PST mener loven hindrer arbeid mot radikalisering

Assisterende sjef i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Inga Bejer Engh er tydelig når hun snakker med NRK onsdag morgen:

– Vi ser at forebyggingsarbeidet vi driver med, blir stadig mer krevende. Det er en oppgave vi i PST, politi og sikkerhetstjeneste ikke klarer alene.

Og dagens lovverk for deling av informasjon på tvers av etater gjør arbeidet enda mer krevende, mener Engh.

– Så lenge jeg har jobbet som jurist, har taushetspliktreglene vært en hodepine. Reglene gjør det vanskeligere når flere sektorer skal samarbeide for å motarbeide radikalisering og ekstremisme, sier Engh til NRK.

Hun sier PST nå er særlig bekymret for to grupper: unge og psykisk syke.

– Det er også grunnen til at vi går så tydelig ut med dette nå.

Flere aksjoner rettet mot unge

Den 13. juni i år gjennomførte PST en koordinert aksjon mot ungdom over hele landet. Tenåringene som fikk besøk av sivile PST-ansatte, skal blant annet ha oppfordret til terror og drap på homofile.

PST hadde lenge fulgt med på det de mener er et nettverk som sprer høyreekstreme ytringer og propaganda på nett.

Nettverket bestod av ungdom ned i 12-års alder og unge voksne i midten av 20-årene.

I en e-post til NRK informerer PST om at de skal ha flere slike samtaler i tiden som kommer.

– Operasjonen ble gjennomført i juni, men pågår fortsatt, skriver Engh i en e-post til NRK.

PST sier de så langt vurderer operasjonen som vellykket.

– En av våre mål var å hjelpe ungdommene ut av en fase som senere kunne skape store problemer for dem. PST skulle være en del av en løsning, og i flere tilfeller ser vi at de forstod alvoret og trakk seg ut av de digitale nettverkene, sier Engh.

Andre unge de snakket med skal de fortsette å følge opp i tiden som kommer.

– Vi kommer til å ha flere samtaler med radikaliserte mindreårige vi er bekymret for, skriver Engh.

I forbindelse med aksjonen kunne NRKs lesere stille PST spørsmål om radikalisering av unge. Spørsmålene og svar fra PST kan du lese her.

Vil gjøre som Danmark

Engh understreker at taushetsplikten mellom for eksempel fastlege, psykolog, skole og Nav er der for å ivareta personvernet. Samtidig sier hun at dagens lovverk ofte kan sette en stopper for godt samarbeid.

– Hvis helsevesenet er bekymret, barnevernet er bekymret og skolen er bekymret, så får de i en del tilfeller ikke delt informasjon seg imellom, sier Engh.

Hun mener Norge bør se til Danmark for gode løsninger.

– Der har de strukturer som gjør det mulig for instanser å dele informasjon i tilfeller hvor man er bekymret for radikalisering.

– Har ikke vedkommende da lenger rett på personvern?

– Da bør kanskje personvernet kanskje veies opp mot andre hensyn, svarer Engh.

– Reglene er ikke gode nok

Diskusjonen rundt deling av informasjon i slike tilfeller har vært aktuell i mange år.

Engh er likevel optimistisk til at reglene nå kan endres, og peker på at regjeringen selv ba om råd og etablerte Ekstremismekommisjonen for to år siden.

Kommisjonen leverte sin rapport til regjeringen i mars.

De kom da med 40 anbefalinger for hvordan Norge bedre kan forebygge radikalisering og fremvekst av ekstremisme.

Rapporten pekte på flere årsaker til at problemet ikke håndteres godt nok. En av svakhetene var manglende samarbeid.

Kommisjonen gikk gjennom tjue enkeltsaker knyttet til alvorlig voldelig ekstremisme. I samtlige saker hadde personene vært i kontakt med tjenesteapparatet, uten at instansene snakket sammen.

– Kommisjonen kom med tydelige anbefalinger på at man, innenfor visse rammer der man har et fast samarbeid, bør kunne dele mer informasjon, sier Engh.

– Og da er det på en måte en anerkjennelse av at de reglene vi har i dag, ikke er gode nok.