Politiet: – Vi har oversikt, men ikke kontroll

– Det er farlig å si at vi har kontroll, men vi har i hvert fall oversikt, sier Olav Verpe, avsnittsleder ved seksjon for kriminalitetsforebygging i enhet Øst i Oslo.

Det var bare én av flere dystre meldinger som oslopolitiet ga til statsminister Jonas Gahr Støre om den alvorlige ungdomskriminaliteten som VG har skrevet om de siste ukene.

Torsdag troppet han opp på Stovner politistasjon, sammen med arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, for å bli briefet om hvorfor det er så vanskelig å løse den stadig mer voldelige ungdomskriminaliteten.

FÅ SOM GJØR MYE: Gruppen med unge kriminelle er ikke stor, men kan gjøre stor skade både på enkeltpersoner og lokalmiljø, forklarte Oslos politimester Ida Melbo Øystese. Foto: Nina Rangøy / VG / VG

Det var et topptungt møte som tegnet opp en krevende arbeidshverdag for politiet, og skremmende dager for ofrene til en liten gruppe ungdommer som begår mye og alvorlig kriminalitet.

Politimester Ida Melbo Øystese leverte tall som burde bekymre:

– I fjor ble det registrert det høyeste antallet straffbare forhold begått av barn og unge under 18 år siden 2009. Mer enn en tredjedel av disse forholdene ble begått av barn under 15 år. Og vi er bekymret over at vi har en økning av ran med unge mistenkte med 77 saker så langt i år. Det er 57 prosent flere enn samme periode i fjor, sa hun.

– Det er et fåtall barn og unge som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet mot andre barn og unge. Før sommeren gikk vi gjennom de om lag 50 ungdommene som har begått mer enn 10 lovbrudd i 2023. Vi går nå nøye gjennom disse sakene og ser om vi har gjort alt vi som kan gjøres, sa hun, men la til:

RANET: I løpet av Norway Cup i sommer ble en femtenårig deltager ranet av seks ungdommer i Oslo sentrum. Foto: Gisle Oddstad / VG

– Politiet har få virkemidler mot de kriminelle som er under 15 år. Og vi sliter med å finne plasser i ungdomsfengslene. Det er fullt. Og vi sliter med at barnevernet ikke har et tilbud som gir et effektivt samfunnsvern. Da får vi situasjoner hvor både en 17-åring og en 14-åring som raner en ungdom på tirsdag er tilbake i nabolaget på torsdag. Det skaper selvfølgelig frykt hos barn og foreldre, sa politimesteren.

Konsekvensene for ofrene til disse unge kriminelle er alvorlige.

– I vinter hadde vi flere familier i vårt politidistrikt som måtte flytte. For vi greide ikke å beskytte dem fra en ungdom som var under 15 år med stor voldskapasitet.

– Det at dere er her i dag tar vi som et tegn på at dere deler vår bekymring, og at vi sammen må finne noen gode løsninger. Vi er bekymret for at vold med unge mistenkte stabiliserer seg på et høyt nivå, sa Øystese.

MINDREÅRIGE: Lørdag forrige helg ble to menn knivstukket på Tjuvholmen i Oslo av fire mindreårige. Foto: Adnan Ayanle / PSP

– Denne gruppen unge kriminelle som politidirektøren snakket om, er en gruppe som blir stadig større. Og de er unge, kanskje ikke mer enn 13–14 år, som gjør veldig alvorlig kriminalitet: Det er ran, frihetsberøvelse og trusler med kniv. Det er en liten gruppe, men overfor disse klarer vi ikke til fulle å beskytte borgerne våre, sa seksjonsleder for den kriminalitetsforebyggende seksjonen i Enhet Øst i Oslo.

– Har du anslag på hvor mange det er? spurte Gahr Støre.

Politidirektør Marie Benedicte Bjørnland skjøt inn:

– Det er snakk om 212 ungdommer i hele landet. De er 2 prosent av alle gjerningsmennene, men står for 18 prosent av forholdene. Det er en liten gruppe som bør være håndterbar, hvis vi alle jobber sammen.

Det er flere faktorer som gjør at noen ungdommer ender med å utøve alvorlig kriminalitet, forklarte Finanger:

– Vi ser at ungdom i vårt område er ofre for flere risikofaktorer: trangboddhet, arbeidsløshet, kriminelle nettverk som rekrutterer unge, vold i nære relasjoner og en æreskultur. I tillegg er sosiale medier blitt en arena fullstendig fri for voksenkontroll og begrensninger, sa Finanger.

– BØR VÆRE HÅNDTERBAR: Det mener politidirektøren om utfordringen de har med de 212 gjengarene blant ungdomskriminelle. Foto: Nina Rangøy / VG / VG

Nå lover statsministeren og Brenna en ny løsning for de unge kriminelle.

– Vi er ganske sikre på at vi kommer til å trenge en type tilbud som håndterer denne gruppen på en forsvarlig måte, i tråd med hva som er Norge som rettsstat, sa Jonas Gahr Støre etterpå, og fortsatte:

– Vi trenger et sterkt barnevern, og vi trenger et sterkt politi. Men vi må ha et eller annet imellom fengsel og barnevernsinstitusjon som fjerner den trusselen som disse unge menneskene under den kriminelle lavalder representerer. Vi har satt dyktige fagfolk i arbeid for å finne ut hvordan dette skal gjøres.

– Hva med andre tiltak, som å senke den kriminelle lavalder?

– Nei, det har ikke vi på blokka. Jeg har ikke hørt faglige argumenter for det.

NYTT TILBUD: Noe imellom politi og barnevern. Hva er ennå i tåka. Men noe skal det bli, lover Tonje Brenna og Jonas Gahr Støre. Foto: Nina Rangøy / VG / VG

– Er dette en utvikling som har kommet bakpå dere?

– Nei, det er ikke overraskende, sa arbeids- og inkluderingsminister Brenna:

– Det har ikke kommet bakpå oss. Men det er en endring. For ti år siden tror jeg ikke vi ville stått her og diskutert den aldersgruppen med dette alvoret. Men det er viktig å minne om at dette er noen ganske få som klarer å gjøre utrolig mye skade, rett og slett fordi de skaper veldig stor utrygghet i ungdomsmiljøene og i foreldregrupper.

Når det nye tilbudet skal starte, er ennå ikke sikkert. Men fra 1. september trer noen ting i kraft:

– Da introduseres det et raskere straffespor for unge lovbrytere, fordi rask reaksjon er viktig. Du skal ikke gå rundt i uker og måneder uten å få konsekvenser for det som du har gjort, sa Brenna.