– Det knuser hjertet mitt når jeg hører åtte-ni år gamle jenter eller gutter som snakker om at hvis de gikk ned noen kilo eller hvis de var så tynne som en annen, så vil de klatre bedre, forteller Garnbret i et OL-intervju.
Slovenske Garnbret er ingen hvem som helst i klatresirkuset. 25-åringen tok gull i kombinasjonsøvelsen under lekene i Paris, og var regjerende olympisk mester fra Tokyo.
Problematikken hun kjente på i egen idrett ble så stor at hun følte hun måtte snakke høyt om det.
– Fordi folk risikerer livet sitt for en veldig liten del av livet som er karrieren. Og etter det kan det få seriøse konsekvenser for helsa.
– Spiseforstyrrelser er et problem i vår idrett
Sloveneren er helt i verdenstoppen i sportsklatring. Hun forteller at det er en fordel å være lett i en sport der de kjemper mot tyngdekraften, men at det også har blitt en negativ side av sporten.
– Å være lett betyr ikke å være sterk. Du kan være sunn og frisk og være en god utøver, sier hun.
Hun sier at hun selv ønsker å avslutte karrieren som en frisk person, og at hun ikke vil få helseproblemer senere i livet på grunn av vekttrøbbel.
Derfor ville hun selv snakke høyt om det i en sport der det snakkes mye om – men sjeldent høyt.
– Vi kan ikke lukke øynene våre til det faktum at klatring er en idrett som kobles mye til vekt. Vi visste alle at spiseforstyrrelser er et problem i vår idrett. Nå snakker flere og flere om det. Jeg fikk så mye positive tilbakemeldinger, forteller 25-åringen.
– Funker sjeldent i lengden
Den norske landslagsklatreren Sunniva Øvre-Eide forteller til NRK at fokuset på vekt er noe man merker hele tiden, selv om hun mener det har blitt mindre tabu de siste årene.
– Det har blitt mer og mer snakk om det, selv om det er vanskelig å snakke om egen kropp og egen selvfølelse. Men om man bruker trenere og venner blir det enklere, så klart.
Hun legger til:
– På starten av nye sesonger ser man av og til utøvere som gjør det bra, men forsvinner fort. Store endringer i egen kropp og vekt funker veldig sjeldent i lengden.
Ung sport
Porsgrunns-kvinnen har klatret siden hun kunne krabbe, og er både norsk og nordisk mester i buldring.
Ettersom idretten er relativt ung i verdenssammenheng, mener hun det gjør at mange av klatrerne ikke har et godt nok apparat rundt seg.
– Det kan være ganske vanskelig, for man er nødt til å finne sin egen vei. Klatring er fremdeles ikke så kjent for andre, og det finnes ingen oppskrift på hvordan man skal gjøre ting. Man må selv finne ut hvor sterk man er med tanke på egen kropp, sier 20-åringen.
Tårevått møte med onkelen 00:57
Publisert 13.08.2024, kl. 20.23