Ole (29) kom seg inn på boligmarkedet: – Viktig å spare smart

Ole Ravna (29) sikret seg leilighet på 33 kvadratmeter på Grünerløkka. Sjeføkonom mener unge vil få dårligere kjøpekraft fremover.

Ole Ravna (29) kuttet ut dyre ferier og sosiale aktiviteter for å spare penger til bolig. Foto: Javad Parsa / NTB

Han kjøpte leiligheten i 2023 for omtrent 3,9 millioner kroner, uten foreldrehjelp.

– For de som ikke har en pengesekk ventende på seg, er det viktig å spare smart, sier Ole Ravna.

Tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) viser nemlig at 67 prosent av unge boligkjøpere i alderen 20–29 år fikk hjelp av foreldre ved boligkjøp i 2023. De fleste oppgir arv eller gave som den vanligste formen for støtte.

– Leve enkelt selv med god lønn

Ravna er utdannet dataingeniør og har hatt fast jobb de siste tre årene. Før studiene sparte han litt egenkapital gjennom BSU (Boligsparing for unge). Men det var ikke nok for å få lån til boligkjøp i hovedstaden.

Flere sparegrep gjorde til slutt boligdrømmen mulig.

– Jeg prioriterte det som var riktig for meg. Mens jeg sparte, valgte jeg å leie bolig alene i stedet for å ha en dyr livsstil, sier han.

BILLIG: I løpet av spareperioden levde Ravna som om han fortsatt var student. Foto: Javad Parsa / NTB

Han erkjenner at det kan være dyrt å betale leieutgifter alene, men mener det er mulig hvis man kutter ned på dyre varer og reiser. For Ravna var det viktig å leve enkelt, selv med god lønn.

– Det gjorde at jeg kunne sette av en betydelig del av inntekten til sparing, sier han.

Dataingeniøren råder unge til å tenke langsiktig for å oppfylle boligdrømmen. Han mener at ved å gjøre nødvendige ofre kan man bygge opp egenkapital raskere.

Nesten millionlønn

Etter studiene startet Ravna med en årslønn på 500.000 kroner. To år senere hadde inntekten økt til 800.000 kroner, noe som hjalp ham å møte kravene for både inntekt og egenkapital.

– Jeg sparte mellom 20.000 og 30.000 kroner i måneden. I snitt ble det 25.000 kroner hver måned. sier han.

Den årlige BSU-grensen på 27.500 kroner gjorde det vanskelig å bygge opp egenkapital raskt nok.

– Jeg forsto tidlig behovet for flere sparemetoder, sier Ravna.

Etter å ha fylt opp BSU og BSU+, plasserte han resten av sparepengene på en sparekonto og i aksjefond.

– Selv om aksjefond vanligvis ikke er ideelt for kortsiktig sparing, funket det for meg, sier dataingeniøren.

Selv om gode sparerutiner har vært viktig, mener Ravna at den gode lønnen har vært avgjørende for å kjøpe bolig.

– Jeg ser det som et stort privilegium å ha hatt en god lønn, noe som har gjort det mulig for meg å komme inn på boligmarkedet, sier han.

– Unge vil få mindre kjøpekraft

FørstehjemindeksenFørstehjemindeksenStatistikken viser andelen boliger en typisk førstegangkjøper har råd til, basert på inntekt, rente og boliglånsregler til NBBL viser at det er blitt vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet. På landsbasis har kjøpekraften falt fra 39,5 prosent i 2010 til 14,2 prosent i 2023. Tallene for 2023 viser at unge i Oslo har råd til 3,1 prosent av boligene, en nedgang fra 39,8 prosent i 2010.

Hilde Midsem, sjeføkonom i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Foto: Nadia Frantsen

Hilde Karoline Midsem, sjeføkonom i NBBL, mener denne utviklingen vil fortsette.

– De neste årene forventes det at unge vil få mindre kjøpekraft. Boligprisene stiger raskere enn lønningene, og førstegangskjøpere må derfor strekke seg lenger for å ha råd til bolig, sier hun.

For mange betyr det at drømmen egen bolig fortsatt er et stykke unna.

Ha en buffer

Carsten Pihl, privatøkonom og leder for politikk i Huseierne, er imponert over Ravna og gir noen konkrete råd til andre som vil oppfylle boligdrømmen.

Et av rådene hans er sparing i BSU-konto. Han mener denne formen for sparing er et godt alternativ av flere grunner.

– Renter på innskudd, fradrag på skatten og bedre lånevilkår fra bankene er noen av fordelene. Som hovedregel skal låntager ha 15 prosent av lånebeløpet i form av egenkapital. Men bankene kan avvike fra denne kvoten hvis du har spart over tid, ifølge privatøkonomen.

Carsten H. Pihl er jurist av utdanning og har lang arbeidserfaring med privatøkonomi. Foto: Christiane Ylven Vibe

Han råder også om å ha en buffer, altså ekstra penger til uforutsette utgifter.

– Det er nesten alltid tilleggskostnader ved boligkjøp. Sørg for å lese tilstandsrapporten nøye og ha mer penger enn det boligen koster, sier han.

Dessuten er det mye penger å spare med å bo utenfor sentrum, ifølge Pihl.

– Det er høy etterspørsel etter å bo sentralt og det øker prisene på boliger. Men de som tåler litt reisevei kan kjøpe seg en bolig til lavere pris, sier han.