Mener barn i barnehagen bør lære om transpersoner

– Vi mennesker er bygd for å trenge et nettverk, og å føle oss som del av noe.

Det sier leder i Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI), Christian Karlsen.

NRK møter han ved startstreken på paraden i Harstad pride. Her føler han seg som del av et fellesskap.

Et fellesskap han savnet sterkt da han var yngre.

Karlsen, i dag 35 år, kom ut av skapet som transmann da han var 31 år. Han tror at mer representasjon og informasjon om kjønnsmangfold fra tidlig alder hadde reddet han fra flere år med skam.

Derfor mener han at barn i barnehagen bør lære om transpersoner.

Les også: Barnløse par i nord slipper snart å reise langt

– Barn har et forhold til kjønn

Viljar Eidsvik, leder i Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, sier seg enig med Karlsen.

– Det er bare fint at vi utvider de trange boksene som barna vokser opp i, sier han til NRK.

Mellom 20.000 og 260.000 er transpersoner i Norge, ifølge beregninger fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (ekstern lenke).

– Barn har et aktivt forhold til kjønn og kjønnsuttrykk. Barnehagen burde gi masse rom til å snakke om mennesker som skiller seg ut.

Eidsvik understreker at verdien av å lære om dette tidlig er at vi skal lære å leve sammen i et samfunn.

– Det å vokse opp i en verden der man aldri ser noen rollemodeller som seg selv, fører til mye skam. Derfor er representasjon veldig viktig. Det å ha et mangfold i materialet man bruker i undervisning helt fra barnehagen, bidrar til det.

Må ikke bidra til forvirring

Frp har ingen spesifikke ønsker om å ha dette som en del av barnehageundervisning.

– Vi bør først og fremst fokusere på at vi mennesker er ulike og unike.

Det skriver familiepolitisk talskvinne i Frp, Silje Hjemdal til NRK i en e-post.

– For Frp er det viktig at det barna lærer i skolen og barnehagen er basert på vitenskapelige fakta og at man ikke bidrar til forvirring hos barn ved å dra inn temaer som er vanskelig for barn å forstå.

Hjemdal mener barn er klar over at det finnes mange forskjellige typer mennesker, og at barn lærer om mangfold hver eneste dag.

– Når det imidlertid angår mer komplekse problemstillinger må vi huske at barn ikke er små voksne, sier hun.

– Vi må la barn være barn

– Jeg synes ikke barn i barnehagen skal lære om dette her.

Det sier leder i Kristelig Folkeparti Ungdom, Hadle Bjuland til NRK.

Bjuland mener at vi må lære barn at det er helt greit å være ei jente som liker å gjøre tradisjonelle gutteting, og en gutt som liker å gjøre tradisjonelle jenteting.

Han understreker at alle barn i norske barnehager skal bli møtt med respekt.

– Det betyr ikke at alle barn skal lære om dette, sier han.

Handler om normalisering

– Det er de ansattes oppgave å fortelle dette på en god måte, sier Vilde Håkansson.

Håkansson er utdannet barnehagelærer og skrev tidligere i år en fagartikkel om hvordan man kan synliggjøre kjønnsmangfold i barnehagen.

Hun sier at det først og fremst handler om å skape en normalisering for barn som er kjønnskreative.

– De blir jo like forvirret når man forteller dem at dinosaurene ikke finnes lenger. Det er de ansattes oppgave å forklare det, avslutter hun.

– Spesielt for å unngå mobbing. Men også for å gjøre handlingsrommet større for alle barn.

Håkonsson mener at barn er for små til å sette ord på om de er transpersoner når de er i barnehagealder, men at alle barn har godt av å lære mer om mangfold, derav også mennesker med andre kjønnsuttrykk.

Mener barn kan vite fra de er fire år

Koordinator ved regionalt senter for kjønnsinkongruens, Aud Jektvik sier seg enig med Karlsen og sier at dette absolutt burde inn i barnehagen.

Ifølge Jektvik vil nemlig ikke alle barn som utforsker forskjellige kjønnsuttrykk i barnehagen, vise seg å være trans senere.

– Barn leker ulike roller og utforsker uten at det nødvendigvis trenger å ha noe å si for identiteten deres senere, forteller hun til NRK.

Ifølge Jektvik kan kjønnsinkongruens vises tidlig, ofte fra tre til fireårsalderen. Selv om det kan ta tid før barnet setter ord på det selv. Hun understreker at noe som går igjen hos eldre transpersoner hun møter er at en del skulle ønske at de fikk utforsket dette tidligere.

– Hvis man er bekymra for at et barn kan være transkjønna, så kunne man prøvd å fokusere på å gjøre verden til et bedre sted for transfolk. Og skaffe seg kunnskap, istedenfor å potensielt tvinge noen inn i skapet.

Har tillit til barnehagelærerne

Alle barnehager skal følge «Rammeplan for barnehagen».

Den sier at barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt.

– Derfor skal barnehagen også kunne snakke med barna om ulike kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.

Det skriver Ann Mari Milo Lorentzen, 1. nestleder i Utdanningsforbundet til NRK i en e-post.

– Det er viktig at barnehagen tar utgangspunkt i barnas opplevelser og det som de selv forteller at de undrer seg over. For å kunne møte barna på en åpen og fordomsfri måte er det helt klart viktig at de voksne har kunnskap om kjønn og kjønnsuttrykk, og at de har god kjennskap til rammeplanens føringer.

– Jeg har tillit til at barnehagelærere, som kjenner barnegruppen gjør dette på en god måte.

NRK har vært i kontakt med barneombudet som ikke ønsker å kommentere saken.

– Jeg har alltid vært den jeg er

«Hvorfor er det ingen som ser ut sånn som meg?»

Det spurte Christian Karlsen seg selv ofte i løpet av oppveksten.

– Det var mange år med depresjon og mørke tanker. Jeg stilte meg spørsmål om hvorfor ingen var som meg. Vi mennesker er bygd for å trenge et nettverk. og ser du ingen som er som deg selv så er du ikke del av noen flokk. Du føler deg utenfor.

– Derfor er for eksempel pride fantastisk, sier han med et stort smil.

Karlsen forteller at det er viktig for han å vises slik at andre barn har noen å se opp til.

– Jeg vil være synlig for de som er 31 år og livredde for å stå fram, og for ungene. Så de skal slippe å gå 31 år å føle det jeg har følt.

– Jeg har alltid vært den jeg er. Du blir ikke bare trans, det er noe du vet at du er. Det handler mer om når du føler deg trygg nok til å stå frem som det, sier Karlsen avslutningsvis.