Professor om Kongsbergs bonusordning: – Et veldig godt argument

NHH-professor Karin S. Thorburn mener det blir feil av Kongsberg-styret å endre ledelsens bonuser bare fordi staten ønsker det.

GODT BETALT: Karin S. Thorburn er finansprofessor ved NHH, og Adjunct Full Professor of Finance ved The Wharton School of University of Pennsylvania i USA. Hun var også Norges best betalte professor i 2023, ifølge nettavisen Khrono. Foto: Marit Hommedal

Thorburn er professor i finans og har ekspertise på lederlønninger.

Hun mener Kongsberg Gruppens styreleder Eivind Reiten har et poeng når han sier at lavere bonus og høyere fastlønn er det «motsatte av moderasjon».

– Vi finansøkonomer vil ofte tenke, basert på økonomisk teori, at ledere har større incentiver når de har egne penger på spill og merker dårligere resultater på lommeboken. Hvis du får økt fastlønn, blir du betalt litt mer som en statsbyråkrat, sier Thorburn til E24.

Kongsberg Gruppen har valgt å trosse regjeringens bonuskutt. Staten eier drøyt halvparten av det børsnoterte forsvars- og teknologikonsernet.

Konsernet beholder lederbonuser på opptil 50 prosent av grunnlønn i 2024, og har ingen planer om endringer i 2025, ifølge styreleder Reiten. Det er dobbelt så høyt som bonus-taket i statens nye retningslinjer for lederlønn i statseide selskaper, som trådte i kraft i år.

– Et veldig godt argument

Ifølge Reiten er alternativet til dagens bonusnivå å kompensere lederne med høyere fastlønn, slik Equinor og Telenor har gjort etter at de nye føringene fra staten kom. Reiten mener det er «feil ved å gå».

– Vi vil betale godt når lederne leverer gode resultater, og at de merker det på lønningsposen når selskapet tjener dårligere, sier Reiten til E24.

Ifølge professor Thorburn er det lettere å tåle høye lederlønninger når det går bra for selskapet.

– Det skaper mer friksjon hvis selskapet går dårlig og ledelsen likevel får høy lønn. Så det synes jeg er et veldig godt argument, hvis bonusene er knyttet til at det går bra for selskapet, sier hun.

VIL SLÅSS: Kongsberg-styreleder Eivind Reiten er tidligere konsernsjef i Hydro, og fiskeriminister og olje- og energiminister for Senterpartiet. – Vi kommer til å slåss for det lønnssystemet vi mener tjener selskapet, sier han til E24. Foto: Heiko Junge / NTB

Det bør «ikke være automatikk i at redusert bonusramme medfører økning i fastlønnen», ifølge retningslinjene.

– Er det en naiv tanke å tro at børsnoterte selskaper skal kutte bonuser uten å gi høyere fastlønn?

– Kvaliteten på ledelsen er viktig. Særlig i bransjer der det er stor konkurranse om talent. Hvis du betaler lite, får du ofte det du betaler for. Det er ikke bra for noen eiere. Også som skattebetaler, er det dumt hvis verdier blir ødelagt av dårlige ledere, sier Thorburn.

– Jeg går ut fra at styrene i Equinor og Telenor også har resonnert seg frem til at høyere fastlønn tjener selskapene, så det er ikke sikkert det har gått automatikk i det.

– Feil å innføre en annen ordning

De nye retningslinjene ble drevet frem i 2022 av tidligere næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Én av endringene var at maksimal oppnåelig bonus ble halvert fra 50 til 25 prosent.

Statssekretær Tore O. Sandvik (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) sier i en skriftlig uttalelse til E24 at det fortsatt er et «sentralt poeng» for regjeringen å redusere maksimale oppnåelige bonus.

På Kongsberg Gruppens generalforsamling 7. mai stemte NFD for selskapets lønnsrapport for 2023lønnsrapport for 2023Lønnsrapporten til Kongsberg Gruppen viser ledelsens faktiske godtgjørelse i fjor, og at taket for bonusene blir det samme også 2024.. Samtidig la NFD inn en merknad om at de forventer endringer i 2025, når konsernet skal legge frem nye retningslinjer for lederlønn.

– I vår stemmeforklaring på årets generalforsamling i Kongsberg Gruppen var vi tydelige på at vi forventer at styrets reviderte retningslinjer imøtekommer statens forventninger, sier Sandvik.

REGJERINGEN: Statssekretær Tore O. Sandvik (Ap) skriver til E24 at regjeringen er «opptatt av å bevare og å styrke den norske arbeidslivsmodellen som blant annet bygger på en kultur og tradisjon for høy tillit i befolkningen og relativt små lønnsforskjeller.» Foto: Frode Hansen / VG

Professor Thorburn understreker at Kongsberg-styret har et ansvar for alle aksjonærene i selskapet, og ikke skal favorisere staten.

– Hvis Kongsberg-styret har vurdert at denne bonusordningen tjener selskapet, er det feil av styret å innføre en annen ordning bare fordi en stor eier ønsker det, sier hun.

– Det er urealistisk å tro at en stor eier kan bestemme alene. Man må se på de nye retningslinjene som ønsker fra staten som stor eier, men styret har det øverste ansvaret for selskapet.

Det samme gjelder uavhengig av om største eier er staten, Aker eller et PE-fondPE-fondPrivate equity (PE) er et samlebegrep for fond og investeringsselskap som investerer i ikke-børsnoterte bedrifter., ifølge Thorburn.

– I et 100 prosent statseid selskap kunne man valgt å sette prinsipper over maksimering av verdier, det blir et politisk spørsmål. Det er når du har private penger inne i samme børsnoterte selskap at konflikten oppstår, sier hun.

– I mange land er rettssystemet opptatt av at styret må beskytte de små eierne. De store kan alltid ta seg av sine egne interesser.

GIKK HARDT UT: Tidligere næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) gjorde moderasjon i lederlønninger og -bonuser til ett av sine prestisjeprosjekt. Nå er han helseminister, mens partikollega Cecilie Myrseth har tatt over nærings- og fiskeridepartementet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Kan bytte ut styret

Da Vestre lanserte de nye retningslinjene i 2022, truet han med å kaste styremedlemmer som ikke fulgte opp.

– Staten kan ta diskusjoner med styret, og de kan bytte ut styret. Det blir et politisk spørsmål hvor viktig de nye retningslinjene er, sier Thorburn.

– Er det realistisk å kaste styret i et selskap som går veldig bra på børs?

– Det er mange faktorer som gjør at et selskap stiger på børsen. Kongsberg har ikke steget over 90 prosent i år bare fordi styremedlemmene er flinke. Det handler om mange faktorer, som geopolitisk uro, krigen i Ukraina, og etterspørsel etter våpen. Alle forventningene prises inn i aksjen.

– Kunne litt dårligere ledere med mindre lønn styrt selskapet omtrent like bra?

– Det kan man ikke utelukke. Det handler om både hell og skikkelighet. På generelt grunnlag tenker styret fremoverrettet: de prøver å få den ledelsen som er best for selskapet fremover. Hvis man kan spare et par millioner på dårligere ledelse, høres ikke det ut som en god idé for eierne.