Professor ut mot lokale forhandlinger: – Ingen tar ansvar

Unio og Akademikerne lever i en fantasiverden, mener professor og viser til egen reallønnsnedgang.

MISFORNØYD: Professor Bent Sofus Tranøy er ikke fornøyd med egen lønnsutvikling de siste årene. Systemet med lokale oppgjør har ikke gitt ham noen forklaring på hvorfor han har fått mindre enn frontfaget, sier han. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Jeg hadde støttet saken hvis jeg hadde hatt tro på at de lokale systemene fungerer, men ut ifra mine erfaringer hadde det vært greit å gi det meste sentralt, sier professor Bent Sofus Tranøy ved Høgskolen i Innlandet.

Akademikerne og Unio har vært i streik, men etter tvungen lønnsnemnd søndag er Akademikerne-streiken over. Unio-streiken fortsetter, og forbundet tar ut ytterligere 1.736 medlemmer i streik mandag morgen.

Hvordan lønnspotten skal fordeles, har vært blant stridsspørsmålene.

Staten ønsker å samle oppgjøret i én sentral avtale. Slik skal man sikre lik lønn for likt arbeid.

Unio og Akademikerne kjemper for å beholde dagens ordning, der alle lønnstillegg fordeles ved den enkelte virksomhet. Det åpner for individuelle tillegg. Gjennom lokale oppgjør skal innsats, kompetanse og utdanning kunne premieres.

– Akademikerne og Unio lever i en fantasiverden der de tror at det systemet vi har nå, belønner innsats. Systemet er så kaotisk og lite treffsikkert at det ikke er noen grunn til å tro at det ser forskjell på god og dårlig innsats, sier Tranøy.

Han er selv medlem av Forskerforbundet, det tredje største medlemsforbundet i Unio.

Ingen garanti

Professoren er kritisk til det han kaller mangel på transparens og ansvarlighet i de lokale forhandlingene. Tranøy forklarer prosessen:

Man fremmer sine lønnskrav til nærmeste leder på instituttet. Instituttlederen gjør sin vurdering av hva den ansatte burde få og spiller dette videre til lederen på fakultetet, dekanus.

Dekanus bestemmer deretter det vedkommende mener er en passende lønnsøkning og sender det videre til HR og fagforening. Om fagforeningen reagerer, kan de forsøke å «redde» deg.

– Men det er det jo ingen garanti for. De har ikke anledning til å bruke masse tid på hvert enkelt menneske.

– Et system helt uten transparens

Selv er Tranøy misfornøyd med egen lønnsutvikling de siste årene.

Professoren presiserer at han «har svært god lønn, etter mange års innsats». Samtidig skjønner han ikke hvorfor han flere år på rad er blitt avspist med mindre enn frontfagetfrontfagetFrontfagsmodellen skal sikre at lønningene i Norge ikke over tid blir mye høyere enn hos Norges konkurrenter i utlandet, slik at konkurranseevnen svekkes. Det går ut på at industrien er de første til å forhandle om lønn, og at dette legger føringer for oppgjørene i resten av økonomien. . Han mener han har levert på høgskolens lønnskriterier.

SÅRBART: I perioder med høy inflasjon er det ifølge Tranøy skumlere å gjøre mer lokalt. For dårlige oppgjør vil kunne ha større effekt på kjøpekraften. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Professoren har bedt om en begrunnelse, men har ikke opplevd å få noen forklaring.

– Min nærmeste leder sier at «jeg spilte deg inn med et godt tillegg». Hva som har skjedd lenger ut i prosessen, får man ikke vite. Det er et system helt uten transparens, der alle kan skylde på alle.

– Hva mener du bør endres?

– Konfidensialiteten bør fjernes, slik at man kan få vite om man er blitt prioritert eller ikke, og hvorfor. Det må tilføres en ansvarlighet overfor lederne. Fagforeningene snakker om fine prinsipper, og at de kjemper for at «de beste hodene» forblir i akademia. Men man kan ikke ha prinsipper når ingen tar ansvar.

Tranøy mener problemene ved lokale oppgjør blir ekstra synlige i tider med høy prisvekst.

– Med prisvekst på fem eller seks prosent er det skumlere å gjøre mer lokalt, kontra to-tre prosent. Da vil et dårlig oppgjør kunne ha mye større effekt på kjøpekraften, og man risikerer at veldig store grupper kan få en reallønnsnedgang som svir.

Arbeidsgivers ansvar

Unio har bedt om å få spørsmål til denne saken på e-post. Forhandlingssjef Jorunn Solgaard i Forskerforbundet svarer via kommunikasjonsavdelingen.

Hun skriver at alle virksomhetene i staten skal ha en lokal lønnspolitikk som alle ansatte skal kjenne til. Kriteriene for å få individuelle tillegg skal være godt kjent for alle.

Solgaard skriver at én av grunnene til at Unio ønsket å flytte forhandlingene til de lokale partene var at de hadde konstatert, over flere år, at medlemmer med høyere utdanning ikke fikk frontfaget i lønnsoppgjøret.

– I Unios lønnspolitikk ligger det klart at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal lønne seg.

Dersom en ansatt ikke når opp i de lokale forhandlingene, er det arbeidsgivers ansvar å gi en begrunnelse, understreker Solgaard.

Forhandlingssjefen legger til at det ikke er vanlig med stor grad av individuelle tillegg. I fjor ga ni av ti virksomheter alt eller store deler av oppgjøret i generelle tillegg, opplyser hun.