Over 100 OL-utøvere er tidligere dømt i dopingsaker – setter spørsmålstegn ved dopingjakten

– Den målrettede dopingtestingen må være tøffere for utøvere, som er på en listen over de som kan antas å gjøre noe. Jeg tror ikke internasjonal idrett følger opp dette godt nok, sier tidligere proffsyklist Mads Kaggestad.

Blant OL-utøverne i Paris med tidligere dopingdommer finnes profiler, som har vunnet gull og medaljer i både OL og VM.

Det er klart etter at NRK har fått Anti-Doping Database til å sette den offisielle listen over påmeldte deltagere til Paris-OL, opp mot listen over dopingsaker.

– Friidrett har helt klart flest dopingsaker. Det er interessant at det er såpass mange som 12 utøvere i tennis, sier Trond Husø og minner om at det har vært svært få dopingsaker i de største turneringene, som Wimbledon og French Open.

Husø driver doping-databasen. Oversikten derfra viser at det er minst 105 OL-utøvere i Paris, fra en rekke land og idretter, som har fått dom eller avgjørelse mot seg i en sak der de har brutt dopingreglene.

Tallet kan bli høyere frem mot sommerlekene, som starter i den franske hovedstaden neste uke og varer frem til søndag 11. august. For listen over deltagere oppdateres frem til lekene starter. Etter at NRK hentet ut startlisten mandag, er nesten 300 nye utøvere blitt lagt til. Disse 300 er ikke sjekket opp mot dopinglisten.

– Jeg har full forståelse for de som sier at dopingdømte utøvere ikke skal få være med i OL og VM når de har jukset bevisst. Men det er ikke alltid svart-hvitt, sier Mads Kaggestad, som kommenterer Tour de France for TV 2.

Han påpeker at det er flere sider ved saken.

– Vi er alle enige om at det er et bra prinsipp at man skal ha rett til å komme tilbake når folk har sonet en dom, sier Kaggestad.

Samtidig understreker han at det er et tema om utøvere kan ha oppnådd varig fordel med dopingbruken, som de fremdeles kan nye godt av med større muskler og bedre kapasitet.

Flere profiler

Friidrett, tennis, ryttersport og vektløfting har størstedelen av de dopinglistene utøverne.

Over en tredjedel av de tidligere dopingdømte OL-utøverne er friidrettsutøvere.

Blant de tidligere dopingdømte OL-utøverne finnes blant andre:

• Den rumenske tennisstjernen Simona Halep, som har vunnet både French Open og Wimbledon. Hun ble først utestengt i fire år etter en positiv prøve under US Open i 2022. Straffen ble senere omgjort til ni måneder.
• Ruth Jebet, gullvinner på 3000 meter hinder under OL i 2016 og tidligere verdensrekordholder. Jebet, som løper for Bahrain, ble avslørt for bruk av utholdenhetsdopet EPO i 2018 og ble utestengt i fire år.
• Den britiske sprinteren Chijindu Ujah. Etter at Ujah avla en positiv dopingprøve under OL i 2021, mistet Ujah og det britiske stafettlaget sølvmedaljen på 4x100 meter. Han ble først utestengt i fire år. Dommen ble senere gjort om til 22 måneder.

– Min påstand er det er få som kommer tilbake etter utestengelse og er like gode i friidrett, sier Vebjørn Rodal.

OL-gullvinneren på 800 meter fra 1996 er nå NRKs friidrettsekspert. Frem til i fjor satt han også i styret i Antidoping Norge. Den tidligere topputøveren påpeker at han nå kjenner dopingproblematikken fra flere sider.

– Man har et prinsipp med straff, dom og ferdig soning. Slik er demokratiet og rettssystemet, sier Rodal om at utøvere deltar i OL etter å ha fullført sin utestengelsesperiode.

Selv tror han ikke på noe dopingfritt OL denne gang. Men samtidig tror han at dopingjakten nå har en preventiv effekt.

Buet på

Tidligere dopingtatte utøvere har vært et kontroversielt tema i OL. IOC har selv forsøkt å utestenge tidligere dopingdømte utøvere i OL, men fikk ikke gjennomslag for det i Idrettens voldgiftsrett (CAS) i 2011.

Den gangen sa Thomas Bach, som nå er IOC-president, at han ville gjøre det han kunne for å endre regelverket. Siden da har lite skjedd.

– Det er 13 år siden, så det er en stund siden. Thomas Bach, med flere, ønsket en livstidsutestengelse en gang i tiden. Men det var ikke lovlig med tanke på menneskerettighetene. Dommen må henge sammen med forbrytelsen, sier IOCs talsperson, Mark Adams.

På spørsmål fra NRK om hva IOC tenker om at over hundre tidligere dopingdømte deltar i OL, forsvarte Adams nå deres deltakelse.

– Alle har rett til en form for rehabilitering i de fleste land, så jeg ser ikke at det er et problem. Vi vil selvfølgelig se et dopingfritt OL. Det jobber vi hardt for, og vi har derfor satt opp en egen dopinginstans for å gjøre selvstendig testing. Det er tatt cirka 80.000 tester av utøvere mellom mars og juni. Det er et stort nummer, sier Adams.

Da New York Times gjorde en gjennomgang av OL i 2016 viste det seg at 31 medaljevinnere tidligere hadde vært utestengt for doping. I Rio-OL var det totalt minst 120 utøvere som hadde tidligere dopingdommer.

En av disse var den russiske svømmeren Julija Efimova, som ble buet på av publikum under disse lekene. Hun måtte også tåle krasse kommentarer fra rivalene.

– Det var helt forferdelig. Det var som en krig, sa hun etter lekene i et intervju med BBC.

Efimova hadde da først blitt dømt til 16 måneders utestengelse for å testet positivt på det forbudet stoffet meldonium.

Den russiske svømmeren ble til slutt likevel klarert til å delta i lekene. Det endte med to sølvmedaljer.

Kaggestad var selv proffsyklist i en periode på 2000-tallet da sykkelfeltet var gjennomsyret av doping. Han har tidligere reagert kraftig på dopingkulturen, som rådde i sykkelfeltet på den tiden.

Kaggestad ser at saken med utøvere som kommer tilbake etter dopingdommer, er fullt av dilemmaer.

Han tror man ikke har annet valg enn å la utøverne delta. Men han ber dopingjegerne være på hugget overfor disse utøverne.

– Det er veldig viktig at de følges opp i perioden de er utestengt, sier Kaggestad, som nå kommenterer Tour de France for TV 2.

Over 2000 dopingsaker

Husø i Anti-Doping Database påpeker at det er over 2000 saker i året, der utøvere er involvert i dopingsaker eller får en dom. Listen over tidligere dømte OL-utøvere inneholder navn som har fått dom både for brudd på meldeplikten, forbudte metoder og forbudte stoffer.

– Det som overrasker meg er at jeg ser at utøvere fortsatt blir tatt for stoffer som Stanozolol. Det har utøvere blitt tatt for i alle år, sier Husø, som bruker åpne kilder som internasjonale særforbund, nasjonale antidopingbyråer og CAS i arbeidet med registreringen av dopingsaker.

Derfor kan det være snakk om flere utøvere med dopingdommer, da det kan være at dopingsaker ikke er blitt gjort kjent offentlig eller offentliggjort med navn.