Lest noe sprøtt om Trump?

4 months ago 24


Det er mye feilinformasjon på sosiale medier etter Trump ble skutt. Derfor må vi vite hvem vi kan stole på.

Det er viktigere enn noen gang å være en bevisst mediebruker, skriver Celice Skaar. Bilde: Presidentkanditat Donald Trump etter han ble skutt i øret under et valgkampmøte 13. juli. Foto: Thomas Nilsson / VG
søndag 21. juli kl. 08:45
Bilde av Celise SkaarCelise Skaar

Samfunnsviter

Etter det sjokkerende attentatforsøket på tidligere president Donald Trump, ble vi nok en gang vitne til hvordan sosiale medier kan bli en arena for kaos og forvirring.

Innen minutter etter skytingen florerte det med spekulasjoner, konspirasjonsteorier og feilinformasjon.

Sosiale medier-plattformer er designet for å holde på oppmerksomheten vår. Algoritmene lærer raskt hva vi liker og serverer oss mer av det samme.

Dette kan føre til at vi havner i såkalte ekkokamre, hvor vi bare eksponeres for synspunkter som bekrefter våre egne oppfatninger.

I tilfellet med Trump-attentatet ser vi nok en gang hvordan dette fører til at ulike grupper får helt forskjellige versjoner av skytingen, presentert som «sannhet».

(Illustrasjon) Foto: Shutterstock

Noen hevdet uten bevis at president Biden eller skjulte maktgrupper var ansvarlige. Andre mente at Trump-tilhengere selv hadde iscenesatt hendelsen for å få sympati.

Det ble også spekulert i om media, Kina eller andre grupper kunne være involvert.

FBI utstedte en offisiell uttalelse om at den 20 år gammel mannen fra Pennsylvania sannsynligvis handlet alene da han brukte et angrepsgevær for å skyte mot den Trump.

Likevel er fakta sjelden nok til å stoppe spredningen av desinformasjon.

Mangelen på sikring av et tak omtrent 150 meter fra scenen reiser utvilsomt kritiske spørsmål om Secret Service og deres samarbeid med lokalt politi i Butler, Pennsylvania.

Det åpner for falske narrativer som er skreddersydd for å fremme agendaene til de som sprer dem.

Slike store nyhetshendelser fører ofte til spredning av feilinformasjon - ukorrekte opplysninger som deles uten hensikt, og desinformasjon - bevisst falsk informasjon.

Foto: Shutterstock

Dette skjer mye raskere nå enn før, siden hvem som helst kan nå ut til tusenvis av mennesker via internett, og det er gjerne to ting som skjer i slike situasjoner:

  1. Folk spekulerer på nett, og disse spekulasjonene kan bli mistolket som fakta.
  2. Enkelte aktører prøver bevisst å påvirke folks meninger ved å spre falsk informasjon.

Konspirasjonsteorier rundt dramatiske hendelser er ikke noe nytt, men de sprer seg mye fortere i dag enn tidligere på grunn av sosiale medier.

Timene etter skytingen flommet TikTok med falske identifikasjoner av den antatte gjerningspersonen.

Tilfeldige personer ble feilaktig utpekt som gjerningsmannen, og denne feilinformasjonen spredte seg raskt.

Mange brukere videreformidlet disse påstandene ukritisk, uten å faktasjekke innholdet først.

Foto: Shutterstock

I de kommende dagene skal du heller ikke se bort ifra at vi til og med kan se AI-generert innhold som kan støtte opp om enkelte konspirasjonsteorier og narrativer med deepfakes som virker ekte, men egentlig er falske.

Det kommer stadig mer ny informasjon og nye bevis i etterkant av skytingen. Det som kommer på sosiale medier har ikke gått gjennom den samme prosessen med å bli verifisert og fulgt opp som i redaktørstyrte medier, derfor blir også redaktørstyrte medier også helt sentrale i tider som dette.

Det er viktigere enn noen gang å være en bevisst mediebruker. Ved å være kritiske, søke variasjon i nyhetskilder og benytte redaktørstyrt journalistikk, kan vi navigere tryggere i det komplekse informasjonslandskapet.

I en verden hvor «alle» kan være nyhetsprodusenter, er det opp til oss som forbrukere å skille mellom fakta og fiksjon.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.
Read Entire Article