– Vi mener at dette er en strukturell diskriminering. At vi ikke ser en representasjon i disse helseutvalgene.
Det sier rådgiver Hatem Ben Mansour i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) om Helse- og omsorgsdepartementet.
Helseutvalgene lager blant annet rapporter til regjeringen om forskjellige helsespørsmål og utfordringer.
NRK har undersøkt 8 ulike helseutvalg med totalt 91 medlemmer. Kun 4 personer i utvalgene har minoritetsbakgrunn.
Tre har ikke-vestlig bakgrunn og én har samisk bakgrunn.
Det er 3,3 prosent hvis man ikke teller personen med samisk bakgrunn.
Til sammenligning så har 16 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn, ifølge SSB-tall fra 2023.
Mener departementet bryter loven
Det er Helse- og omsorgsdepartementet som velger medlemmer til utvalgene.
OMOD har nå klagd inn departementet for Diskrimineringsnemnda.
– Departementet bryter diskrimineringsloven individuelt mot disse enkeltmenneskene som ikke blir utnevnt til utvalg, og dermed blir forbigått i sin karriere, sier Ben Mansour.
Han mener få minoriteter i utvalgene kan gi konsekvenser.
– Vi har nå sett senest i en FN-rapport der det skrives om diskriminering i helsevesenet av kvinner med afrikansk bakgrunn. Så det er jo et tydelig problem.
Og legger til:
– Befolkningen kan få dårligere helsetjenester i seg selv, ved at man ikke representerer hele befolkningen, og ikke alles tjenester blir tilpasset dem.
I en e-post skriver departementet at de er opptatte av å ha riktig kompetanse, og samtidig sikre representasjon av et mangfold av organisasjoner, minoriteter og folk fra hele landet.
Les hele svaret til Helse- og omsorgsdepartementet nederst i artikkelen.
Høye krav til utvalgene
Mange av de som sitter i utvalgene jobber som overleger, professorer og direktører.
Men Ben Mansour sier at selv med høye krav så bør departementet finne passende kandidater.
– Vi har jo vært overrepresentert med mennesker med innvandrerbakgrunn på juss, medisin og ingeniørstudiet for den saks skyld. Vi trenger bioingeniører inni her. Så det er absolutt ikke mangel.
Han mener regjeringens rutiner svikter. Han påpeker at det er tydelige rutiner når det gjelder andre typer mangfold, som kjønnsbalanse.
– Her er det rett og slett det at de ikke overhodet har noen rutiner for å sørge for representasjon og mangfold.
Har andre perspektiver
Likestillings- og diskrimineringsombud, Bjørn Erik Thon, sier det er viktig med mangfold i utvalgene som skal utforme politikk og helsetilbud.
Han mener folk med minoritetsbakgrunn kan ha en annen type livserfaring de kan bidra med.
– Det kan være hva slags kunnskap de har, hva slags erfaringer de har. Og dette er viktig å ha med. Bredden av befolkningen skal speiles.
Thon mener også at det er mange nok å ta av i landet med riktig kompetanse.
– Jeg er helt overbevist om at det fins flere dyktige mennesker med en annen etnisk bakgrunn enn det som har blitt funnet verdig til å sitte i disse utvalgene.
– Hva det betyr for helsesektoren at det er såpass få med minoritetsbakgrunn i disse helseutvalgene?
– Det kan gå utover kvaliteten og at vi får noen blindsoner som vi ikke ser. Nettopp fordi det ikke er bred nok representasjon i utvalgene.
Publisert 09.10.2024, kl. 07.22 Oppdatert 09.10.2024, kl. 07.36