Norges tidligere USA-ambassadør: – Valget får stor betydning

3 months ago 51

Det blir en jevn, brutal og lang presidentvalgkampen før Kamala Harris eller Donald Trump velges. Men hva betyr utfallet egentlig for Norge, verden og for vår tids store utfordringer?

torsdag 8. august kl. 09:57

KÅRE R. AAS

spesialrådgiver i Kruse Larsen, tidligere ambassadør til USA, Israel og Afghanistan

Optimismen og pågangsmotet er tilbake blant demokratene etter Kamala Harris’ inntreden i presidentvalgkampen. Aldri før har det blitt donert så mye penger på så kort tid.

Harris har gode muligheter til å vinne. Men det samme har Trump. Vippestatene avgjør. I noen av dem ligger Harris foran. I andre er det Trump som leder.

Det kommer til å stå om noen få tusen stemmer.

I vippestatene Georgia og Arizona stemte over åtte millioner i 2020. Biden vant begge med i overkant av tyve tusen stemmer. Resultatet vil mest sannsynlig bli like jevnt i år.

Hvem som vinner vil få stor betydning for Europa, Norge og resten av verden.

Ukraina, NATO og Europa

Ukraina er i spill. Harris er et ubeskrevet blad for utenriks- og sikkerhetspolitikk, mens ingen vet hva Trump vil gjøre. Han forblir uforutsigbar. Trump ser først og fremst Ukraina som Europas ansvar. Selv vil han at krigen avsluttes ved forhandlingsbordet.

Trumps interesse for å trekke USA ut av NATO er mindre sannsynlig, men det kan komme et amerikansk krav om vekst i allierte forsvarsbudsjetter utover to-prosenten.

For Trump var to prosent årlig vekst et minimum da han var president. Han er tydelig på at Europas sikkerhet er Europas ansvar. Han kan komme til å se seg tjent med å trekke ned USAs militære tilstedeværelse i Europa.

Spenningene rundt forholdet til EU lå som en svøpe over Atlanteren i de fire årene med Trump i Det hvite hus. Det blir igjen den nye normalen.

Trump har aldri hatt sans for eller forstått EU. Han har større interesse av å pleie kontaktene med de han tror er sine åndsfrender i Europa, som Ungarns statsminister Orbán, Italias statsminister Meloni og den franske opposisjonspolitikeren Marine Le Pen.

Med Harris videreføres USAs tette kontakter og samarbeid med NATO og EU. Det samme med USAs støtte til Ukraina. Harris er garantisten for et sterkt alliert samhold og NATOs kollektive forsvar.

Med henne forblir det transatlantiske forholdet forutsigbart og stabilt.

Ukraina-krigen vil på et eller annet tidspunkt avsluttes gjennom en politisk forhandlet løsning. Det er allerede uformelle samtaler om spørsmålet i ulike amerikanske og internasjonale miljøer og noe fram i tid blir en Harris-administrasjon nødt til å ta tak i det spørsmålet.

Harris er som Biden og Trump opptatt av å skape og beskytte amerikanske arbeidsplasser. Hun vil videreføre Bidens stimuleringstiltak som Inflation Reduction Act.

Trumps ambisjon er å innføre en rekke proteksjonistiske tiltak som 10 prosent ekstra toll på alle importerte varer. Trump kommer til å agere tøft og true det internasjonale handelssystemet.

Europa og Norge må ha en klar oppfatning om hvordan slike tiltak møtes for å sikre arbeidsplasser og økonomiske vekst.

Med Trump tilbake kommer FN og andre multilaterale organisasjoner nytt under press.

Trumps interesse for å involvere USA i internasjonale klimaforhandlinger er tilnærmet null. Han har også lovet å fjerne nasjonale klima- og miljøtiltak og reguleringer.

Midtøsten

Situasjonen i Midtøsten krever USAs engasjement også i årene fremover. De sterke båndene til Israel blir videreført.

Harris har et mer distansert forhold til Israel enn Biden og Trump, det gir henne noe mer spillerom, men hun må som Biden ta hensyn til den sterke jødiske lobbyen i USA.

Samtidig må Harris balansere forholdet til de propalestinske kreftene i internt i det demokratiske partiet, og blant velgerbasen til Demokratene.

Trump og Harris mener begge at en selvstendig Palestinsk stat må bli en del av en bredere normalisering av forholdet mellom Israel og de arabiske nabolandene.

Saudi-Arabia og Israel hadde gjort store fremskritt med å etablere normale forbindelser i fjor høst, men Gazakrigen satte en foreløpig stopper for det.

Normaliseringen blir igjen en realitet når Gazakrigen er over. En palestinsk stat må på plass som en del av dette.

Hva tenker du?Hvem tror du blir USAs neste president? aKamala HarrisbDonald TrumpcUsikker. Jeg holder pusten

Kina

For USA er Kina den store stygge ulven. Kinas regionale og globale fremmarsj representerer en trussel mot USAs egne strategiske interesser.

Trump og Harris vil begge gjøre sitt ytterste for å demme opp denne utviklingen gjennom utbygging av allianser og partnerskap i Asia, et sterkt militært nærvær i regionen og ved å hindre at kinesiske teknologiprodukter får tilgang på det amerikanske markedet.

Harris ønsker å engasjere Kina på områder av felles interesse, mens Trump har sagt at det vil bli innført 60 prosent straffetoll på alle kinesiske varer og 100 prosent straffetoll på kinesiske biler produsert i Mexico.

Faren for en global handelskrig er stor.

Les også: Demper Trump-frykten: Tror ikke USA vil forlate Nato

Norge

For Europa og Norge blir det amerikanske lederskapet annerledes og mer usikkert.

Det må bygges sterke og brede nettverk med Trump- og Harris-leiren for å sikre Norge et best mulig inntak. Vi må vise at vi gjør en forskjell.

Norge er USAs og NATOs ører og øyne i nord. Vi deler informasjon som inngår i de daglige sikkerhets- og trusselvurderingene til USAs president.

Gjennom forsvarsløftet tar Norge sin del av ansvaret for NATOs kollektive forsvar.

Arbeidet for å bilegge konflikter i Midtøsten, Colombia og på Afrikas horn påkaller alltid amerikansk interesse. Norge snakker med land og væpnede grupper USA selv ikke har kontakt med.

For Norge er det i tillegg en viktig døråpner for å ta opp andre saker som er i vår egen nasjonale interesse.

Hør mer i podkasten Giæver og gjengen:

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article