Norsk hvitfarge preger hele verden

21. juni 2024 åpner det nye vitenmuseet i Jøssingfjord i Rogaland.

Premiereutstillingen har allerede pådratt seg bråk internasjonalt, selv før museet har åpnet dørene for publikum.

Den viser et vitenskapelig forskningsprosjekt om hvordan landet Norge har gjort hele verden hvitere.

Les det siste en gang til:

... hvordan landet Norge har gjort hele verden hvitere ...

Hæ?

Har Norge skylden for at så mye i verden er hvitfarget?

For å forstå denne historien, må du først bli kjent med hva alt dreier seg om, nemlig den norske oppfinnelsen titanhvitt.

Alt det hvite du ser rundt deg hver dag

Titanhvitt, eller titandioksid som produktet heter, er et helt hvitt pulver som brukes som fargestoff i nær sagt alt det hvite du har rundt deg.

Du finner det i maling, tannkrem, plaststoler, klær, kosmetikk, lakk, solkrem, papir, tannproteser, gummi, plastposer, glass, i piller du får av legen – kort sagt alt som er farget hvitt, med unntak at mat; det ble forbudt i EU i 2022.

Før dette var selv fiskeboller farget med titanthvitt (oppgis som E171 på produktet).

Verdens forbruk av dette fargestoffet er enormt.

Og reklamefilmene som ble laget for produktet titanhvitt, er svært underholdende (jeg anbefaler det å sette på lyden her):

Hvitfargens norske opphav

Da professor i kjemi Peder Farup og industrileder Gustav Jebsen fikk patent på fargestoffet titanhvitt i 1909, var det en sensasjon.

– Titanhvitt løste alle de tidligere problemene med eksisterende hvitfarger, sier Ingrid Halland, en av de to forskerne bak prosjektet «How Norway Made the World Whiter».

I 1909 hadde man oppdaget at blyhvitt var giftig og det ble derfor forbudt. Den andre hvitfargen som fantes, sinkhvitt, var kjent for å ha svært dårlig dekningsgrad.

Titanhvitt, derimot, var hverken gjennomsiktig eller giftig og med Farup og Jebsens oppfinnelse kunne man produsere enorme mengder av stoffet.

– Titanhvitt har betydd enormt for moderne design, sier Ingrid Halland.

Med oppfinnelsen av titanhvitt kunne nemlig absolutt alt farges det hviteste hvitt – fra sørlandsbyer til Apple-produkter, for å nevne noe.

Fargen hvit har blitt stadig mer fremtredende med moderne design og med funksjonalismens krav til rene former og overflater.

Det kommer herfra

Ved Jøssingfjorden i Rogaland finnes verdens største forekomst av titanjernstein.

Dette visste de to oppfinnerne av fargestoffet. Derfor grunnla de bedriften Titania A/S med gruve i Jøssingfjord og videreforedling i Fredrikstad i 1916.

I 1927 ble selskapet kjøpt av amerikanske interesser. Hele foretaket med gruve og fabrikk er i dag eid av det gruveselskapet Kronos Worldwide.

Hver dag produseres 400 tonn titandioksid. Det tar 14 dager å foredle produktet, og Norge er fremdeles en av verdens største leverandører.

Det er sant at landet Norge har gjort verden hvitere.

Men hvorfor er fargen så populær?

Suget etter hvitfarge

Det åpenbare svaret er søken etter lys.

Men også kulturhistorien kan si noe om vårt forhold til fargen hvit.

Engler er hvite. Pavens tekstiler også. Dessuten er mange praktbygg helt hvite.

Det hviteste hvitt ble tidligere assosiert med noe helt spesielt.

Med oppfinnelsen av titanhvitt kunne alle få så mye hvitt de bare ønsket. Og folk ønsker seg hvite objekter. Det føles så rent.

Men det er også et estetisk produkt som belaster miljøet kraftig.

Landskap ødelegges, og enorme mengder gruveslam må deponeres.

Dette er også en del av historien om norsk titanhvitt som de to forskerne Halland og Johnslien ønsker å synliggjøre gjennom sitt arbeid.

Men så kom altså en viss sløseriombudsmann på banen.

Sløseri eller ikke?

Sløseriombudsmannen er Are Søbergs tittel på seg selv. Under denne fanen leter Søberg etter offentlig finansierte prosjekter han opplever som bortkastet bruk av fellesskapets midler.

Når Søberg har funnet et slikt prosjekt, fyres granatsalvene av i sosiale medier.

I 2023 ble han tipset om prosjektet «How Norway Made the World Whiter».

Der leste han en stillingsutlysning for en seniorforsker hvor det sto følgende:

«Prosjektet undersøker hvordan en norsk innovasjon – industrifremstillingen av det hvite pigmentet titandioksid – ikke bare førte til et estetisk ønske om hvite overflater, men som også var forbundet med rasistiske holdninger.»

Det fikk alarmen til å gå for sløseriombudsmannen. Han tordnet mot prosjektet.

Til Nettavisen (der han også jobber som kommentator) sa han følgende:

– Det virker helt idiotisk. Jeg tenkte at dette hadde vært en usedvanlig morsom spøk om jeg hadde vært kreativ nok. Det fremstår som satire.

Hvordan internasjonale medier fikk tak i hva sløseriombudsmannen hadde sagt om forskningsprosjektet, vet ikke Ingrid Halland.

Men resultatet var i hvert fall at prosjektet ble hengt ut som woke-idioti verden rundt.

Innboksen rant over med ubehagelige meldinger fra publikum, basert på disse oppslagene.

– Det var ingen internasjonale medier som ringte for å spørre om saken heller, sier Ingrid Halland. – De bare trykket det sløseriombudsmannen hadde sagt om oss.

– Men det er jo dere som skriver om hvitfargen, at den er «forbundet med rasistiske holdninger». Det er jo ikke noe sløseriombudsmannen fant på selv.

– Nei, det er riktig, svarer Halland, men hun presiserer at vitenskapelig arbeid alltid handler om å brekke ned et tema i detalj for undersøkelse.

– Hvitfarge er ikke bare én ting. Vi ønsket å se på denne industrien fra mange sider.

Hvorfor har vi ikke hørt om fargen når titanhvitt er et fargestoff som omsettes for milliarder av kroner, og Norge er storleverandør på verdensbasis?

Hvorfor ønsker moderne mennesker at så mye skal være hvitt, og hva gjør denne produksjonen med landskap og miljøavfall?

Dessuten – og nå kommer vi til det betente i denne saken – selve fargen hvit er heftet med tung symbolikk.

Rasisme?

Her er et eksempel på tidligere markedsføring av norsk titanhvitt:

En del av prosjektet «How Norway Made the World Whiter» har vært å katalogisere historiske arkiver. Titanhvitt ble tidlig markedsført med rosemaling og norske flagg.

Men det var også reklamer med rasistiske trekk.

– At vi påpeker dette, ble gjort til et hovedpoeng av sløseriombudsmannen, sier Halland, – men det er bare en liten del av forskningen vår.

Når det nye vitenmuseet i Jøssingfjord åpner dørene 21. juni, blir det med historien om det lokale produktet titandioksid.

Museet skal både huse en permanent utstilling om det lokale produktet, i tillegg til en spesialutstilling basert på forskningsprosjektet.

Og på Velferden – Sokndal Scene for Samtidskunst – vil keramiker Marte Johnslien og hennes masterstudenter fra Kunsthøyskolen i Oslo stille ut arbeider, fra 29. juni.

Kommer Sløseriombudsmann Are Søberg til å besøke noen av disse utstillingene, tror du?

Sannsynligvis ikke. Han sier til NRK at han ikke har fulgt særlig med på prosjektet det siste året, men han mener det nå framstår som noe helt annet enn hva han opplevde at det handlet om fra starten av.

– At de nå i stedet velger se på prosjektet som industrihistorie betyr vel at det er litt større sjanse for at det kan komme noe interessant ut av det. Selv om jeg nok uansett ikke ville brukt veldig mange millioner skattekroner på at en gjeng skal snakke om historien til en malingsfabrikk i seks år.

Uansett hva du måtte mene om dette – en ting er helt sikkert: Det hviteste hvitt er stadig like populært både i tannkrem og som husfarge.

Og nå vet du i hvert fall hvor fargen kommer fra.

KILDER:

• Her kan du lese om prosjektet «How Norway Made the World Whiter »
• Artikkel fra Teknisk Ukeblad om produksjon av titandioksid
• Artikkel fra NRK.no om manglende liv i Jøssingfjorden
• Artikkel fra Forskning.no om risikovurdering av titandioksid
• Sløseriombudsmannens innlegg i Dagens Næringsliv
• Den første forskningsartikkelen fra prosjektet
• Nettavisens artikkel om prosjektet (der Søberg er kritisk)
• Her kan du se et TV-program med kunstner Maiken Stene