Nordmenn har kryptovaluta for minst 35 milliarder

I forbindelse med Norges Banks første kryptoundersøkelse, advares det igjen mot flere typer risiko.

FORNØYDE: De fleste som har kjøpt kryptovaluta er fornøyde med sine investeringer, men en god del har også negative erfaringer. Foto: Dado Ruvic / Reuters

Saken oppdateres

– KryptovalutaKryptovalutaKryptovaluta er en form for digitale penger, men er i motsetning til vanlige valutaer (som kroner) ikke styrt av en sentralbank og koblet til en nasjonal økonomi. er svært lite brukt til betalinger i Norge, men en undersøkelse utført av Norges Bank viser at 11 prosent av befolkningen eier kryptoeiendeler.

Det skriver Norges Bank etter å ha gjennomført sin første store spørreundersøkelse om temaet.

Basert på svarene anslås det at verdiene utgjør minst 35 milliarder kroner. Samtidig peker Norges Bank på at den faktiske verdien trolig er høyere. De fleste nåværende eierne av krypto har en beholdning med markedsverdi på 50.000 kroner eller mindre.

Bitcoin er den desidert mest kjente kryptoeiendelen, etterfulgt av Dogecoin, Ether, Litecoin og Shiba Inu. De kryptoeiendelene som flest eide på undersøkelsestidspunktet, var Bitcoin, Ether, Ripple, Cardano og Solana.

Undersøkelsen viser at 41 prosent er fornøyde med egne investeringer i krypto, 19 prosent er misfornøyde, mens resten hverken er fornøyd eller misfornøyd.

Så vidt over halvparten av de som rapporterer om negative erfaringer med krypto, peker på verdifall, 23 prosent peker på mangel på bruksområder som betalingsmiddel, og 22 prosent sier de har opplevd bedrageri.

Risiko og store verdisvingninger

– Kjøp og bruk av kryptoeiendeler er forbundet med risiko, blant annet som følge av store verdisvingninger, skriver banken.

En Bitcoin koster i dag 71.000 dollar etter å ha nådd en rekord på nær 74.000 dollar i mars i år. Det har vært et svært humpete ferd fra bunnoteringen på 0,05 dollar for 14 år siden.

På spørsmål om hva folk vil gjøre med sine kryptoverdier de nærmeste årene, svarer rundt en tredjedel at de vil øke beholdningen. Omtrent like mange vil holde den på samme nivå, ti prosent vil redusere, mens 27 prosent er usikre.

De kryptoeiendelene som det var mest aktuelt å kjøpe, var Bitcoin, etterfulgt av
Ether, Cardano og Ripple.

Mens kunnskapen om krypto generelt er høy både blant kvinner og menn, er andelen som eier kryptovaluta tre ganger større blant menn. Det er i hovedsak aldersgruppen 16–39 som eier kryptovaluta.

De som bor i Oslo har høyest kjennskap til krypto, mens Nord-Norge har minst.

Kan øke systemrisikoen

– Nye produkter og tjenester kan knytte kryptoeiendeler og tradisjonelle finansielle eiendeler tettere sammen, og øke systemrisikoen, advarer banken.

Her viser Norges Bank særlig til bruken av såkalte stablecoins. Det er en type kryptovaluta som tilstreber å ha en stabil pris knyttet til en fast verdi, som for eksempel dollar, verdipapirer og/eller annen kryptovaluta.

Som eksempel nevnes PayPals stablecoin PYUSD, som har som formål å gjør krypto mer tilgjengelig for vanlige betalinger. Slike bruksområder styrker koblingen mellom krypto og tradisjonell finans.

Norges Bank trekker også frem USD Terra, som rakk å bli tredje største stablecoin før den kollapset.

– Usikkerhet knyttet til sikringen av stablecoins har resultert i relativt store verdisvingninger, skriver banken.

Tap av tillit

Norges Bank peker også på flere kanaler for systemrisiko knyttet til at stablecoins ikke klarer å holde stabil verdi.

– Ved tap av tillit kan de bli utsatt for såkalte løp som fører til salg av aktiva som sikrer stablecoinen. Slike salg kan ha systemiske ringvirkninger, skriver banken.

– Formueseffektene som følge av at stablecoins faller i verdi, kan også skape systemrisiko, særlig om disse i vesentlig grad holdes av husholdninger og systemviktige institusjoner, heter det videre.

Banken nevner også at dersom en stablecoin får en vesentlig rolle i betalingssystemet, kan ustabilitet føre til at transaksjoner ikke gjennomføres som forutsatt, og skape systemrisiko.

– En overordnet negativ konsekvens av et betalingssystem preget av ulike stablecoins som varierer i verdi – og som ikke er ombyttbare med hverandre til lik verdi – er at tilliten til betalingssystemet i den nasjonale valutaen kan svekkes.