Plastklips fra sprenging funnet 140 kilometer unna undersjøisk tunnel

Flere høye pip.

Så smeller det.

Lyden av 500 kilo dynamitt som detonerer høres og kjennes fra langt hold.

• Se video av sprengingen her.

Funn av plastklips

Det bygges en undersjøisk tunnel nord for Stavanger til sør for Haugesund.

Den er 26,7 kilometer lang og blir med det verdens lengste undersjøiske tunnel. Den blir også verdens dypeste med en bilvei på nesten 400 meter under havoverflaten.

Rogfast heter prosjektet.

Et enormt prosjekt. Men etter all sprengingen har folk rapportert om funn av rosa plastklips som brukes for å koble ledninger til dynamitten.

Det er over seks år siden de første dynamittsalvene gikk av. Nå har plastklipsene trolig spredt seg langt med havstrømmen.

I fjor ble de funnet 54 kilometer fra tunnelen.

Nå er de funnet på Fitjar. Det er 14 mil unna tunnelen.

14 mil er også avstanden mellom Oslo og Elverum i bil.

• Torbjørn Nilsen fant 25–30 plastklips fra Rogfast på én søndag. – Aldri sett før.

Blir dumpet i sjøen

Arve Jåtun er prosjektleder for marin forsøpling i Jæren Friluftsråd. Han sier de har plukket opp rundt 50 av disse plastklipsene langs Jærkysten og fjordene i Ryfylke.

– Det negative er at dette er plastmateriale. Det er ikke bærekraftig å ha plast i naturen, sier han.

For å fyre av dynamitten er det brukt koblingsklips i plast. Disse plasthylsene er om lag tre centimeter lange.

Når tunnelgangene sprenges blir disse plastklipsene sammen med den sprengte steinen frakta ut av tunnelene i lastebil. Så blir alt sammen dumpet på havbunnen.

Naturvernforbundet: – Skuffet

Daglig leder i Naturvernforbundet Rogaland, Erik Thoring, er skuffet over Statens vegvesen.

– Det har blitt plukket opp mange hundre plastklips på kysten av Karmøy. Dette har pågått over lang tid, hvilket tyder på at Vegvesenet ikke har endret sin praksis, sier han.

Thoring minner om at problematikken knyttet til plastforurensningen også var knyttet til Ryfast-prosjektet.

• Under byggingen av tunnelprosjektene Ryfast og T-forbindelsen i Rogaland har fjordene vært fulle av plastrester. Brukte 11 millioner kroner på opprydding.

– Vi trodde at Vegvesenet hadde tatt lærdom av tidligere erfaring, sier han.

Vegvesenet har innført ryddeaksjoner

Prosjektsjef for Rogfast i Statens vegvesen, Oddvar Kaarmo, sier de har gått i gang med ryddeaksjoner.

– Etter hvert som vi får data fra ryddeaksjonene får vi også et grunnlag for å vurdere hvor stor problemstillingen er, sier han.

En gang i måneden blir ryddeaksjonene gjennomført. Og om sommeren, to ganger i måneden.

Vegvesenet skal bruke 1 million kroner i år på å finne plastbitene. De skal lete i de nærliggende områdene av tunnelen.

– Det er nok ikke sikkert at alle plastbitene som finnes på Vestlandet har sitt opphav fra Rogfast. Det er også andre som har aktivitet nært til sjø, sier Kaarmo.

– Fortvilende

Kari Vestbø er medlem av samferdselsutvalget i Rogaland.

Hun sier saken er fortvilende.

– Vi kan ikke bare fortsette å se på at dette problemet øker, sier hun.

Vestbø mener noen med myndighet må gjøre noe for å fikse opp i problemet.

– Det er bra at Vegvesenet setter av de ressursene som trengs. Men utfordringen er at de bare finner svært lite av det som faktisk er i sjøen. Vi har ikke sjans til å finne alt, sier hun.

Utslippet er innenfor grensene

– All plast er et problem, sier Kirsten Kristiansen, fagleder for forurensning hos Statsforvalteren i Rogaland.

Vegvesenet har fått lov til å bruke plastklipsene. Men de må hindre at for mange av plastklipsene blir frakta rundt med havstrømmer.

– Det har vært avvik der man ikke har klart å forhindre at for mange av plastklipsene blir fraktet rundt med havstrømmene. Vi har tett oppfølging med Statens vegvesen om dette, sier hun.

Hittil er utslippet av plast innenfor grensene.

Jåtun i Jæren Friluftsråd er bekymret for hva som skjer med plasten som ligger innkapslet med steinen på havbunnen.

– Etter hvert kan strømmer og erodering gi mer plast ut i sjøen, sier han.

Og tunnelsprengingen, den skal foregå i mange år framover.

• Plastrydding fungerer. På denne øya ble nesten all mikroplasten borte etter aksjon.