Ønsker nye regler for Oljefondet: – Et hull i forvaltningen

Rødt vil endre Oljefondets regler slik at det kan styre unna konfliktområder.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen, her fra i høst da hun mottok underskrifter om å anerkjenne Palestina som egen stat. Foto: Heiko Junge / NTB

Palestinakonflikten preger forhandlingene om den årlige stortingsmeldingen om Oljefondet.

Blant annet har SV foreslått å skjerpe fondets regler for å utelukke selskaper som bidrar til okkupasjon og krig i palestinske områder. Men partier som Høyre og Frp advarer mot å politisere fondet.

Nå mener Rødt å ha funnet en metode for styre unna konfliktområder som dette. Partiet vil knytte Oljefondet tettere til folkeretten, som blant annet styrer hvordan man går frem i væpnede konflikter.

– I dag er det ingen direkte henvisning til Norges folkerettslige forpliktelser i forvaltningen av Oljefondet. Det er et problem, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til E24.

– Det er et hull i forvaltningen av Oljefondet at man ikke har tydelige retningslinjer som sier at Oljefondet er bundet av folkeretten på lik linje med staten.

Stortinget skal avgi sin innstilling om Oljefondet 30. mai. Rødt vil foreslå at fondets etiske regler må være i tråd med Norges forpliktelser etter folkeretten.

– Det er på tide å slutte å dytte Etikkrådet foran seg, og slå fast noen tydelige prinsipper om at Oljefondet også har et ansvar for ikke å undergrave de folkerettslige forpliktelsene som Norge er underlagt, sier Martinussen.

Etikkrådets rolle er å foreslå hvilke selskaper som skal utelukkes fra fondet av etiske hensyn, mens Norges Banks styre tar avgjørelsene. Disse prosessene kan imidlertid ta tid.

Viser til FN-liste

FN har lagt frem en liste over selskaper med aktivitet knyttet til israelske bosetninger i okkuperte palestinske områder. Rødt-lederen hevder at Oljefondet fortsatt eier 19 av selskapene på denne listen.

– Får Oljefondet en slik forpliktelse, så trenger de ikke å vente med å selge seg ut av disse selskapene, sier hun.

Regjeringen valgte i 2022 å trekke Oljefondet ut av Russland, noe Rødt støttet.

– Norge kan ikke fordømme Russlands folkerettsbrudd med den ene hånden og investere i krigsøkonomien deres med den andre hånden. Vi etterlyser de samme beslutningene når det gjelder Israel, sier Martinussen.

– Vi mener dette forslaget løfter dette til et mer prinsipielt nivå. Da kan man slippe den samme diskusjonen fra konflikt til konflikt.

Ved nyttår eide Oljefondet aksjer for 15,3 milliarder kroner i Israel, fordelt på 76 selskaper. De største postene var i farmasiselskapet Teva Pharmaceutical, mineralprodusenten ICL Group, AI- og kundebehandlingsselskapet Nice samt Bank Hapoalim.

KLP solgte israelske aksjer

Oljefondet eier også aksjer i en rekke selskaper som KLP solgte seg ut av i juni 2021, etter at FN la frem sin liste over selskaper med aktivitet knyttet til ulovlige bosetninger.

Blant disse er Alstom, Bank Hapoalim, Bank Leumi Le-Israel, First International Bank Israel, Israel Discount Bank, Mizrahi Tefahot Bank Ltd, Bezeq The Israeli Telecommunication Corp Ltd, Cellcom Israel Ltd, Partner Communications Co Ltd, Energix-Renewable Energies Ltd, Paz Oil Co Ltd og Motorola Solutions Inc.

– Vi har også etiske retningslinjer, i likhet med Oljefondet. Vi mener selvsagt at brudd på folkeretten er alvorlig. Da FNs høykommissær for menneskerettigretter kom med sin rapport og adresserte ulike selskapers medvirkning til ulovlig bosetninger, tok vi kontakt med disse selskapene i flere omganger, sier Kiran Aziz, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning, til E24.

– Til slutt gjorde vi en vurdering av hvilke selskaper vi mente bidro til ulovlige bosetninger gjennom tjenestene de yter, og valgte å selge oss ut. Det gjelder blant annet leverandører av moderne infrastruktur, som banker og telekomselskaper, sier Aziz.

FNs rapport ble oppdatert i 2023, og da tok KLP en ny runde med vurderinger, opplyser hun.

Kiran Aziz er leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. Foto: KLP

– Dagens rammeverk er godt nok

Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H) støtter ikke Rødts forslag.

– Jeg tror man er tjent med å se på hva fondet faktisk gjør før man kommer med bombastiske uttalelser. Fondet ekskluderer allerede selskaper som bygger ulovlige bosetninger eller som leverer komponenter til diverse våpentyper, sier han til E24.

Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H) Foto: Høyre

– Det er Etikkrådets oppgave å forvalte reglene, og fondet utfører sine oppgaver etter sitt mandat. Jeg vet ikke hvilken reell endring disse forslagene fra Rødt vil medføre. Jeg forstår at man ønsker å få opp farten på prosessene, men vi mener at dagens rammeverk er godt nok, sier han.

Farahmand har ikke hastverk med å endre reglene, og peker på at Norges Banks representantskap har planer om å se nærmere på hvordan utelukkelsene fra fondet fungerer.

– Representantskapet skal se nærmere på utelukkelsesmekanismene og ansvarsdelingen mellom Etikkrådet og Norges Bank, sier han.

Forskjell mellom Russland og Israel

Farahmand mener det er forskjell mellom situasjonen i Israel og Palestina og situasjonen i Russland etter invasjonen av Ukraina. Fondet måtte ut av Russland på grunn av internasjonale sanksjoner, påpeker han.

– Det internasjonale samfunnet hadde brede sanksjoner mot Russland. Det finnes så langt ikke mot Israel, sier Farahmand.

– Det Rødt ønsker her er å få mer politisk kontroll over fondet og bruke det som et politisk verktøy. Men fondet har gjennom den strategien man har hatt, klart å holde en balanse som jeg mener vi må søke å opprettholde, sier han.

Farahmand understreker at Norge har andre verktøy enn Oljefondet, og peker på at også utenrikspolitikken kan brukes til å nå Norges politiske mål.

Han skjønner samtidig at mange er utålmodige etter handling knyttet til konflikten i Midtøsten.

– Jeg har stor forståelse for at man føler det slik. Men det er klokt å skynde seg sakte og ta veloverveide beslutninger.