Når fansen bestemmer, har det en pris

For mange supportere har Dortmund den ideelle modellen.

Den tyske klubben styres av fansen, ikke oligarker, investorer eller statlige fond. De har flere fans på kampene enn noe annet lag i Europa: Mer enn 80.000 støtter de gule og blå på Westfalenstadion, hvor du får billett for 140 kroner.

Dortmund er forankret i Ruhr-området, som er kjent for stål og gruvedrift, og fungerer som et samlepunkt for nærmiljøet. Man kan tenke følgende om laget som møter Real Madrid i mesterligafinalen lørdag kveld:

Hvorfor kan ikke alle fotballklubber fungere slik?

Fotball for folket

Ved å gi fansen kontroll lukker Dortmund døren for rikinger som kan hjelpe laget.

Fansen har makten på grunn av en regel som ble innført i 1998. Det året fikk lag i Tysklands to øverste divisjoner lov til å bli private selskap, så lenge medlemmene eide mer enn 50 prosent av aksjene. Regelen heter «50+1».

Tyskerne mener bestemt at fotballklubber tilhører folket.

Unntakene er klubber med historiske bånd til private eiere, som Leverkusen (grunnlagt av ansatte i farmasøytselskapet Bayer i 1904), Wolfsburg (knyttet til Volkswagen siden 1945) og Hoffenheim (finansiert av Dietmar Hopp siden 1990). RB Leipzig, eid av en energidrikk, har sneket seg rundt reglene.

Fansen stemmer frem et styre som driver klubben for dem. Så klart har Dortmund lave billettpriser. Så klart blomstrer fankulturen.

Men modellen skaper også et glasstak.

Avstanden øker

I 20 år har Dortmund sett andre lag i Europa ta imot private penger, kjøpe spillere og vinne titler.

De største eksemplene har vært Chelsea (under Roman Abramovitsj), Manchester City (Sjeik Mansour) og Paris Saint-Germain (Qatars investeringsfond).

Finansielle regler sier at klubber i stor grad bare kan kjøpe og lønne spillere med penger de tjener selv. Men rikinger kan investere i fasiliteter og akademiet, og hver klubb kan bruke litt penger utenfra. Uansett tjener Dortmund mindre enn de største.

Dortmund er nummer 12 på listen over inntekter i Europa. Gapet er spesielt stort til Premier League, hvor lukrative TV-avtaler gir hele ligaen et forsprang.

Hjemme i Bundesliga tjener Bayern nesten dobbelt så mye.

Dortmund kan selge 49 prosent av aksjene til investorer, men de mest ambisiøse rikingene vil styre selv.

Ved å si nei til dem velger Dortmund å bli der de er.

Tap på siste dag

Derfor er Dortmund ofte nest best.

Selv om de er i mesterligafinalen, hører de ikke hjemme her. De var heldige som slo PSG i semifinalen, og dette er første gang de kommer seg forbi kvartfinalen siden 2013, da mirakelmannen Jürgen Klopp førte dem til finalen mot Bayern. Selv da tapte Dortmund 2–1.

Dortmund har ikke vunnet ligaen siden 2012, igjen under Klopp. Bayern vant 11 på rad før Leverkusens uventede tittel i år, og i løpet av samme periode har Dortmund tatt syv andreplasser.

Selv da Bayern slet tungt i fjor, snublet Dortmund i siste runde og tapte tittelen på målforskjell.

Det hjelper ikke at Dortmund selger sine stjerner.

De siste tre årene har de mistet Jadon Sancho, Erling Braut Haaland og Jude Bellingham. Før det dro profiler som Robert Lewandowski og Mario Götze til Bayern.

På 12 år har Dortmund bare vunnet to cuptitler. Denne sesongen kom de på femteplass i Bundesliga.

Det kan ta lang tid før Dortmund når en mesterligafinale igjen.

Bayern vil ha endring

Dette glasstaket har skapt debatt om hvorvidt 50+1 bør fjernes.

I 2018 stemte lagene i Tysklands to øverste divisjoner over om de skulle beholde regelen, ifølge ESPN. Blant de 36 lagene stemte 18 lag for og fire lag imot. Et av lagene som ville fjerne regelen, var Bayern.

Bayern er størst i Tyskland, men de vet at de engelske lagene drar ifra. I 2018 sa daværende daglig leder Karl-Heinz Rummenigge at regelens tilhengere, blant dem Dortmund, er proppet med ideologi og nostalgi.

Regelen er uvanlig blant de store europeiske ligaene.

I Spania har alle utenom fire klubber privat eierskap, og kun Real Madrid, Barcelona, Athletic Club og Osasuna har medlemmer som velger en president. I Italia har rikinger styrt storlag i flere tiår, men stadig flere selges til investorer fra utlandet, blant dem Roma, Inter og Milan, som har eiere fra USA.

Men Dortmund har gode grunner til å forsvare 50+1.

Marerittet

I 2000 ble Dortmund det første tyske laget til å bli notert på børsen.

De pøste pengene fra aksjesalget inn i laget, og fire år senere risikerte de konkurs. De overlevde, men ingen tysk klubb har gjentatt eksperimentet.

Episoden var et skremmeskudd for tysk fotball.

Dessuten ser tyske fans hva som skjer i Premier League.

Der vil de fleste eiere tjene så mye som mulig. De øker billettprisene. Noen av dem har satt klubbene i gjeld, andre har brukt formuer på spillerkjøp som må betales tilbake i lang tid. Om disse eierne kunne bestemme, hadde de brutt ut av ligaen for å spille lukrative kamper over hele kontinentet.

Hvordan vet vi dette? Fordi vi nesten fikk Superligaen i 2021.

De seks største lagene i England ble med, samt de seks største i Italia og Spania. De eneste som avslo invitasjonen, var PSG, Bayern og Dortmund.

PSG trengte ikke pengene.

Bayern og Dortmund visste at fansen ville si nei.

Selv om de fleste lagene bak superligaen har sagt sorry, er eierne like motivert av profitt som før. Trusselen er at de røsker lagene ut av nærmiljøene og sender dem dit det er mest penger.

Supercupene i Italia og Spania er flyttet til Saudi-Arabia. La Ligas president Javier Tebas ønsker ligakamper i USA innen 2025–26. Premier League sier at kamper i USA er uaktuelt, men ligaens amerikanske eiere hadde elsket det.

De lokale supporterne er imot, men i England har eierne kontrollen.

Om 14 av 20 klubber i Premier League har flertall, kan de stemme gjennom lovendringer. Akkurat nå har ti av dem amerikanske eiere.

Hva skjer om antallet når 14?

Kan protestere mot styret

Dette marerittet er grunnen til at Dortmund vil beholde 50+1.

I tillegg vet Dortmund at eiere utenfra bare vil kunne redusere avstanden til de andre ligaene. Så lenge de økonomiske reglene er på plass, er det grenser for hvor mye nye eiere kan endre, og i Tyskland vil Bayern tjene mest uansett.

I England har en rekke fans protestert mot sine eiere. Blant Dortmunds fans kan det snart komme protester mot det nåværende styret, som like før lørdagens finale inngikk en sponsoravtale med Rheinmetall, den største våpenprodusenten i Europa. Avtalen har allerede skapt sterke reaksjoner.

I motsetning til fansen i England har Dortmunds medlemmer faktisk muligheten til å tvinge frem endringer i sin egen klubb. Om styret er uønsket, kan det stemmes ut.

Så Dortmund er fornøyde med den demokratiske modellen. Om de vinner færre titler, føler de fleste fans at prisen er verdt å betale.

De er ikke favoritter mot Real Madrid.

De vinner nok ikke ligaen neste år heller.

Men hva enn som skjer på banen, vil Dortmund tilhøre dem.