– Vi frykter at liv kan gå tapt, sier professor Pål Aksel Næss, barnekirurg og overlege i avdeling for traumatologi.
Han frykter også at pasienter kan komme ut med et dårligere sluttresultat enn de ville gjort, dersom traumeavdelingen hadde hatt normal drift.
Traumesenteret på Ullevål sykehus er landets største.
Hit kommer de alvorligste skadde etter trafikkulykker og fallulykker fra store deler av Østlandet og deler av Sørlandet.
Pasientene har skader i forskjellige organsystemer i kroppen.
- Hodeskader.
- Skader i brystkassen.
- Skader i bukregionen.
- Bruddskader i armer og ben.
Hvert år behandler traumesenteret rundt 2000 pasienter.
Og sommeren er den travleste tiden på året.
– Da er folk ute og driver med mest risikopreget atferd, sier Næss.
Huller i vaktplanen
Traumesenteret har overleger med spesiell kirurgisk kompetanse på skader, som raskt kommer inn når det trengs.
De har overordnet ansvar for behandlingen av pasientene.
Nå har ledelsen ved traumeavdelingen sendt en bekymringsmelding til fagrådet for traumatologi ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Her skriver de at det lenge har vært vanskelig å vedlikeholde og rekruttere slike overleger på grunn av utfordringer i organisasjonen.
Og at dette har ført til stor personlig og arbeidsmessig belastning på overlegene over flere år.
– Hullene i vaktplanen er betydelige.
Årsaken er sykdom.
Nå vil de ikke bli fylt.
Næss sier de ønsker å sende et signal til ledelsen.
Dekking av hullene er ikke en langsiktig løsning, mener han.
– Vi vil bare kunne gjøre det i en kort periode før det havarerer.
Hvor mange huller er det i vaktplanen denne uken?
– Fire døgn står udekket. Blant annet til helgen.
Gode resultater
Ordningen med en traumekirurgisk overlege på jobb, har eksistert siden 2013.
Det hadde tatt flere år å bygge den opp.
Det har gitt resultater.
– Dødelighet hos alvorlig skadde pasienter som var avhengig av blodoverføringer, ble nær halvert fra 31 prosent til 17,7 prosent etter at ordningen kom på plass, sier Tina Gaarder som er sjef ved avdeling for traumatologi ved OUS.
Traumatologi er en tilleggskompetanse. Kirurgene må jobbe i to klinikker for å vedlikeholde ferdighetene sine.
– En varslet katastrofe
Ifølge Gaarder handler det om arbeidsforhold.
– Traumekirurgene må ha bra arbeidsforhold og gode betingelser, ellers mister vi dem til andre funksjoner.
Hun sier de har påpekt problemene lenge overfor sykehusledelsen.
– Vi har fått garantier for at utfordringer i organisasjonen skulle løses, men det har ikke skjedd.
Hva mener dere nå må skje?
– Vi har gitt beskjed til ledelsen ved sykehuset om at de må sørge for at våre overleger får de betingelsene som de er lovet gjentatte ganger. For at vi skal kunne sikre overlegefunksjonen i årene fremover.
Handler dette om penger?
– Nei, det handler overhodet ikke om økonomi.
– Ikke fare for liv og helse
– Vi tar saken på høyeste alvor, sier klinikkleder i akuttklinikken, Øyvind Skraastad.
Han har ansvar for Avdeling for traumatologi ved Oslo universitetssykehus.
Skraastad bekrefter at det lenge har vært utfordringer knyttet til at kirurgene på traumeavdelingen må jobbe i to klinikker samtidig.
– Kirurgene har ulike arbeidsoppgaver der de jobber. Oppgavene er tidkrevende.
Klinikklederen sier sykehusledelsen gjør sitt ytterste for å få dette til å passe sammen. Men at de ikke har noen ferdig løsning nå.
Han sier de også vil følge opp den akutte situasjonen med sykefravær og hull i vaktordningen.
– Et sammenbrudd av denne virksomheten er helt umulig, både for de skadde pasientene, for beredskapen vår i samfunnet og for OUS.
– Vi kommer ikke til å sitte og se på uten at vi gjør tilstrekkelige grep.
Kan du garantere at liv ikke går tapt som følge av den situasjonen som har oppstått?
– Som klinikkleder har jeg ansvaret. Vi kommer til å sette inn tilstrekkelige ressurser og ledelse for å sikre pasientene god behandling slik at liv og helse ikke står i fare.
Bekymringsmelding
Personskadeforbundet har sendt en bekymringsmelding til Helse- og omsorgsdepartementet og til Helse Sør-Øst.
– Vi er bekymret for at liv skal gå tapt som følge av at man ikke har bemanningen som er påkrevd i henhold til nasjonal traumeplan, sier assisterende generalsekretær Per Oretorp.
Han forventer at sykehuset og Helse Sør-Øst rydder opp og får tettet hullene i vaktplanene umiddelbart.
Helse- og omsorgsdepartementet har øverste ansvar.
– Jeg forventer at de følger med på situasjonen, at de griper inn og sørger for at denne situasjonen ikke oppstår igjen, sier Oretorp.
Publisert 02.07.2024, kl. 20.48