Jeg vil gratulere statsministeren med budsjettforslaget – også med å sikre seg ganske tøffe forhandlinger i høst. Politikk det er å ville, sa den svenske statsministeren Olof Palme. Forslaget til budsjett, som kom på mandag, fikk meg til å lure på hva regjeringen egentlig vil, om regjeringen vil gjøre noe med ulikheter i makt og rikdom, redusere de økonomiske forskjellene i samfunnet, og om det i det hele tatt finnes vilje til å redusere utslipp og ta vare på mer natur. Eller er det sånn at regjeringen lener seg på SVs vilje alene til å ta de grepene som trengs for å gjøre noe med de største utfordringene i vår tid? I møte med miljøødeleggelsene og de økonomiske forskjellene kommer ikke budsjettet med svar som står seg. Miljøsatsingene, vel å merke de som ikke er kuttet, er SVs tidligere gjennomslag – det er vår vilje, det er vår evne. Finansministeren mante til fellesskap og små forskjeller da han la fram forslaget, men da trengs jo politikk og ikke retorikk. For mens vanlige folk teller på kronene, ser vi at de på toppen drar ifra. Styrtrike arvinger vinner igjen og igjen på bekostning av arbeidsfolk. Det er bra at regjeringen ønsker å bidra mer til vanlige folk, men hvis du sliter med å få endene til å møtes, er ikke et par hundrelapper i skattelette nok. Og skal vi få et samfunn med små forskjeller, ja, så må vi få ned forskjellene. Da må vi lytte til Aaberge fra SSB, som sier at man må skattlegge kapitalinntekter hardere, og SV, som sier at vi må skattlegge dem på toppen hardere, skattlegge bankenes og tekgigantenes overskudd og få på plass en rettferdig arveskatt. Mitt spørsmål er om statsministeren er enig eller uenig i at det gir mer velferd og bedre fordeling hvis de som har mest, også bidrar mer.

Datert: 09.10.2024
Besvart: 09.10.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Jeg vil gratulere statsministeren med budsjettforslaget – også med å sikre seg ganske tøffe forhandlinger i høst.

Politikk det er å ville, sa den svenske statsministeren Olof Palme. Forslaget til budsjett, som kom på mandag, fikk meg til å lure på hva regjeringen egentlig vil, om regjeringen vil gjøre noe med ulikheter i makt og rikdom, redusere de økonomiske forskjellene i samfunnet, og om det i det hele tatt finnes vilje til å redusere utslipp og ta vare på mer natur. Eller er det sånn at regjeringen lener seg på SVs vilje alene til å ta de grepene som trengs for å gjøre noe med de største utfordringene i vår tid?

I møte med miljøødeleggelsene og de økonomiske forskjellene kommer ikke budsjettet med svar som står seg. Miljøsatsingene, vel å merke de som ikke er kuttet, er SVs tidligere gjennomslag – det er vår vilje, det er vår evne. Finansministeren mante til fellesskap og små forskjeller da han la fram forslaget, men da trengs jo politikk og ikke retorikk. For mens vanlige folk teller på kronene, ser vi at de på toppen drar ifra. Styrtrike arvinger vinner igjen og igjen på bekostning av arbeidsfolk. Det er bra at regjeringen ønsker å bidra mer til vanlige folk, men hvis du sliter med å få endene til å møtes, er ikke et par hundrelapper i skattelette nok. Og skal vi få et samfunn med små forskjeller, ja, så må vi få ned forskjellene. Da må vi lytte til Aaberge fra SSB, som sier at man må skattlegge kapitalinntekter hardere, og SV, som sier at vi må skattlegge dem på toppen hardere, skattlegge bankenes og tekgigantenes overskudd og få på plass en rettferdig arveskatt.

Mitt spørsmål er om statsministeren er enig eller uenig i at det gir mer velferd og bedre fordeling hvis de som har mest, også bidrar mer.