Per Helge (48) var klinisk død: «Nå drukner jeg»

«Nå drukner jeg», er det siste han rekker å tenke.

På land står hans da 10 år gamle datter og er vitne til at pappa kjemper for livet.

Dyster statistikk

Sannsynligvis kommer rundt 40 personer til å drukne i sommer. De aller fleste av dem menn.

I alle fall om vi skal legge statistikken Redningsselskapet i en årrekke har ført, til grunn. Hvert år samler de inn data om alle fatale drukningsulykker i Norge.

<-Tanja Krangnes

Redningsselskapet

– De siste fem årene har 87 prosent av dem som har druknet, vært menn, og 13 prosent kvinner. Av disse er mange over 40 år, og de fleste av dem er over 60 år, forteller Tanja Krangnes i Redningsselskapet.

Hun er fagsjef for drukningsforebygging.

Bare i juni omkom ni personer i drukningsulykker i Norge.

Ble nesten statistikk

Det har nå gått litt over to år siden Per Helge Bakkejord (48) holdt på å bli en del av den dystre statistikken.

48-åringen var ute med selvbygd kano i Forfjorden utenfor Andøya da han ble overrasket av et plutselig værskifte.

Per Helge ved Forfjorden utenfor Andøya. Rundt 200 meter ute i fjorden kjempet han for livet. Foto: Privat

– Jeg fikk brottsjø. Kanoen gikk rundt – og jeg ble liggende i vannet. Jeg prøvde å få med meg kanoen på land – men etter 20 minutter kjenner jeg at det begynner å dabbe. Jeg ble tom for krefter, forteller han til VG i dag.

Per Helge hadde på seg redningsvest da han havnet i vannet. Fra land skjønner hans ti år gamle datter Nora alvoret.

Hun løper opp til sommerhuset for å ringe etter hjelp.

Klinisk død

Når Per Helge senere blir fisket opp av fjorden har han en kroppstemperatur på 21,2 grader – og hjertet hans har sluttet å slå.

Han var klinisk død – altså uten tegn til livsfunksjoner som kan observeres.

Først 3,5 timer senere kan legene koble han av hjerte- og lungemaskinen.

Han har tatovert både datoen og grafen fra anestesijournalen på armen.

Og i dag banker pappehjertet stolt av seg selv.

– Hadde det ikke vært for datteren min, hadde jeg ikke vært i live i dag, forteller han.

Han regner med at han lå rundt 40 minutter bevisstløs i vannet før luftambulansen hentet ham.

Tiden etter ulykken har Per Helge Bakkejord blant annet brukt for å skape bevissthet om sikkerhet på skøen. Foto: Redningsselskapet

Sinnssykt mye juling

48-åringen var sykmeldt i ett år etter hendelsen. I dag er han tilbake i jobb.

– Det tar tid å komme seg etterpå. Kroppen har fått sinnssykt mye juling, forteller han.

Han har brukt tiden etterpå til å fortelle om hendelsen – og skape bevissthet rundt sikkerhet på sjøen.

Per Helge har også holdt kurset «Trygg i vann» for Redningsselskapet.

Mens datteren Nora har blitt hedret med Redningsselskapets diplom.

Nora (nå 12 år) fikk i 2022 utdelt Redningsselskapets diplom for å ha reddet livet til pappa Per Helge Bakkejord (48). Her er de sammen med regionleder Kristine Lind-Olsen. Foto: Redningsselskapet

Sommeren verst

Rundt 45 prosent av alle drukningsulykker skjer om sommeren. Og i snitt drukner det 92 personer i året i Norge.

– Tallene har vært ganske stabile de siste ti årene, forteller Tanja Krangnes i Redningsselskapet.

I fjor vedtok regjeringen nullvisjon for drukningsulykker – noe Redningsselskapet håper skal bidra til få ned de dystre tallene.

Per Helge Bakkejord besøker Universitetssykehuset Nord-Norge og luftambulansen som reddet livet hans. Foto: Redningsselskapet

– Én ulykke er én for mye, sier Krangnes.

Hun trekker fram flere grep som alle kan gjøre.

– Ta forholdsregler. Vi må bli bedre til å ta godt vare på oss selv rundt vann. Sjekk svømmeferdighetene dine, de er ferskvare. Det er forskjell på å svømme 200 meter innendørs i et oppvarmet basseng, og utendørs i vind, med andre vannforhold, der det er strøm og kaldt, sier hun.

– Bruk vest

Hun sammenligner redningsvest med å bruke en sykkelhjelm eller et sikkerhetsbelte. Som regel er det for sent å ta den på når uhellet først er ute.

– Vi ser at mange av dem som omkommer i fritidsbåtulykker ikke har på redningsvest. Bruk den riktig, ha en vest tilpasset deg, og fest skrittstroppen. Og sjekk at den funker som den skal, sier Krangnes.

Hun oppfordrer også folk til å lære hjerte- og lungeredning – og hvordan man kan redde liv på en trygg måte.

– En tørr livredder er en god livredder. Den som drukner har panikk, og kan lett klatre på deg og dra deg under om du svømmer ut. Livbøye, SUP-brett, en robåt eller annet i nærheten kan være godt redningsutstyr om du må lenger ut, sier Krangnes.

Hun vektlegger også viktigheten av å varsle 113 eller andre i nærheten som kan bistå.

Redningsmann Stig Arne Hansen viser fram hjertekompresjonsmaskinen som holdt Per Helge Bakkejord i live. Foto: Redningsselskapet

Tilbake i vannet

Til tross for ulykken i 2022 er Per Helge Bakkejord ofte på sjøen. Gjerne i Målselva – noen kilometer sør for Finnsnes der han bor.

– Jeg var i kano knappe tre uker etterpå. Alt var som normalt igjen. Jeg har vært vant med vann hele livet og drevet med dykking, forteller han.

– Men jeg ser at risikovurderingen har blitt ganske mye høyere enn tidligere. Jeg tenker meg om ikke bare to ganger – for jeg vet hva som kan skje, sier Bakkejord.