Politiets rus-pensum får strykkarakter – vil fortsatt undervise det til høsten

– UH-loven stiller krav til en kvalitet i høyskolesektoren. Det vi ser er at dette emnet ikke har et pensum som har den kvaliteten, sier førsteamanuensis Hilgunn Olsen ved KRUS til NRK.

– Det er for akademisk lavt nivå til at man bør gi studiepoeng, legger hun til.

Aldri før har valgfaget «Rusmidler og doping – kunnskap og praktisk arbeid» blitt gjenstand for en såkalt fagfellevurdering.

Faget gir politistudenter 7,5 studiepoeng ved bestått eksamen, og undervises hovedsakelig på nett, ifølge nettsidene til Politihøgskolen (PHS).

I begynnelsen av juni leverte et utvalg sin rapport til PHS. NRK har fått innsyn i rapporten.

Men til tross for at et enstemmig utvalg mener pensumet er for dårlig, sier rektor Nina Skarpenes til NRK at pensumet og faget vil bestå for politistudentene som har valgt seg det til høsten.

– Studiet tilbys også til høsten, men vil bli utviklet parallelt. Nøyaktig hvordan dette skal gjøres, har vi ikke mulighet til å svare på nå, skriver Skarpenes i en e-post gjennom kommunikasjonsenheten i PHS.

Dagbladet omtalte fagfellevurderingen først.

– Høres uklokt ut

Utvalget mener altså at pensumlitteraturen er av for dårlig kvalitet. De mener også at faget burde legge opp til mer kritisk refleksjon og diskusjon rundt maktbruk mot borgere, enn det det gjør i dag.

Mye av pensum består av teknikken «Tegn og symptomer», som brukes av politiet til å vurdere om en person er påvirket av rusmidler.

Førsteamanuensis Olsen sier teknikken ikke framstår vitenskapelig, og sier at å bruke teknikken er å bruke makt.

Hun sier det «høres uklokt ut» å fortsette undervisningen i faget til høsten, uten å gjøre større endringer i pensum.

– Kunnskapen de får har mest for seg i trafikken, for å få en indikasjon på beruselse, slik at de kan ta videre skritt for å avdekke hvorvidt dette er tilfelle. Men problemet med å bruke metoden hvor som helst ellers er at det neppe er tilfeldig hvem som utsettes for testen, sier hun til NRK.

Metoden kom til Norge gjennom en politimann som tok kurs i en lignende teknikk i USA, ifølge Rolleforståelsesutvalgets rapport.

Utvalget gransket bindingene mellom politiet og interesseorganisasjonen NNF, tidligere kjent som NNPF. PHS' bindinger til organisasjonen var en stor del av utvalgets rapport.

Teknikken ble undervist i både på Politihøgskolen og NNF. Kurset var obligatorisk på PHS fram til 2015.

– Politiet utøver makt. Med det følger mye etiske vurderinger, som politistudenter har i andre fag. Men vi etterlyser at det også knyttes inn her, for de lærer om bruk av maktmidler, sier Olsen.

– Det er litt skummelt å ha all den tegn og symptomer-kunnskapen der ute uten refleksjonene rundt bruken av det i et etisk perspektiv. For dette har det ikke vært god nok opplæring om.

I den ferske rapporten til Rushåndhevingsutvalget, foreslås det imidlertid å lovregulere metoden, fordi den anses som lite inngripende.

– Synd det er funnet ut i etterkant

De aller fleste som har utdannet seg til politi har tatt kurset, ifølge rapporten til Rolleforståelsesutvalget.

Leder Alexander Stokkedal i PF Politistudentene håper også at kurset endres så det møter kravene som stilles i loven.

– Det er synd at det blir funnet ut i etterkant av at mange har tatt utdanningen. Men det er jo bra at det blir sett på av eksterne og interne, og at vi får utvikla innholdet i deler av utdanninga så det i fremtiden oppfyller kravene, sier Stokkedal til NRK.

Han påpeker også at politistudentene diskuterer maktbruk i flere andre emner gjennom studieløpet.

Selv valgte han faget som andreårsstudent på PHS, og synes han har fått utbytte av det senere.

– Det er jo en grunn til at mange tar det faget. Man kan oppleve at de timene man har som en del av bachelorløpet i forhold til rusmidler og doping er veldig lite. Men hvis kunnskapen ikke er oppdatert eller vitenskapelig nok, er det viktig at det blir endret i fremtiden.

Rektor Skarpenes skriver hun mener konklusjonen og vurderingene til utvalget er viktige å ha med seg.

– Politiets arbeid på rusfeltet har tidligere i stor grad vært basert på erfaringskunnskap. Som høgskole har vi et ansvar for å benytte både erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap der det finnes. Vi vil gå grundig gjennom vurderingene til høsten og legge disse til grunn i videreutviklingen av studiet.