Omsorgen må bli bedre

La meg gjøre det helt klart: Omsorgen og tryggheten til våre eldre må og skal bli bedre. Det gjorde inntrykk å lese ytringen til sykehjemslegen om opplevelsene til beboere og ansatte.

Beskrivelsen av gapet mellom hva de ansatte har tid til å gjøre, og hva de får muligheten til å gjøre, er en helt tydelig marsjordre om hva som må skje fremover. Mer tid til og med den enkelte, flere folk på jobb og sykehjem som er tilpasset behovene til de eldre som bor der.

Våre eldre og deres nærmeste skal være trygge på at fellesskapet stiller opp for dem. Vi vil sikre at eldre gis trygghet og muligheten til å leve gode og innholdsrike liv. Eldre skal kunne styre egne liv, sikres valgfrihet og medbestemmelse.

For å klare dette må vi styrke bemanningen og gi de ansatte rom og muligheten til å møte behovet til de eldre. Vi trenger derfor tilbakemeldinger fra fagfolk som både ser og vet hvor skoen trykker. Tusen takk for at du tok deg tida til å sette ord på det dere opplever. Jeg har stor forståelse for utålmodigheten og engasjementet.

Jeg er helt enig i at kompetanse og bemanning er en viktig del av å sikre våre eldre en trygg alderdom. Når vi blir færre yrkesaktive og flere eldre, trenger vi å tenke nytt. Det handler om å ha bedre tid til den enkelte, se hvem de er, og møte dem med god og riktig hjelp.

Da må vi jobbe på nye og smartere måter som bidrar til at rett kompetanse brukes til rett tid. Samtidig må vi ivareta de ansatte og gjøre det mulig for dem å stå i yrket sitt.

Jeg vil begynne med det vi allerede gjør – og som må gå fortere – for at eldre i Norge skal være trygge på at de får verdig omsorg, riktig stell og god pleie. TØRN-prosjektet, som nesten 200 kommuner allerede er i gang med, går rett i kjernen. Her gjøres det ulike forsøk for at ressursene og kompetansen til kommunenes omsorgstjeneste brukes best mulig.

Det er allerede etablert nye turnusordninger, så vi får mer heltid og bedre oppfølging av beboerne. Da blir de møtt av medarbeidere de kjenner og som kjenner dem. Oppgavedeling er satt i system, slik at helsefagarbeidere, sykepleiere og assistenter bruker sin kompetanse riktigere. Matverter, portører og ungdom som sprer livsglede og aktivitet blir en del av hverdagen.

Vi har seksdoblet summen som går til dette, fordi vi ser at det virker.

Velferdsteknologi innføres og tas i bruk på en måte som føles trygg for både de ansatte og for de eldre, og ikke minst de pårørende. En nattsensor kan fortelle om de som vandrer, om uro og behov for tilsyn. De som sover, slipper å bli vekket. De som trenger en stødig hånd, hjelp til et toalettbesøk eller følge tilbake til sengen, får det.

En samtale, en tilpasset aktivitet og frisk luft, bidrar til å ta ned medisinbruken. Det gir også mer ro og trygghet inne på en avdeling. Det vet vi. Resultatet er nye og bedre måter å jobbe på, som gir tid til de ansatte.

Investeringstilskuddet kommer de eldre til gode. Det gir dem trygge og mer hjemlige hverdager, der sykdom og hverdag kombineres på en unik måte.

Vi må ha flere tilpassede bygg i årene som kommer, for behovene blir mer sammensatt. Noen trenger en trygghetsbolig, noen trenger avlastning i korte perioder og noen trenger omsorg og hjelp gjennom hele døgnet.

Vi må klare og fylle de behovene. Vi kan bedre, og vi skal gjøre mer.

Vi skal bygge på det som virker, og vi skal bli bedre på det som ikke er godt nok i dag. Våre eldre skal være trygge på at det er gode hjemmetjenester, sykehjem og ikke minst fagfolk, som kjenner dem, på jobb.

Jeg skal bruke tiden min som helse- og omsorgsminister godt, lytte til de ansatte og jobbe for å skape den nødvendige tryggheten for våre eldre. Etter at jeg overtok som helse- og omsorgsminister har jeg fått muligheten til å besøke flere sykehjem og omsorgsboliger. Hver gang jeg har møtt sykehjemsleger, sykepleiere og helsefagarbeidere, har jeg latt meg inspirere.

Det skal være trygt å bli gammel i Norge – nå og i fremtiden.