Det ene norske gullhåpet etter det andre feiler. Svenskene kan flire av oss.
fredag 9. august kl. 22:03Først Jakob Ingebrigtsen, så Karsten Warholm. Det vil seg ikke for de norske favorittene i friidrett her på Stade de France.
Faktisk har Rai Benjamin full kontroll på den hittil så mesterskapssuverene nordmannen. Warhom mangler den siste spruten, og har sin fulle hyre med å holde unna for brasilianske Alison dos Santos.
Det blir den ultimate revansj for amerikaneren, som løp fortere enn daværende verdensrekorden i Tokyo-OL, men møtte en norsk vegg i Warholms 45,94.
Før løpet i Paris var Warholm klar på at bare gull var godt nok. Og selv om det isolert sett er sterkt med et OL-sølv, må det være lov til å være litt skuffet.
Det er i alle fall en nedtur at Norge samlet sett står med bare ett gull når vi går inn i avslutningshelgen.
Det er noe “OL i stang ut” over Norge i Paris så langt. Kontrasten er stor til det svenskene har oppnådd.
I en tid der mange nordmenn er ekstra glade i å hovere overfor naboen over alle våre idrettslige fremganger, må vi tåle å få tilbake nå.
Armand Duplantis har gitt oss lekenes største øyeblikk ved å sette verdensrekord på 6,25 i stavsprang.
Totalt sett står søta bror med 10 medaljer. Tosifret, altså. Vi har bokført tre, og er sikret en fjerde gjennom håndballjentene. Men rekken av håp som ikke har oppnådd drømmene sine, begynner å bli lengre enn det som er behagelig.
Mens vi har de regjerende mestrene i sandvolleyball, er det nabolandet som skal spille finalen ved foten av Eiffeltårnet.
Det har vært åpent mellom Karsten Warholm, Rai Benjamin og Alison dos Santos foran finalen på 400 meter hekk, og nordmannen hadde fått noen skremmeskudd de siste månedene. Men evnen til å være best når det gjelder, gjorde Warholm til gullfavoritt også her. Slik skulle det ikke gå.
Det er en viss trøst i at en god del kan bedre seg på tampen for den norske troppen, med flere gode medaljemuligheter lørdag.
Men vi tåler ikke flere bom nå, dersom toppidrettssjef Tore Øvrebø skal kunne kvittere ut at målet for OL er nådd. Vi trenger et skikkelig skredvarsel – av medaljer – på superlørdagen i Paris.
Å ta igjen svenskene kommer vi ikke til å gjøre. I Tokyo var de marginalt foran oss, med 9 medaljer mot våre 8. Nå kan gapet i verste fall bli betydelig, som det også var i London og Rio.
Siden den gangen har vi fått verdensstjerner i fotball og spillere som har tatt store steg i verdensidretter som golf og tennis. Det gjør at mange nordmenn har slått seg på brystet over at vi er blitt en sommeridrettsnasjon.
Men i 2024 er vi fortsatt et relativt lite land på en olympisk medaljestatistikk.
Det skal svenskene få lov til å flire litt av denne fredagskvelden.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning. PS! Som en del av et redaksjonelt samarbeid med Warner Bros. opplyser VG i alle OL-saker at man kan se alt av OL på strømmetjenesten Max.