Menneskelig aktivitet har større påvirkning på kysten i sør enn i nord

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Havforsker Johanna Myrseth Aarflot ved Puddefjorden i Bergen – i et av områdene hvor det er høyere risiko for at økosystemene blir påvirket negativt av menneskelig aktivitet. (Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet)

Akvakultur og turisme og rekreasjon er hovedgrunnene til at menneskelig aktivitet legger høyere press på økosystemene i sør. Det viser en ny studie.

– Det vi ser, er at det er høyere risiko for at økosystemene i sør blir påvirket negativt av menneskelig aktivitet enn økosystemene i nord.

Det sier havforsker Johanna Myrseth Aarflot om den ferske studien som har sett på den samlede menneskelige påvirkningen på økosystemene langs norskekysten. 

Helt konkret har forskerne sett på fire forskjellige områder: Karmøy til Sotra på Vestlandet, Nordhordland til Stad på Vestlandet, Lofoten og Vesterålen og Vest-Finnmark.

– Når vi skal forvalte kysten vår, må vi tenke på hele økosystemet. Det er samspillet mellom organismene som lever langs kysten, vi ønsker å ivareta, forteller hun.

Litt mer risiko fra fiskeri i nord

I de to områdene på Vestlandet, som i trafikklyssystemet for fiskeoppdrett er det samme som produksjonsområde 3 og 4, er det mye akvakultur og høyere menneskelig tilstedeværelse.

– Hovedgrunnen til at det er større risiko for økosystemene i de to områdene på Vestlandet, er påvirkning fra akvakultur samt fra turisme og rekreasjon. Det er den store forskjellen, forklarer havforskeren.

Påvirkning fra akvakultur er en av grunnene til at økosystemene i de to områdene på Vestlandet har større risiko for å bli påvirket negativt av menneskelig aktivitet enn områdene i nord. (Foto: Eivind Senneset / Havforskningsinstituttet)

Fra transport er risikoen ganske lik mellom områdene.

– Når det gjelder fiskeri, er det litt høyere risiko for påvirkning i nord, men forskjellen er ikke så stor, sier Aarflot.

Versjon 2 av risikokartet for kysten

Den nye studien er på mange måter en versjon 2 av risikokartet for kysten, som ble lansert i 2022.

– I den første versjonen så vi på hvordan ulike sektorer varierer fra nord til sør, mens her går vi mer i detalj, sier Aarflot.

Funnene er kanskje spesielt interessante for folk som jobber med forvaltning.

– Dette er det vitenskapelige arbeidet fra Norge hvor alle sektorer er vurdert samlet, sier havforskeren om studien.

Mye data i en komplisert modell

Den nye studien bruker den samme metoden som forskere ved Havforskningsinstituttet bruker på alt annet arbeid på samlet påvirkning på økosystemene.

Det vil si at det er en komplisert modell der forskerne mater inn de ulike komponentene i økosystemet, altså alt av organismer fra plankton til blåhval. 

Så legger de inn alt mulig av menneskelig aktivitet, som akvakultur, turisme, skipstrafikk, fysiske inngrep og mye, mye mer. 

Turisme og rekreasjon er den andre hovedgrunnen til at økosystemene på Vestlandet har større risiko for å bli påvirket negativt av menneskelig aktivitet enn områdene i nord. (Foto: Erlend Astad Lorentzen)

Deretter ser forskerne på hvor komponentene fra økosystemet overlapper med den menneskelige aktiviteten i tid og rom.

– Og så vurderer vi hvor sensitive økosystemkomponentene er til den menneskelige påvirkningen. En fiskelarve er for eksempel mer sensitiv for miljøgifter enn for undervannsstøy, sier Aarflot.

Trenger mer kunnskap om transport på havet

Når forskerne jobber med slike modeller, må de gjøre en del antagelser.

De har derfor vært veldig åpne om vurderingene de gjør og hvor sikre de er på de forskjellige vurderingene.

– For eksempel, så er marin transport en sektor der vi er veldig usikre på vurderingene, og der trenger vi mer informasjon, sier Aarflot.

– Skipstrafikk er utbredt i kystsonen og har potensielt mange påvirkninger som undervannsstøy, driftsutslipp fra olje og miljøgifter, men det er lite kunnskap om hvor utbredt disse påvirkningene er, legger hun til.

Når det gjelder vurderingene knyttet til fiskeri og akvakultur, er forskerne sikrere i vurderingene sine.

– Der ligger det mer forskning og kunnskap til grunn allerede, sier havforskeren.

Vil gjøre modellen enda bedre

Men forskerne legger ikke fra seg modellen med det første.

– Vi vil utvikle metoden videre, sånn at den treffer enda bedre i fremtiden, sier Aarflot.

Referanse:

Johanne Myrseth Aarflot mfl.: Ecosystem risk from human use of ocean space and resources: A case study from the Norwegian coast. Ocean & Coastal Management, 2024. Doi.org/10.1016/j.ocecoaman.2024.107299