Det er en selvfølge at det er toalettpapir og såpe på toalettet på jobb. Hvorfor ikke bind og tamponger?
onsdag 29. mai kl. 11:18Målet om likestilling har aldri handlet om at kvinner skulle være like menn, men om at kvinner skal være likemenn – jevnbyrdige. Likevel, et sted på veien til å knuse glasstaket, ble det kanskje vanskelig å snakke om kvinners særlige utfordringer, som for eksempel mensen og mensplager.
Frykt for å sykeliggjøre kvinner og gi vann på den stadig spinnende møllen som innebærer tilbakeslag for kvinners rettigheter, var lenge velbegrunnet.
Det tidspunktet kvinner endelig hadde banet vei fra kjøkkenbenken til arbeidsplassen, var ikke tidspunktet for å understreke hvordan kvinnens kropp skiller seg fra mannens.
Nå har vi kommet så langt i likestillingskampen at enkelte kvinner angivelig lengter tilbake til kjøkkenbenken.
Trad wives heter trenden, og herjer TikTok i form av unge kvinner med flawless hud og sminke som møysommelig heller mel og korn i bakebollen og visper adjø til arbeidslivet, et fenomen Shazia Majid med rette problematiserte i VG nylig.
Både trad wifes og såkalte soft girls – sistnevnte først og fremst en moteretning ispedd avstandstagning fra karrierejag – kan sees som en mulig speiling av behovet for et fleksibelt arbeidsliv som tar mer hensyn til kroppslige erfaringer og familielivet.
I alle fall om man legger godviljen til.
Ut fra en slik tolkning, er dette trender arbeidsgivere kan gjøre lurt i å følge med på.
Da statistisk sentralbyrå i anledning 8. mars i år gjorde opp status for kvinneandel i norske styrer, var tallet 31.7 prosent. Og med en ny lov å lystre, må mange foretak bruke 2024 godt for å nå det nye kravet om 40 % kvinneandel i styrene sine.
Da er grunnen kanskje beredt for peke ut en av elefanten i det i alle fall nesten likestilte møterommet: kvinner flest har en menstruasjonssyklus.
For arbeidsplasser kan det være gunstig for effektiviteten å ta dette innover seg. Og det kan ikke minst være et godt grep for å vise at man bryr seg om sine ansatte.
Erna Solberg måtte tåle hard kritikk da hun i fjor uttalte at hun ikke så noen grunn til å innføre lov om mensen-fri for kvinner som sliter med store mensenrelaterte plager, slik Spania nylig hadde gjort.
«Jeg har klart å være på jobb i alle årene med dette, og jeg har noen år med menstruasjonsperioder», sa Solberg ifølge TV2.
På seg selv kjenner man som kjent ikke andre.
Årets menstruasjonsundersøkelse, gjennomført av Respons Analyse for CARE Norge, viser at 7 av 10 opplever at mensenplager går negativt utover deres produktivitet på jobb. I fjorårets undersøkelse, fant vi at 4 av 10 sliter med å fungere i hverdagen på grunn av menssmerter.
Årets undersøkelse indikerer at halvparten av norske kvinner savner tilrettelegging rundt mensen på arbeidsplass og skole.
Noen etterlyser søppelbøtte inne på do eller påpeker at uniformsbukser aldri bør være hvite, mens andre ber om en egenmeldingskvote spesifikt for mensplager, mer hjemmekontor-fleks og tilgang til bind og tamponger.
Phonero-ansatte som nylig innførte gratis bind og tamponger har regnet seg ut til at det vil koste dem rundt 20 kroner per kvinnelig ansatt per år.
Det bør være overkommelig for de fleste arbeidsplasser å tilby, på samme måte som toalettpapir og såpe er det.
Norske kvinner er i verdenssammenheng privilegerte når det kommer til det meste – så også mensen. De fleste har råd til hygieneprodukter, en virkelighet 500 millioner jenter i verden kan misunne oss.
Samtidig er det også mye som gjenstår i likestillingens navn også for menstruerende i Norge.
Hør VG-podkasten Giæver og gjengen!
I gjennomsnitt har kvinner 456 menstruasjoner i løpet av livet, ifølge en utregning fra Huffington Post.
Med tanke på hvor stor del av kvinners liv mensen utgjør, er det faktisk oppsiktsvekkende at det ikke snakkes mye, mye mer om.
Neste ledermøte eller fagforeningsmøte, kan være et godt sted å ta samtalen videre.
I et reelt likestilt og inkluderende arbeidsliv, bør det anerkjennes som et lederansvar.