de svarte på annonser for å skrive om geopolitikk på et globalt nettsted som formidler skriveoppdrag, blant annet til forskere og akademikere.
VG har sett annonser, dialogen med mannen og rapporter han fikk tilsendt.
Han var særlig opptatt av Sentral-Asia og Kina-relaterte spørsmål.
PST har vært tilbakeholdne med informasjon om mistankegrunnlaget mot den spionsiktede. Når VG stiller konkrete spørsmål om etterforskningen, gir derfor Kindt ingen kommentarer.
Som VG tidligere omtalt, har den spionsiktede bestilt rapporter om flere ulike temaer. VG spør derfor Kindt om noen av temaene spionsiktede har bestilt rapporter om, kan være av interesse for Kina.
Han svarer på generelt grunnlag:
EU og USAs mulige militære svar på Kinas aggresjon mot Taiwan– Taiwan er et område som de åpenbart er interessert i, sier avsnittsleder Kindt.
Geopolitikk og halvledere – viktige små brikker som brukes i datamaskiner og lages i Asia.– Ja, det vil også være innafor interessefeltet. Halvledere knytter seg igjen til dette som handler om kontroll over kritiske varer.
Gruvedrift på sjeldne jordarter i Sentral-Asia– Uten å kunne kommentere Sentral-Asia konkret så er det klart at Kina har en veldig dominans i markedet hvor det er sjeldne jordarter. At det er et interessefelt for dem, det er helt åpenbart.
– Hvis Norge skal åpne for mineralutvinning på havbunnen, så vil man kunne forvente kinesisk interesse også der. Det handler både om tilgangen på selve naturressursene, men også at det da vil utvikles avansert og verdensledende teknologi som Kina vil være interessert i å posisjonere seg for å få tilgang til.
– Uten å kommentere hvorvidt dette er et tema de jobber med konkret, så treffer det også interessefeltet deres.
Intern splid på regjeringsnivå om geopolitikk– Ja, all innsikt i interne uenigheter, interne konflikter er interessant. Hvem er det som sitter på den reelle beslutningsmyndigheten i regjering eller parti? Hvordan er det de politiske prosessene foregår? Dette er forhold som norske virksomheter kan betale norske PR-byråer mye penger for å få tilgang på. Det kan også være interessant for en etterretningstjeneste å vite.
– Er det grunn til å tro at det kommer flere arrestasjoner i Norge knyttet til spionasje?
– Jeg kan ikke kommentere hvorvidt det er andre pågående saker. Men vi vurderer at Kina vil forsøke å rekruttere flere norske borgere, og vi vet at de har hatt flere forsøk tidligere, sier Kindt.
– Hvis man skal forstå etterretningstrusselen bedre, er den pågående saken et godt eksempel?
– Jeg kan si at det er et eksempel på en sak hvor vi mener at en norsk borger har blitt forsøkt rekruttert av kinesisk etterretning.
– Han er en vi vurderer har forsøkt å spionere på Kina, og så vil rettssaken vise hvorvidt han er skyldig eller ikke.
PST har ikke ønsket å si noe om grunnlaget for siktelsen av mannen i 30-årene.
Mannens forsvarer Marius Dietrichson har kalt anklagen vag og lite håndgripelig.
– Det er en anklage som beskylder ham for ond vilje. Og for å være en kinesisk agent, men som aldri helt har klart det, har advokaten sagt til VG.
VG har gjentatte ganger kontaktet Dietrichson om innholdet i denne saken, uten å få svar.