Valg i Irland: Frykten for Trump

I fjor var Irland verdens aller rikeste land. I år er det nummer tre.

Bare Luxemburg og Singapore er rikere enn Irland når man ser på brutto nasjonalprodukt (BNP) i forhold til antall innbyggere, ifølge oktoberutgaven av World Economic Outlook.

Men når man går gjennom Dublins gater, ser man hjemløse tiggere og uteliggere overalt. Unge irer emigrerer. Voksne folk bor på barnerommet hos foreldrene sine. Hvorfor?

I dag går irene til valg.

I denne saken kan du lese om:

• Hvordan Irland ble så rikt
• Hvorfor de frykter Trump
• Boligkrise og dyrtid
• Innvandring og utvandring
• Det politisk styrkeforholdet

Hvordan Irland ble så rikt

Irlands selskapsskatt på 12,5 % er lavere enn i de fleste andre europeiske land. En rekke multinasjonale selskaper innen legemidler og teknologi har etablert seg i Dublin.

Der California har «Silicon Valley», har Irland fått «Silicon Docks». Dette har gjort Irland rikt.

Landet har nylig opprettet et sparefond av inntektsoverskuddet, etter modell av det norske oljefondet.

Tidligere i høst ble Irland enda rikere, da EU-domstolen dømte Apple til å betale 13 milliarder euro til Irland. Domstolen mener EU-landet Irland har gitt det amerikanske teknologiselskapet ulovlige skattefordeler.

Irland kjempet imot å få disse milliardene fra Apple. Regjeringen mener skattleggingen var lovlig og ønsket. Nå tar de motvillig imot pengene.

Frykten for Trump-effekten

Etter at Donald Trump vant det amerikanske valget, har det oppstått en usikkerhet for fremtiden til «Silicon Docks».

I irsk næringsliv og politikk frykter mange for at Trump-administrasjonen vil svekke Irlands konkurransekraft.

En ting er høyere tollmurer. En internasjonal handelskrig vil være negativt for en liten, åpen økonomi som den irske.

Trumps nominerte handelsminister Howard Lutnick sa nylig at «det er tull at Irland, av alle steder, har et handelsoverskudd på vår bekostning».

Men Irlands største frykt er at amerikanske selskaper flytter hjem. Hvis USA senker selskapsskatten sin til irsk nivå, noe Trump har lovet å gjøre, er det fare på ferde for den irske inntektsmodellen.

Den sittende statsministeren Simon Harris har anslått at Irland vil tape 10 milliarder euro i inntekter hvis bare tre av de amerikanske multinasjonale selskapene flytter hjem.

Nesten 1000 amerikanske selskaper er etablert i Irland, ifølge Det amerikanske handelskammeret i Irland.

Hjemflytting kan føre til underskudd på statsbudsjettet og økt arbeidsløshet.

Simon Harris har lovet å kontakte Trump umiddelbart etter valget i dag, hvis han får fortsette som statsminister.

Boligkrise og dyrtid

Langt fra alle irer føler at de bor i et av verdens rikeste land. Velgerne mener de høye levekostnadene, samt krisene i helsevesenet og boligsektoren er de viktigste sakene ved dagens valg.

Rekordmange er hjemløse, og antallet er stigende. Rekordmange unge voksne bor fortsatt hjemme hos foreldrene. De har verken råd til å kjøpe eller leie, selv om de er i full jobb.

I 2018 bodde 40 % av unge irer mellom 25 og 29 år hjemme. I 2022 var andelen oppe i 68 %. Boligprisene har skutt i været. Folk flytter til Irland fordi der er det jobber å få. Men det bygges ikke boliger i samme tempo.

Vi må tilbake til finanskrisen i 2008 for å finne forklaringen. Irland ble svært hardt rammet, og det ble innført en bråbrems i byggebransjen. Den hadde nærmest gått amok i det foregående tiåret med tilnavnet «Den keltiske tigeren».

«Tigeren» var en beskrivelse på den rivende økonomiske veksten som den lave selskapsskatten førte til. En enorm byggeboom kom som en konsekvens.

Både privat og offentlig boligbygging stoppet helt opp etter finanskrisen. Kompetansen og strukturene forsvant.

Nå mangler Irland, med sin befolkning på rundt fem millioner mennesker, 200 000 boliger. Og behovet øker med 40 000 nye hvert år, ifølge Focus Ireland.

I verdens (tredje) rikeste land.

Den nåværende regjeringen vil bruke Apple-milliardene på massiv boligbygging i årene fremover.

Innvandring og utvandring

Historisk er irene vant til å være fattige. De er vant til at folk forlater landet. Men nå er situasjonen motsatt. Folk flytter til Irland i større fart enn de flytter fra landet.

Det er nemlig arbeid å få i et land med mange store internasjonale selskaper og en byggebransje som sprengjobber med å bygge de sårt tiltrengte boligene.

Befolkningen økte med nesten 100 000 mennesker fra april 2023 til april 2024.

Innvandringen er høyere enn noen gang siden finanskrisen. Flyktninger fra Ukraina og asylsøkere bidrar til det.

Men også utvandringen økte. Ikke siden 2015 har så mange emigrert fra Irland som i fjor. Særlig er det mange unge (uten bolig) som ikke ser en fremtid i hjemlandet sitt lenger, og søker lykken ute.

Men hjemme har den høye innvandringen ført til betydelige gnisninger. Det er stadige demonstrasjoner og opptøyer.

Innvandring er langt fra velgernes viktigste tema, men det er første gang i Irland at det i det hele tatt er et valgkamptema.

Det politiske styrkeforholdet

De siste hundre årene har de to sentrum-høyre-partiene Fine Gael og Fianna Fáil dominert irsk politikk. De senere år har Sinn Féin vokst kraftig. Partiet ligger på venstresiden og har historisk tilknytning til Den irske republikanske armé.

For fire år siden ble Sinn Féin største parti. Da inngikk Fine Gael og Fianna Fáil en historisk koalisjon, der de har byttet på å ha statsministeren. Nå ligger de tre partiene alle med rundt 20 % oppslutning på meningsmålingene.

Men det er en annen betydelig kraft på de samme meningsmålingene, og det er gruppen av uavhengig representanter. Også de ligger samlet oppunder 20 %. Og blant dem er det mange som stiller til valg mot innvandring.

Også de etablerte partiene er enige i at innvandringssystemet ikke fungerer og foreslår ulike endringer i systemet. Det kan bli vanskeligere å migrere til Irland enn før, uansett hvem som vinner dagens valg.

Når valglokalene stenger klokka 2300 norsk tid i kveld, vil valgdagsmålingen gi en indikasjon på hvem som skal takle Irlands utfordringer fremover.