5 months ago
55
Lene Westgaard-Halle (H): Norsk landbruk må rustes for framtiden. Vi må ta inn over oss at verden endrer seg, enten vi liker det eller ikke. Jeg liker det ikke. Endring er ganske vanskelig, men for å ta vare på det vi bryr oss aller mest om, må vi forandre for å bevare.
I landbrukspolitikken betyr det at vi er nødt til å slutte å leve i en slags bonderomantisk drøm som egentlig aldri har eksistert andre steder enn i billige kioskromaner. Det betyr at vi er nødt til å ta noen viktige grep i dag for å være rustet i møte med virkeligheten i morgen. Det betyr egentlig to ting: Det betyr krig, og det betyr klima.
Klimaet endrer seg dramatisk. Det rammer landbruket hardt. Vi er blitt kjent med både flom og tørke, og det kommer det bare til å bli mer av. Korona og krigen i Ukraina har gjort beredskap mer aktuelt enn på lenge.
Hvor godt rustet er vi egentlig i møte med disse krisene? Landbruket står i dag for ca. 10 pst. av norske utslipp, og hvis vi ikke endrer politikken, gitt Parisavtalen, vil det stå for omtrent 75 pst. om ganske få år. Selvforsyningsgraden synker – som normalt når Senterpartiet sitter i regjering, fordi de ikke satser på det som skal til for å øke den, altså korn, frukt og grønt.
Derfor ba Stortinget for bare noen få uker siden regjeringen om å satse på mer plantebasert matproduksjon fordi det kutter utslipp og øker selvforsyningen. Men ved aller første korsvei – jordbruksoppgjøret – når regjeringen faktisk hadde sjansen til å levere, snublet statsråden. Han sa det egentlig ganske fint selv til Bondebladet: «[D]ette er et melkeoppgjør.» Det kutter ikke utslipp. Det styrker ikke beredskapen.
Tre fjerdedeler av de 30 mrd. kr som skal overføres til norsk landbruk det neste året, går til kjøtt og melk. Det er stikk i strid med anbefalingene fra totalberedskapskommisjonen, fra Riksrevisjonen, fra klimautvalget, fra grønn skattekommisjon og selvfølgelig fra salen her.
Hvorfor nedprioriterte landbruksministeren igjen økt selvforsyning og utslippskutt i årets jordbruksoppgjør?
English (US)