Nullskattytere: En teknisk umulighet

Ap-nestleder Jan Christian Vestres advarsler om at fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital vil skape nullskattytere, er helt feil, skriver kronikkforfatteren. Foto: Dan P. Neegaard

Debatten om nullskattytere er politisk avsporing som skader norsk økonomi.

Dette er en kronikk

Debatten om formuesskatten har avdekket en feilaktig forståelse av kapitalens rolle i økonomien, spesielt påstanden om at fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital vil skape «nullskattytere». Denne påstanden er ikke bare misvisende, men også teknisk umulig innenfor det norske skattesystemet.

Kapital som investeres i norske selskaper, er allerede gjenstand for betydelig beskatning. Først ilegges den 22 % selskapsskatt på overskuddet, deretter 37,84 % utbytteskatt ved uttak, noe som samlet gir en effektiv skattesats på 51,76 %.

Å hevde at investorer betaler «null skatt» når denne kapitalen reinvesteres, er ikke bare en fordreining av fakta, men også ett narrativ som avsporer en nødvendig debatt om Norges økonomiske rammebetingelser.

Oppdaterte SSB-data: En alarmerende nedjustering

Statistisk sentralbyrå (SSB) har nylig revidert sine estimater for bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge i 2022. Mens tidligere prognoser anslo en vekst på 5,2 %, er dette tallet nå justert ned til marginale 0,3 %. Denne dramatiske endringen korrelerer sterkt med empiriske funn fra vårt forskningsarbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

I våre analyser har vi identifisert strukturelle utfordringer i det entreprenørielle økosystemet i regionene Vestfold og Telemark. Sentralt i disse utfordringene står mangelen på risikokapital og vekstkapital, som hindrer innovasjon og bærekraftig verdiskaping.

Kapitalens mobilitet og nasjonal konkurransekraft

Vår forskning viser at den lave investeringsveksten reflekterer en systemisk svikt i risikokapitalallokering. Denne svikten begrenser kapitalens mobilitet til nyetableringer og innovative prosjekter, som er avgjørende for økonomisk vekst og konkurranseevne i en global økonomi.

Formuesskatten på arbeidende kapital forsterker denne problematikken ved å legge en uforholdsmessig stor byrde på norske eiere, som ofte må trekke ut midler som utbytte for å dekke skattekravene.

Dette reduserer mulighetene for reinvestering i verdiskapende aktiviteter og skaper et konkurransemessig handikap sammenlignet med utenlandske aktører, som ikke er underlagt formuesskatt.

Gründere og investorer: En ressurs i økonomisk og sosial verdiskaping

Gründere og investorer driver ikke bare økonomisk vekst, men muliggjør også sosial mobilitet og arbeidsinkludering på en måte offentlig sektor ikke kan matche. Gjennom nyskaping og verdiskaping gir de arbeidsmuligheter til grupper som ellers risikerer å falle utenfor, samtidig som de bygger en dynamisk arbeidsstyrke og fremmer samfunnets bærekraft.

Til tross for dette møtes de med en skattepolitikk som aktivt hemmer deres bidrag. Påstanden om «nullskattytere» er ikke bare misvisende – den er teknisk feil. Kapital som investeres i norske virksomheter har allerede vært gjenstand for høy beskatning.

Formuesskatten på arbeidende kapital legger ytterligere byrder på norske eiere, mens utenlandske aktører slipper unna. Resultatet er en politikk som svekker nasjonalt eierskap, stimulerer kapitalflukt og undergraver Norges konkurranseevne.

Formuesskattens paradoksale effekter

Formuesskatten på arbeidende kapital har paradoksale effekter som undergraver dens formål:

1. Kapitalflukt: Norske gründere og eiere presses til å flytte kapital og virksomheter til mer skattegunstige jurisdiksjoner.
2. Hindret vekst: Midler som kunne blitt reinvestert i bedrifter, brukes i stedet på å dekke skattekrav.
3. Redusert innovasjon: Den høye beskatningen av arbeidskapital reduserer mulighetene for å støtte nye, innovative prosjekter.
4. Diskriminering av norsk eierskap: Utenlandske eiere unngår formuesskatt, noe som skaper en systemisk ulempe for norske aktører.

En vei ut av stagnasjonen

For å motvirke den alarmerende nedgangen i investeringer og gjenopprette Norges konkurranseevne, må følgende tiltak vurderes:

1. Fjerne formuesskatten på arbeidende kapital: Dette vil utjevne konkurranseforholdene mellom norske og utenlandske eiere og frigjøre kapital til verdiskapende aktiviteter.
2. Stimulere risikokapitalmarkedet: Innføring av skatteincentiver for investeringer i oppstartsselskaper og små og mellomstore bedrifter.
3. Forenkle regelverket: Reduksjon av byråkratiske hindringer som hemmer entreprenørskap.
4. Anerkjenne gründere og investorer som samfunnsressurser: Retorikken må skifte fra stigmatisering til verdsettelse av deres bidrag.

Konklusjon: Tid for en faktabasert debatt

Påstanden om nullskattytere er en politisk avsporing som avleder oppmerksomheten fra de reelle utfordringene norsk økonomi står overfor.

Det er teknisk umulig at kapitalinvestorer unngår beskatning, gitt det norske skattesystemets struktur. I stedet for å fremme narrativer som skaper mistillit til verdiskapere, må vi fokusere på hvordan vi kan forbedre rammebetingelsene for entreprenørskap og investeringer.