Milliarder fra Vesten til Putin: – Egne interesser først

– Dette er bare toppen av isfjellet, tordner professor Stefan Hedlund ved Uppsala Universitet da VG forteller ham om funnene fra uavhengige Novaya Gazeta Europe:

• Etter invasjonen i februar 2022 sluttet Vesten å kjøpe enkelte russiske varer.
• Men Europa, USA og andre allierte av Ukraina klarer ikke å avstå fra russisk import.
• Det gjelder særlig metaller, kunstgjødsel, korn og atombrensel, ifølge avisen.

– De store landene i Vesten har ikke til hensikt å belegge Russland med virkelige sanksjoner. Deres egne interesser må komme først, sier professor Hedlund – og siterer Bertolt Brecht:

– Først kommer maten, så moralen.

Novaja Gazeta Europe skriver at det i mange tilfeller har vist seg ulønnsomt eller helt umulig å unngå import fra Russland.

Putin-trusler

– Nå kommer truslene fra Moskva: Vladimir Putin foreslår å begrense leveranser av visse strategiske varer til verdensmarkedet, skriver avisen.

Putin besøker en dronefabrikk i St. Petesburg-området sist uke. Foto: Grigory Sysoyev / Reuters / NTB

Putin sa ikke noe om hvilke land som ville bli rammet, men sannsynligvis handler det om landene som Russland har stemplet som «uvennlige nasjoner», det vil si Europa og Nord-Amerika og noen andre land.

Han nevnte derimot konkret hvilke varer han mener Russland bør begrense eksporten av: Nikkel, titan og uran.

Avisen har regnet ut at Europa og USA i 2023 kjøpte disse mineralene for 4,2 milliarder euro, som tilsvarer så å si 50 milliarder kroner.

Nikkel, uran og titan fra Russland er strategisk viktig for EU og USA. Mindre russisk eksport kan bety høyere priser på verdensmarkedet.

Samtidig: Kreml er avhengig av valutainntekter for å fortsette krigen.

Europa, USA og andre «uvennlige» land importerte i fjor for 235 milliarder kroner totalt fra Russland, ifølge Novaya Gazeta Europe.

Russiske soldater i krigen med Ukraina. Bildet er tatt på ukjent sted og distribuert av det russiske forsvarsdepartementet. Foto: RUSSIAN DEFENCE MINISTRY PRESS SERVICE/HANDOUT / EPA / NTB

Peter Andersen, leder for Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen, forklarer:

– Det er et stort antall sanksjoner fra EU overfor Russland, både hva angår eksport til Russland og import fra Russland. De produkter som EU-landene ikke importerer, er blant annet olje, kull, jern og stål, diamanter, noen produkter av kopper og aluminium, sjømat og brennevin. I tillegg er det en rekke selskap og enkeltpersoner og service som er spesifikt rammet.

Matsikkerhet

Men det gjelder slett ikke alle produkter:

– EU-landenes sanksjoner rammer ikke mat og landbruksprodukter av hensyn til global matsikkerhet og matpriser. Russland er verdens største eksportør av hvete i 2024 og en av de største av ulike andre kornslag og andre matvarer som solsikkeolje. Også Ukraina er stor eksportør, og det har hatt stor betydning for de globale matvareprisene at Ukraina i stor grad har brutt de russiske forsøk på å blokkere Svartehavsruten. Dette skyldes blant annet ukrainske missilsystemer og sjødroner som har vært så stor en suksess at Russland ikke har kunnet stenge Svartehavet, sier Peter Andersen.

– Det spiller sikkert en rolle at for eksempel Tyrkia er en stor importør fra begge land, og at Russland ikke ønsker å miste sine passive støttespillere i Afrika og Asia med tiltak som kunne presse matprisene opp igjen. Russland har i 2022 og 2023 donert korn til enkelte afrikanske land, men hele verden er avhengig av både Ukrainas og Russlands matproduksjon og av Russlands kunstgjødsel.

Rasmus Brun Pedersen ved Aarhus Universitet forteller både om unntak fra sanksjonene og at det finnes nok av eksempler på dem som har klart å omgå sanksjonene, for eksempel ved å importere via et tredjeland.

– Hvordan står det til med økonomien nå?

– Russisk økonomi har en rekke utfordringer, men det er vanskelig å vite om tallene vi får derfra er riktige og derfor vrient å vurdere hvor ille det er.

Mer enn to og et halvt år etter at Putin beordret fullskala invasjon i Ukraina, er andelen av russiske metaller på det europeiske markedet fortsatt betydelig ifølge Novaya Gazeta Europe: 16 prosent for nikkel, 9 prosent for kobber, 8 prosent for aluminium og 7 prosent for støpejern og stål.

Ikke gull

Derimot kjøper ikke Vesten lenger gull fra Russland. Det var en viktig inntektskilde for de russiske selskapene.

Aluminium fortsetter derimot å strømme fra Russland. Det trengs til å bygge biler og fly. Oleg Deripaskas selskap «Rusal» er en av de store på verdensmarkedet. De eier fortsatt to fabrikker i Europa.

Hvor vrient det er med Russland-importen fikk vi et svar på i februar 2024 da Canada innførte blokkerende sanksjoner mot en russisk titan-leverandør. Frankrikes president Emmanuel Macron måtte personlig gripe inn og overtale Canadas statsminister Justin Trudeau til å tillate Airbus å fortsette å kjøpe russisk metall.

Men går det egentlig så ille med russisk økonomi? Det internasjonale pengefondet (IMF) spår en vekst på 3,2 prosent i år. Til sammenligning er prognosen for Tyskland 0,2 prosent, for Frankrike 0,7 prosent og for Storbritannia 0,5 prosent.

Russisk våpenindustri produserer for fullt, og landet ser ikke ut til å ha nevneverdige problemer med å skaffe seg den teknologien de trenger. Russerne har også funnet kunder utenfor Europa til sin olje og gass.

PS: Ifølge Statistisk Sentralbyrå importerte Norge fra Russland for totalt tre milliarder kroner i 2023. Årene før importerte Norge varer fra Russland for et sted mellom 10 og 15 milliarder kroner per år.