De siste ti årene har norske kommuner og sykehus stadig brukt mer og mer penger på å leie inn sykepleiervikarer.
2023 var intet unntak.
I fjor brukte norske kommuner til sammen over 3 milliarder kroner på å leie inn sykepleiervikarer fra private vikarbyråer. Sykehusene brukte nesten 1 milliard.
Det viser en ny rapport fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) laget i samarbeid med kommunikasjonsbyrået Burson.
Det er en firedobling siden 2012, da man begynte å måle vikarbruken, i inflasjonsjusterte tall.
– Det er alvorlige og dramatiske tall, som stiger drastisk, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), til NRK.
– Befolkningens behov øker, og vi har ikke klart å øke med nok kvalifisert helsepersonell, understreker hun.
– Svakt lederskap
Larsen etterlyser flere grep for å rekruttere nye sykepleiere og beholde fagfolk i jobb. Hun peker på både bedre lønn, redusert belastning og bedre ledelse.
– Dette handler om for svakt lederskap i kommuner og på sykehus, sier Larsen.
– Vikarene som er leid inn, er jo faktisk sykepleiere. De har valgt å jobbe i bemanningsbyrå i stedet. Det sier temmelig mye om arbeidsvilkår, lønn og ledelse i offentlig sektor. Det er der problemet ligger, understreker hun.
- Les også: Ingen ville jobbe i distriktskommunen i nord, men nå strømmer folk til – blant de sykepleieren Guro fra Sørlandet.
NSF-ledere mener også at driften må tåle forventet fravær. Det må tas høyde for at folk har ferie, blir syke, tar nødvendige kurs og blir gravide. Kontinuitet i hvem som er på jobb, er også viktig for å ivareta pasientene.
Vil ha langtidsplan
Norge har 357 kommuner. Alle bortsett fra ni har svart på undersøkelsen. Funnene viser en tydelig trend:
Små kommuner fortsetter å være i toppen i vikarbruken. Flere sliter også med å få tak i fagfolk.
– Kommunene over hele landet sier egentlig det samme. Problemet er for stort til å løse hver kommune alene, sier Larsen.
NSF-lederen mener en ny tverrpolitisk, nasjonal strategi er nødvendig: En «langtidsplan for helsen».
– Sykepleierne finnes jo der. De er i vikarbyrå, eller de er blitt syke eller de er blitt uføre. Så her finnes sykepleierne, pengene finnes der, så dette er et politisk ansvar og et arbeidsgiveransvar, sier Larsen.
– Usikker på om vi trenger flere planer
NSF-sjefen ser ingen tegn til at trenden skal snu med det første:
– Vi venter at tallene vil fortsette å stige, for vi klarer ikke å se at kommuner eller sykehus gjør de riktige grepene for å få ned vikartallene, sier hun.
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) er imidlertid ikke helt enig med Larsen. Han mener at det brukes for mye penger på innleide sykepleiervikarer, men at man samtidig ser en «positiv trend» når det gjelder vikarbruken på sykehus.
– Vi har klart å snu trenden i sykehusene. Der går nå bruken av innleie ned. Da mener jeg at det bør være en inspirasjon også for Kommune-Norge, sier Vestre.
Helseministeren innrømmer likevel at det må gjøres mer. Han understreker imidlertid at kommunene selv må ta ansvar for sin egen vikarbruk:
– Arbeidsgiverne har ansvar for å rekruttere og beholde. Sånn har det alltid vært, og sånn vil det alltid være.
På spørsmål om en mulig langtidsplan for helsesektoren viser Vestre til at Stortinget nylig vedtok Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027.
– Jeg er usikker på om vi trenger flere planer, svarer Vestre.
Han understreker også at selv om pengebruken på vikarer er økende, så utgjør vikarer bare 1 prosent av alle utførte årsverk på sykehusene.
– Og vi har noen hundre kommuner. Tenk hvor mye sykehjem og kommunale helsetjenester vi har, påpeker Vestre.
Publisert 08.09.2024, kl. 21.14