Listhaug og Wiborg på Grønland: – Jeg ville ikke gått her på kvelden alene

1 month ago 28

Kortversjonen

Frp-leder Sylvi Listhaug vil at politiet kartlegger kriminelles innvandrerbakgrunn tre generasjoner tilbake.
Hun mener noen innvandrergrupper er overrepresentert i kriminalitetsstatistikker.
Forslaget møter kritikk, som advarer mot etnisk profilering og stigmatisering.

VG møter Frp-lederen og troppen hennes på Grønland Torg. Her har partiets innvandringspolitisk talsperson Erlend Wiborg en gang for ti år siden spist en kebab.

– Jeg ville ikke gått her på kvelden alene, sier han i dag.

– Det hadde ikke jeg heller gjort, sier Listhaug,

– Hvorfor?

– Det er jo et belastet område med en god del kriminalitet. Det er ikke nødvendigvis trygt for alle å gå her, i hvert fall ikke i sidegatene, sier Wiborg.

Listhaug legger til at hun generelt ikke er så mye nede i byen på kveldstid.

– Hvor føler du deg tryggest i Oslo, da?

– Hjemme, svarer hun.

Det er episoder med kniv, skytevåpen og ran som skaper usikkerhet, ifølge Listhaug.

Man kan være på feil sted til feil tid.

I forrige uke gikk Listhaug ut mot både politiet og innvandring.

Frp vil slå et slag for å kartlegge «ungdom med innvandrerbakgrunn» som begår lovbrudd.

Men hva er en «ungdom med innvandrerbakgrunn»? Hvor lenge kan en person ha «innvandrerbakgrunn» når de er født i Norge? Hvordan skal dette måles?

Så nå tråkker Listhaug ut av døren igjen for å forklare hva hun egentlig mener:

Begår du kriminalitet i Norge, vil Frp at politiet skal loggføre hvilken bakgrunn du har. Og ikke bare deg, men også dine foreldre og besteforeldres bakgrunn.

Tre generasjoner tilbake

I dag registrerer politiet kun statsborgerskap og fødeland på gjerningspersoner. Listhaug vil at politiet skal offentliggjøre denne dataen.

Aller helst vil de at myndighetene skal føre statistikk på hvor foreldrene og besteforeldrene dine er født.

Enkelte grupper i Norge har et integreringsproblem, ifølge Listhaug.

– Det er stor forskjell mellom innvandrere med ulik landbakgrunn. Enkelte er sterkt overrepresentert i kriminalitetstatistikken, sier hun.

Derfor vil hun ut i fra Statistisk sentralbyrås (SSB) definisjon av begrepet «personer med innvandrerbakgrunn», når de kartlegger folks innvandrerhistorikk i tre generasjoner.

«Personer med innvandrerbakgrunn»

Enkelte ganger bruker SSB en samlebetegnelse for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i tekster og analyser, og da bruker de betegnelsen «personer med innvandrerbakgrunn».

Totalt har SSB 28 kategorier hvor norske individer på et eller flere nivå har tilknytning til utlandet. Men kun to av dem inngår i dette begrepet:

Innvandrer = Født i utlandet med 2 utenlandsfødte foreldre og 4 utenlandsfødte besteforeldre
Personer med innvandrerbakgrunn = Født i utlandet eller Norge med 2 utenlandsfødte foreldre og 4 utenlandsfødte besteforeldre

Hennes partikollega Wiborg har med en SSB-rapport, og viser til en statistikk fra 2010–2013:

Den viser at de fleste personer med innvandrerbakgrunn over 15 år som begår kriminalitet i Norge er fra Kosovo. Etterfulgt av Afghanistan, Irak og Somalia.

– Dette er gamle tall. Det er ingen flyktninger fra Kosovo lenger. Vi har store utfordringer med å integrere innvandrere fra blant annet Afrika og Midtøsten. Det gjelder ikke alle, men det er litt for mange som ikke gjør det, sier Listhaug.

Wiborg mener det viktigste er å få publisert tallene, slik at man kan ha en debatt i offentligheten basert på fakta.

– Hvis man først skal hente flyktninger, så er det Norge som velger hvem vi henter. Da bør vi hente fra de områdene vi har mindre problemer med, der det er lavere kriminalitet, høyere sysselsetting, enn å hente fra de områdene med størst integreringsproblemer, sier Wiborg.

– Men skal noen få individer bestemme skjebnen til en hel folkegruppe?

– Hvis vi står mellom to grupper, så mener jeg: Ja, vi bør hente den gruppen som vi er flinkere på å integrere. Da handler ikke det kun om kriminalitet, men også andre faktorer som for eksempel yrkesdeltakelse, sier han.

Les om Erlend Wiborgs unge «anti-woke» rådgiver: Nhan Huynh (22) vil være politisk ukorrekt

– I USA registrerer de kriminelles hudfarge. Er det noe dere ønsker i Norge?

– Det er ikke relevant i det hele tatt, sier Listhaug.

– Hvorfor ikke?

– Det som er relevant er basert på landbakgrunn. USA er jo et samfunn som er skapt av innvandring. Vi har hatt en befolkning gjennom mange hundre år, og som har hatt innvandring til alle tider. Det var ikke alle som var frivillig innvandrer til Norge, akkurat, for eksempel under vikingtiden. Vi må lage et system ut fra norske forhold.

Frir til «personer med innvandrerbakgrunn»

Sylvi Listhaug mener partiet begynte å sette krav til innvandrere før det ble populært. Nå mener hun resten av det politiske Norge dilter etter FrP.

– Jeg håper at flere innvandrere stemmer på oss. Jeg vil ha bort myten om at vi er mot innvandrere, sier Frp-lederen.

– De aller fleste ungdommer med innvandrerbakgrunn er lovlydige. Jeg tror også de, som kanskje selv har vokst opp i trange kår, også ser på det som et problem at en del andre begår gjentatt kriminalitet. At de skal bli unnskyldt fordi også de har bodd i trange kår, sier Listhaug.

Hun mener innvandrere selv er de som blir hardest rammet av kriminalitet.

– En ting er etniske norske gutter som blir angrepet av innvandrergjenger, som stjeler AirPods, dyre klær og penger. Den andre er innvandrere som opplever gjengoppgjør i områder der de bor, sier hun.

I Norge er det over 1.152.000 personer med innvandrerbakgrunn, ifølge SSBs egne tall.

Av disse er 931.000 født i utlandet, mens 221.000 er født i Norge med foreldre og besteforeldre født i utlandet.

– Har noen av dere innvandrerbakgrunn?

– Det må være langt bak. Det var mye spanjoler oppe på Mørekysten, så det skal du ikke se vekk ifra. Går du langt nok tilbake, er nok mange av oss det, sier Listhaug.

– Moren min er født i England og var britisk statsborger da hun var ung, sier Wiborg.

– ... Så du har egentlig innvandrerbakgrunn, du da?

– Tror du skal noen hundre år tilbake i tid før jeg vet om jeg hadde noe familie som innvandret fra Danmark, svarer Wiborg.

Erlend Wiborg har ikke innvandrerbakgrunn, ifølge SSBs definisjon. De regner personer som kun har én utenlandsfødt forelder under kategorien «øvrig befolkning».

Kritiserer forslagene

Muneeb Iqbal jobber daglig med unge på grasrotnivå i Oslo-bydel Østensjø.

Til VG forteller han fra egen erfaring hvordan han selv var i fare for å havne på andre siden av loven som ungdom.

– Sylvi Listhaugs forslag om å kartlegge unge kriminelle basert på tre generasjoner med landbakgrunn er problematisk. Dette kan føre til etnisk profilering og stigmatisering av visse grupper, noe som kan forsterke utenforskap og hindre effektiv integrering. Det må vi som samfunn jobbe sterkt for å forhindre.

Muneeb Iqbal (26)

Koordinator i Oslo kommune

Forskning fra Universitetet i Oslo viser at kriminalitet blant ungdom er mer knyttet til sosioøkonomiske forhold enn til etnisitet, og å fokusere på landbakgrunn risikerer å avlede oppmerksomheten fra de faktiske årsakene til kriminalitet, ifølge Iqbal.

Han kommer ikke til å stemme på Frp ved neste valg.

– Sylvi Listhaug og Erlend Wiborgs påstand om at innvandrere bør stemme Frp på grunn av kriminalitet i deres nærområder, er forenklet og misvisende. Jeg har sett hvordan innvandrere aktivt jobber for å forbedre sikkerheten i sine lokalsamfunn, og de er like opptatt av trygghet som alle andre.

Han er også sterkt mot det han kaller for «selektiv innvandringspolitikk».

– Å la handlingene til noen få individer påvirke hvordan en hel gruppe blir behandlet kan være problematisk og urettferdig. De fleste innvandrere kommer til Norge for å bidra positivt til samfunnet, og mange gjør nettopp det.

Forholder seg til politiregisterloven

I en e-post til VG skriver politimester Ida Melbo Øystese følgende:

– Politiet forholder seg til politiregisterloven som åpner for at vi registrerer statsborgerskap og fødeland til den som er mistenkt i en straffesak.

Politiet deler så presis informasjon som mulig for å forebygge kriminalitet, ifølge henne.

– Det kan være ulike risikofaktorer vi ser hos dem som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet. Denne kunnskapen er viktig for å gi andre aktører i samfunnet mulighet til å iverksette gode og målrettede forebyggende tiltak, sier Melbo Øystese.

Hun sier at Oslopolitiet har satt i gang en ekstra gjennomgang og oppfølging av omtrent 50 ungdommer som begikk flere enn ti lovbrudd i 2023.

– I dette arbeidet ser vi på hvilke muligheter vi har til å innhente og dele informasjon om disse ungdommenes innvandringsbakgrunn basert på opplysninger om foreldre, sier politimesteren.

Read Entire Article