Meddommer ville sette fornærmede på tiltalebenken: – Sjokkert

Mandag ble Alliansen-leder Hans Jørgen Lysglimt Johansen dømt til syv måneders fengsel for hatefulle ytringer, hensynsløs atferd og grovt bedrageri.

Han nektet straffskyld gjennom rettssaken, og forsvareren sier Lysglimt Johansen er skuffet over dommen. Han ble frikjent for forsikringsbedrageri og for medvirkning til hatefulle ytringer.

De tre dommerne var ikke alltid enige i om Johansen skulle dømmes for hatefulle ytringer og hensynsløs atferd. De delte seg i spørsmålet om Alliansen-lederens uttalelser om jøder, muslimer og homofile falt innenfor ytringsfriheten eller ikke.

To av dem – fagdommeren og den ene meddommeren – var stort sett enige i at uttalelsene ikke var innenfor ytringsfriheten, at de var hatefulle.

Men den siste meddommeren mente at Johansen var i sin fulle rett til å ytre seg slik han gjorde. Han mente også at Ervin Kohn, som var fornærmet i saken, burde vært tiltalt heller enn Alliansen-lederen.

– Jeg er sjokkert over meddommeren, sier Kohn til NRK.

Ville ha fornærmede på tiltalebenken

Johansen stod blant annet tiltalt for hensynsløs atferd mot Ervin Kohn.

Kohn er jødisk, og var forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo i 13 år. Han har også vært nestleder i Antirasistisk Senter.

Flertallet i retten mener de mange Twitter-meldingene Johansen skrev om Kohn gjør Alliansen-lederen skyldig i hensynsløs atferd.

Men den ene meddommeren er av en annen oppfatning, kommer det frem i dommen. NRK har fjernet navnet til meddommeren fra teksten.

I dommen står det blant annet at «[meddommeren] er av den klare mening at hvis valget stod mellom Kohn og Lysglimt, er det Kohn som burde stå på tiltalebenken».

Meddommeren mener det ikke «henger på greip» at Kohn føler seg fornærmet og krenket av ytringene til Johansen, fordi han er det meddommeren anser som en forsvarer av Israel, som er under etterforskning for folkemord i Gaza.

I dommen kommer det også frem at meddommeren har nær tilknytning til flere jøder, og at han er svært opptatt av konflikten i Midt-Østen.

Meddommeren mener Kohn er med på å rettferdiggjøre Israels handlinger i Gaza, og at «kanskje det noen mulig ville betrakte som psykisk medvirkning til folkemord, overgår langt det Lysglimt er tiltalt for».

NRK har forelagt det som kommer frem i dommen og meddommerens uttalelser for Ervin Kohn. Han ønsker ikke å kommentere saken utover at han er sjokkert, fordi han forventer at dommen blir anket og at han må vitne på nytt.

– Til sammenligning bagatellmessig

NRK har stilt spørsmål til den aktuelle meddommeren.

– Problemet er egentlig hverken jøder eller israelere, men sionister. I vårt tilfelle sionister som går langt i sin hasbara, og som samtidig med at Gaza sultes og teppebombes, skal ha andre straffet for noe til sammenligning bagatellmessig, sier han til NRK.

– Kohn er fornærmet i saken. Er en dom det rette stedet å rette denne kritikken mot ham?

– Kohn valgte rettens vei, dermed er det her (i en domstol og i en dom) at dette utspiller seg. En jødisk tradisjon er å besvare et spørsmål med et nytt spørsmål. Hvis ting ikke var blitt satt i sammenheng i dommen, ville da media på eget initiativ tatt for seg en slik sammenheng?

Kohn understreker overfor NRK at han anmeldte Lysglimt Johansen for hatefulle ytringer, og at det var påtalemyndigheten som valgte å straffeforfølge ham for hensynsløs atferd.

Skal uttrykke sin mening

Ina Strømstad er tingrettsdommer, og medlem av dommernes mediegruppe.

Hun svarer NRK generelt om meddommere, og understreker at hun ikke vurderer denne konkrete saken.

– En meddommer skal ta stilling til problemstillingene som saken reiser, og han skal gi uttrykk for sin mening. Når en av dommerne tar dissens, skal også denne dommerens mening komme frem, og meningen skal begrunnes, sier Strømstad.

Hun sier det er vide grenser for hvordan en dommer vil begrunne det resultatet hen mener er riktig.

– Det har en sammenheng med at de dommen retter seg mot, skal forstå hvorfor dommeren har kommet til det resultatet hen har kommet til. Samtidig er det grenser for hvor langt dommeren kan gå, sier Strømstad.

Hun forklarer at det stilles krav til meddommeres personlige egnethet.

– Meddommeren må blant annet kunne følge med på forhandlingene, forstå problemstillingene i saken, ha en mening om saken og gi uttrykk for sin mening. Dersom han for eksempel nekter å ta stilling til saken eller nekter å forholde seg til norsk lov, vil han være uegnet.

Strømstad sier at å ha sterke meninger i utgangspunktet ikke gjør en person uegnet til å være meddommer.

– Man må skille mellom personlig egnethet i rollen og det å ha meninger man ikke er enig i. Meddommeren skal speile en oppfatning i en befolkning, og folk har ulike meninger. At noen har meninger som en selv ikke er enige i, betyr åpenbart ikke at de er uegnede som meddommere.

– Litt usikkert farvann

Maria Astrup Hjort er studiedekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun har sett på begrunnelsene til meddommeren i saken mot Lysglimt Johansen for NRK.

– Det som er påfallende i denne dissensen, er at det trekkes inn forhold som ikke er nødvendige for å komme til det resultatet man gjør, for eksempel at Kohn burde vært tiltalt. Det er jo ikke det som er spørsmålet, sier Hjort.

– Det er unødvendig, og kan i ytterste konsekvens skape tvil om hva som egentlig er begrunnelsen for mindretallets syn. Det tenker jeg er problematisk, fortsetter hun.

Hun understreker, i likhet med tingrettsdommer Strømstad, at en dissens skal begrunnes.

– Men en begrunnelse skal heller ikke medføre hatefulle ytringer i motsatt retning. Det er litt ironisk at mindretallet i en sak om blant annet hatefulle ytringer kommer med slike uttalelser. Ved å påstå at Kohn burde vært tiltalt, kan man stille seg spørsmålet om ikke mindretallet i sin begrunnelse også begynner å trå ut i litt usikkert farvann, sier Hjort.

Hun påpeker at meddommeren i dette tilfellet var i mindretall, og at det derfor ikke ble utslagsgivende for dommen.

– Tørre å være modige

Meddommeren sier han er klar over at dissensen er uvanlig og kan oppfattes som et kraftig signal.

– Det skjønner jeg. Samtidig må vi av og til tørre å være modige og gå litt utenfor den velkjente boksen.

Han sier intensjonen ikke var å være «kranglefant».

– Samtidig må det være rom for ektefølt og gjennomtenkt uenighet. Jeg kunne ikke stått med ryggen rak om jeg på tvers av min overbevisning hadde gått inn for straff for Lysglimt for hensynsløs adferd mot Kohn, skriver meddommeren.

Han oppfordrer samtidig andre til å melde seg til tjeneste for domstolene, og sier det ligger mye god læring i å være meddommer.

– Mandatet som meddommer er slik jeg ser det i siste instans å gjøre Norge til et bedre land og verden til et bedre sted. Det mener jeg at jeg har forsøkt på ved min dissens. Så vil tiden vise om jeg har lykkes.

Statsadvokat Carl Graff Hartmann, som førte saken for påtalemyndigheten, ønsker ikke å kommentere det som kommer frem i denne saken.