Politiets tillit: – Nå peker alle pilene i feil retning

– Vi sier ofte at vi har høy tillit til politiet i Norge når vi sammenligner med andre land, men nå peker alle pilene i feil retning.

Det sier Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund, til VG.

– Bemanningen går ned samtidig som at oppklaringsprosentenProsentandelen av kriminalsaker som politiet klarer å løse. synker. Anmeldelsene øker og henleggelseneNår politiet bestemmer seg for å ikke fortsette etterforskningen av en sak, ofte fordi det ikke er nok bevis. øker. Det svekker tilliten til politiet, og vi må snakke om det før det bikker over, legger hun til.

– Oppsiktsvekkende tall

I en ny undersøkelse har Politiets Fellesforbund for første gang sett på folks tillit til politiet.

77 prosent av de som svarte sier at de ikke har tillit til at politiet har nok ressurser til å forebygge og bekjempe kriminalitet.

– Det er oppsiktsvekkende tall, sier Skatvold.

Politiets Felleforbunds tillitsundersøkelse

• Politiets Fellesforbund har gjennomført en spørreundersøkelse blant et landsrepresentativt utvalg av den norske befolkningen over 18 år.
• 1039 personer deltok i undersøkelsen.
• 77 prosent svarer at de ikke har tillit til at politiet har nok ressurser til å forebygge og bekjempe kriminalitet.
• 72 prosent svarer at de ikke opplever at politiet har blitt mer synlig og tilgjengelig i sitt lokalmiljø de siste årene.
• 42 prosent svarer at de er bekymret for at seg selv eller sine nærmeste kan utsettes for kriminalitet.

Det er de som har vært i kontakt med politiet som har svekket tillit til dem, hevder forbundslederen.

– Ofte fordi de har en høyere forventning til hva politiet skal gjøre med deres sak enn politiet har mulighet til.

– Urovekkende

Skatvold trekker frem at det har vært «en urovekkende kriminalitetsutvikling, både innenfor digital krim, økonomisk krim og ungdomskrim».

Natt til forrige lørdag ble to menn i 20-årene utsatt for vold på grunn av sin seksuelle legning.

Under årets Norway Cup-turnering, ble det meldt om at flere yngre var utsatt for ran, truet med kniv eller utsatt for vold.

<-Unn Alma Skatvold

Leder i Politiets Fellesforbund

Begge hendelsene skjedde i Oslo. Skatvold sier at det er hendelser på disse områdene som får størst fokus i media.

– Men vi ser at kriminalitetsutviklingen er veldig urovekkende ellers i landet også. Agder har for eksempel størst økning i ungdomskriminalitet. Mediedekningen bidrar til å påvirke trygghetsfølelsen rundt om i landet.

Les også: Knivstikking på Tjuvholmen: Siktede knyttes også til ran av Norway Cup-deltager

– Synlig politi er viktig

72 prosent av de som svarte på undersøkelsen, svarer at de ikke opplever at politiet har blitt mer synlig og tilgjengelig i sitt lokalmiljø de siste årene.

Statssekretær Sigve Bolstad (Sp) svarer på vegne av justis- og beredskapsdepartementet.

– Et synlig politi er viktig for regjeringen. Vi vil ha politiet ut av bilene og ut på gatene. At politiet er til stede i lokalsamfunn og nabolag er viktig for forebygging av ungdomskriminalitet, sier Bolstad.

Han viser til at det har kommet et nabolagspolitiPoliti som jobber spesifikt i et lokalsamfunn for å være nærmere innbyggerne og for å forebygge kriminalitet. på Grønland, en politipost på Tøyen og et nytt tjenestested på Mortensrud, samt andre steder i landet.

KNIVANGREP: Natt til forrige lørdag ble to menn utsatt for vold på Tjuvholmen i Oslo. Foto: Adnan Ayanle / PSP

– Når vi snakker om mer synlig og tilgjengelig politi, mener regjeringen at det handler om antall tjenestesteder. Det er vi sterkt uenige i, sier Skatvold.

Hun trekker frem at det ikke er flere bygg man trenger, men flere folk på jobb. Videre mener hun at det trengs mindre politisk detaljstyring når det gjelder hvordan ressursene til politiet skal brukes.

– Handler om å ikke lure folk

Før sommeren økte regjeringen bevilgningene til politiet med 1,6 milliarder kroner i årets reviderte budsjett. Det var én milliard mer enn tidligere varslet.

– Med denne styrkingen gjennomfører vi et kraftløft for norsk politi som gjør at de kan ansette enda flere politifolk og styrke det gode arbeidet som politiet allerede gjør i dag, sier Bolstad.

Midlene fordeles nå ut til politidistriktene og særorganene som Kripos.

– Politidirektøren og politimesterne har ansvaret for å fordele midlene slik at vi får mest mulig politikraft for pengene. Det er politiet selv som vet best hvor skoen trykker. Politidirektøren har blant annet uttalt at en vesentlig del av midlene som skal gå til å ansette flere, sier statssekretæren.

<-Sigve Bolstad (Sp)

Statssekretær for justis- og beredskapsminister

Skatvold sier at økningen av midler er et godt signal og en god start.

– Men når du bryter ned tallene, så er det budsjettet politiet fikk i utgangspunktet helt feildimensjonert på grunn av dyrtiden, krigen i Ukraina og utviklingen vi har sett i det siste, sier Skatvold.

Store deler av budsjettet går også til å dekke underskuddene fra tidligere og til å komme seg opp på det nivået de var på før nedbemanningene de to siste årene, hevder Skatvold.

– Det handler om å ikke lure folk til å tro at de nå får en økning i polititjenester tilsvarende 1,6 milliarder, fordi det får de ikke. Det vi fortsatt være store utfordringer med å levere det som befolkningen forventer de neste årene. Og det vil fort ha innvirkning på tilliten til politiet.

Stilles nye krav

På spørsmålet om hva som kreves for å få trenden til å snu, svarer politidirektør Benedicte Bjørnland, at tilliten til politiet har ligget på et høyt nivå gjennom mange år.

Hun viser blant annet til politiets innbyggerundersøkelse, hvor 87 prosent oppgir at de føler seg trygge.

– Det er viktig at vi ikke tar denne tilliten for gitt. Åpenhet rundt hvordan vi utøver vår myndighet på vegne av fellesskapet er et av de viktigste tiltakene for å opprettholde og bygge tillit over tid.

<-Benedicte Bjørnland

Politidirektør

Politidirektøren etterlyser dermed mer ressurser:

– Selv om politiet har fått økte bevilgninger, vil det alltid være slik at vi kunne gjort enda mer dersom vi hadde hatt mer ressurser, sier Bjørnland.

– Vi står overfor mer alvorlig kriminalitet, og politiet må tilpasses et nytt trusselbilde i en ny sikkerhetspolitisk tid. Det stiller nye krav og forventninger til oss.

Les også: Politiet om ungdomskriminaliteten: – Vi sliter