Litt løpepress er bra

Vi lever i en presset tid. Drikkepress, tidspress, kroppspress, karrierepress, karakterpress og ikke minst, følg drømmen din-press. Litt løpepress er ikke det som tar knekken av oss.

STRAVA-BRUKER: «I motsetning til sosiale medier, som lar oss bli sittende i ro og doomscrolle, tvinger Strava oss ut på løpetur», skriver William Metteus Fonn. Foto: Privat

torsdag 3. oktober kl. 14:57

Klokken passerer 06:30. Jeg drar meg opp av senga og setter beina i bakken. De kjennes tunge.

Det kalde gulvet stikker meg under fotsålen, og sjokkbølgene tvinger kroppen i gang.

 Sittende på sengekanten forsøker jeg å vekke viljestyrken, samtidig som jeg får opp øyelokkene. Jeg drar på meg treningstøyet, knyter skolissene, setter på noe energisk musikk og rusler ned til t-banen. 

Jeg er på vei til løpeklubben.

 Hver uke møtes vi i Storgata og løper en fast rute i et tempo som er rolig nok til å kunne prate samtidig. Etter turen tar vi en kaffe og lett frokost sammen på en kafé.

Denne dagen kjenner jeg ikke på noen umiddelbar lyst til å dra dit.

Jeg drar av forpliktelse og forventning. Jeg mener det er bra.

Løping trender og jeg er en av de som nylig har hoppet på løpetrenden. For noen måneder siden ble jeg med i løpeklubb, etter å ha nektet å bli med på løpeturer i mange år.

Løpetrener Veronica Undset skriver i VG om løpetrenden og påpeker at de fleste nye løpere også er brukere av treningsappen Strava. Det gjelder også meg.

Undset nevner at ved å bruke appen er det en fare for at vi sammenligner oss med andre. Hun er redd for at treningsgleden vil erstattes av behovet for bekreftelse og skryt.

Men er ikke det gode ting? Vi søker alltid bekreftelse og skryt, og behovet for det er en viktig menneskelig drivkraft. Vi lever i en tid der det er lettere enn noen gang å sammenligne seg med andre, om det gjelder bil, bolig eller jobb.

 Sosiale medier gjør det enda enklere å sammenligne ferieturer, outfits og kosthold, men i rekken av alt som kan sammenlignes er det ikke løpingen som burde vekke bekymringsrynkene.

Den økende interessen for god gammeldags fysisk fostring og et ønske om å dele det med andre er mest positivt.

 For i motsetning til sosiale medier som lar oss bli sittende i ro og doomscrolle, tvinger Strava oss ut på løpetur. 

I boken Sterk hjerne med aktiv kropp skriver Ole Petter Hjelle at vi lever i et samfunn som lærer oss opp til latskap. Fra vi begynner i første klasse på skolen går det bare nedover med aktivitetsnivået. Han beskriver skolegangen i dag som «en eneste lang systematisk avlæring av fysisk aktivitet.»

 Jeg tror dessverre han har rett.

 Vi har mer kunnskap enn noen gang om hvor viktig fysisk aktivitet er for helsen vår. Samtidig gjør vi alt vi kan for å fjerne behovene for fysisk aktivitet i hverdagen. Dette må endres.

Selvsagt må man ta hensyn til kroppen sin og lytte til dens signaler, men i et samfunn der stillesitting har blitt normen er det på tide at det å bevege seg har blitt trendy. Å se at venner eller naboer allerede har trent er kanskje det som skal til for at noen seirer over dørstokkmila.

Vi gjør stort sett det som forventes av oss. Derfor er det bra om det skapes forventninger til at vi løper.