– Pasientene er gjemt bort og glemt

4 months ago 124

De to erfarne behandlerne har selv tatt kontakt med VG for å varsle om det de beskriver som norske innsattes manglende rett til helsehjelp.

– Vi ser at det er en økning i innsatte med alvorlige psykiske lidelser, og vi tenker at dette er en gruppe som ikke får hjelpen de trenger. Vi ønsker at de skal få likeverdige helsetjenester og forsvarlig helsehjelp, slik som resten av befolkningen, sier Hermansen.

– Og det får de ikke i dag?

– Vi tenker at de gjør ikke det. Disse pasientene blir sykere for hver dag. Vi ser at de lider. Vi trenger umiddelbare tiltak, sier psykiateren.

Hermansen er ingen hvem som helst i fagmiljøet. I tillegg til å være avdelingsoverlege er hun behandlende psykiater for Anders Behring Breivik, og var blant annet et av hovedvitnene da Breivik saksøke staten for brudd på hans menneskerettigheter.

– Sendt rett tilbake

Land og Hermansen er kritiske til nedbyggingen av antall døgnplasser i voksenpsykiatrien. Fra 2002 til 2021 ble det 2151 færre døgnplasser.

Samtidig har tallet på personer som er dømt til psykisk helsevern, økt fra 15 til 347 siden 2002.

– Det er mange vi legger inn, men som så blir sendt rett tilbake til fengsel. Det er en markant forskjell mellom fengsel og psykiatrisk sykehus. Det ene er en helseinstitusjon, det andre en straffegjennomførelsesintutisjon. Fengselet har ikke den samme kompetansen og vi har ikke ressursene til å håndtere dem, sier Land.

Han mener at de blir «kasteballer» i systemet.

– Pasientene er gjemt bort og glemt

I et notat de to behandlerne har sendt VG i forkant av intervjuet, skriver de at historisk har offentlig psykisk helsevern hatt fokus på at pasientene ikke passet inn i samfunnet. De mener moderne psykiatri er blitt et «pengepolitisk spørsmål», og fortsetter:

«På den måten kan en si at historien fra tidlig 1900-tallet ikke er så ulik 2000-tallet. Pasientene er like gjemt bort og glemt, forskjellen er imidlertid at på 1900-tallet hadde pasientene en institusjon de hadde tilhørighet til».

– Det er ganske sterke ord dere bruker her. Kan dere utdype det?

– Det vi henviser til er at det ikke er noe nytt at det er fokus på psykisk helse, men endringene har blitt mindre og mindre. Når det er en nedgang i antall sengeplasser, blir det en økning av psykisk syke i fengsel, sier Hermansen.

– De lider

Land og Hermansen forteller at de har sett en økning av innsatte som kommer inn med psykiske utfordringer eller problemer.

– Vi ser at det kommer flere og flere, og vi har flere på tvungent psykisk helsevern i fengsel, sier Land.

Når noen er på tvungent psykisk helsevern er de ikke samtykkekompetente.

– Etter vår vurdering skal de ikke være i fengsel, sier Hermansen, og legger til:

– De lider i fengsel, og isolerer seg mye.

– Hvilke tilbud har de i fengsel i dag?

– De har vanlig poliklinisk oppfølging. Men på avdelingene er jo fengselsbetjentene. De har ikke noe helsekompetanse. Det er et ganske sterkt miljø i fengselet. Så det er vanskelig å være psykisk syk i en sånn fengselspopulasjon.

Et eksempel de viser til, er en innsatt som hadde vært i fengselet i flere år.

– Vi fikk lagt han inn, og han ble diagnostisert med schizofreni. I den tiden han satt i fengsel ble det registrert 66 nye forhold. Mest av alt var det vold mot betjenter, sier Land.

– Men etter det viste seg at han var alvorlig psykisk syk, og han fikk behandling, er han blitt mye bedre. Rett behandling til rett tid kan forebygge vold eller ny kriminalitet.

– Større sjanse for ny kriminalitet

I 2023 kom Regjeringen med en ny opptrappingsplan for psykisk helse. De to behandlerne er positive til tiltakene i planen, men stiller følgende spørsmål:

– Hvor er midlene til å få det gjennom?

Hermansen peker på at de innsatte hun snakker om, trenger hjelp nå.

– De kom i går, og trenger et bedre tilbud nå, ikke om ti år. Når man ikke får rehabilitert eller behandlet pasienter, er det større sjanse for ny kriminalitet etter løslatelse.

– Dere beskriver et vakuum for denne gruppen. Hvorfor tror dere ikke disse blir prioritert?

– Det er smekkfullt på alle akuttavdelinger. Da må man prioritere, og man tenker kanskje at denne gruppen er ivaretatt, at samfunnsvernet er ivaretatt med å sende dem tilbake til fengsel, sier Land.

Han kaller det en «lettvint løsning».

– Det blir oppbevaring. Men det gjør dem ikke noe friskere. Det er en veldig fortvilende situasjon for alle.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ellen Moen Rønning-Arnesen skriver i en e-post til VG at mange innsatte har omfattende helseproblemer, og det kan være krevende for både kriminalomsorgen og for helsetjenestene å følge opp innsattes behov.

– Derfor jobber vi tett sammen med justissektoren for å få til gode soningsforhold, og gode helse- og omsorgstjenester for de som har behov for det. Vi oppnevnte i fjor sommer et offentlig utvalg for strafferettslige reaksjoner og psykisk helse. Utvalget skal utrede hvordan innsattes helse, særlig med vekt på alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming, best kan ivaretas under varetekt, straffegjennomføring og ved tilbakeføring til samfunnet.

Utvalget skal levere sin rapport innen 1. mars 2025.

Rønning-Arnesen beskriver det Land og Hermansen sier som «alvorlig».

<-Ellen Moen Rønning-Arnesen

Statssekretær

– Det er behov for tilgjengelige spesialisthelsetjenester for innsatte, og derfor har vi bedt de regionale helseforetakene om å styrke sin tilstedeværelse i fengslene, både innen rus og psykisk helse.