Kun fem av 15 landslagsprofiler ble dopingtestet: – En skam for Norge

– Det er en skam for Norge at det kun gjelder oss. Hadde jeg vært en av de ti håndballspillerne som ikke hadde blitt testet, hadde jeg vært litt forbanna på at jeg ikke fikk sjansen til å vise min uskyld, sier NRKs sportskommentator Jan Petter Saltvedt om de norske dopingtesttallene.

Norges gullvinnende håndballkvinner skiller seg mest ut. Mens alle andre medaljører på herre- og kvinnesiden ble testet før lekene, hevder en fersk rapport at kun fem av 15 norske spillere ble testet. Det viser tall fra Det internasjonale testibyrået (ITA).

Testene er gjennomført i perioden 1. januar 2024 til 17. juli 2024.

– Toppidrettens moderne etikk er jo på et vis bygget opp rundt en slags omvendt bevisbyrde. Du vil alltid være under mistanke inntil du har en negativ dopingprøve, sier Saltvedt.

Rapporten viser at det totalt var 18 av 105 norske utøvere som ikke ble testet i løpet av perioden før lekene. Det er en høyere andel enn resten av Europa og andre nasjoner med sammenlignbar størrelse på troppen.

Idrettspolitikk.no har også omtalt saken.

Positive til mer testing

Antidoping Norge har ansvar for testing av norske utøvere. I tillegg har flere andre aktører mulighet til å gjennomføre tester internasjonalt.

Norges Håndballforbund og håndballandslaget er ikke ansvarlig – og har heller ingenting imot at spillerne testes grundig.

– Både vi som forbund og spillerne på landslagene ønsker gode testregimer, og det å stille opp på dopingtester er en del av hverdagen deres. NHF ønsker en idrett som er ren, forutsigbar og pålitelig. Vi er derfor positive til at antidopingmyndighetene gjennomfører flere tester av håndballspillere, både nasjonalt og internasjonalt, sier håndballpresident Kåre Geir Lio i en uttalelse til NRK.

Han mener det er lite tydelig at håndballen har et utbredt dopingproblem, og mener jevnlig testing er en nødvendighet. Der får han støtte fra NRK-kommentator Saltvedt.

Mener mistanke kan unngås

Han mener han at det ikke gjør dem mindre utsatt for søkelyset i utgangspunktet, til tross for at det ikke er noen mistanker mot håndballjentene.

– Hvert fjerde år er håndballen sentralt plassert i det internasjonale bildet – kun da. Da må man også se et utvidet ansvar fra Antidoping Norge og fjerne mistanken som kan oppstå når et så oppsiktsvekkende høyt antall ikke er testet, mener kommentatoren.

Norge scorer ikke nevneverdig høyt på testing totalt sett. Av de 105 utøverne som ble sendt til Paris, hevder rapporten at 17 av utøverne ikke ble testet i perioden frem mot lekene.

– Dopingtesting er dessverre ikke et godt virkemiddel for å fjerne mistanke om doping. Det har historien vist oss i ulike sammenhenger, blant annet de som fulgte internasjonal sykkelsport og det tidligere US Postal-laget. Jeg tror også Saltvedt med sin kjennskap til antidoping vet det godt, svarer daglig leder for Antidoping Norge, Anders Solheim.

Mener ny strategi er årsaken

Solheim mener at Antidoping Norges nye strategi som ble innført i 2023 er årsaken til at Norge har testet en mindre andel av utøverne enn andre europeiske nasjoner, samt USA.

– Vi har lagt opp en teststrategi for å avdekke doping. Da gjennomfører vi målrettet testing. Vi hadde rekordmange saker i 2023. Vi avdekket over 30 saker i 2023. Det blir nå lagt mindre vekt på å teste utøvere i store lagidretter på toppnivå for å bevise at en utøver er ren, sier Solheim.

Han påpeker at en dopingprøve ikke kan bevise at en utøver er ren, noe sykkelsportens historie er et bevis på. Han er heller ikke helt enig i at det nødvendigvis fremstår som at Norge kommer dårlig ut.

For oss dreier det seg ikke om at man skal teste utøvere for å bevise at de er rene, det viktigste med testingen og kontrollarbeidet er å avdekke doping. Det legger vi til grunn.

Han sier at det er et felles ansvar for testing, og at det internasjonale håndballforbundet, en utenlandsk antidopingorganisasjon eller IOC også kan gjennomføre dopingtester på håndballspillerne.

Vil teste utøverne fire ganger

TV 2s dopingekspert Mads Kaggestad reagerer også på tallene. Likevel påpeker han at de kan ha sin forklaring.

– Det er litt flaut hvis de kommer dårlig ut internasjonalt. Men man trenger ikke nødvendigvis skyte med hagle. Det er veldig kamp om ressursene og de har ikke masse penger i Antidoping Norge. Testing koster mye og de må koordinere med andre testbyråer også. Det kan være et spørsmål om ressurser, sier Kaggestad til NRK.

Han mener at frekvensen for testing ikke er høy nok, og ønsker mer testing av utøveresom skal delta i OL. Han legger også til et men.

– Det kan også være fordi Antidoping Norge har såpass god oversikt at det ikke er vits å gjøre en test på alle, sier Kaggestad.

TV 2-eksperten påpeker at det er mulig å lure dopingtestene og at det finnes andre smarte tiltak for å avdekke doping.

– Utenfor konkurranse er testing viktig. Jeg kan ikke skjønne hvorfor de ikke skal gjennom minst fire tester i kvartalet, sier Kaggestad.

Solheim i Antidoping Norge mener at massetesting er feil vei å gå.

– Skal man teste alle, så vil det kreve helt andre ressurser, men vi roper ikke etter det. Det er neppe god utnyttelse av ressursene. Vi tror det er bedre å teste med grunnlag i etterretning og etterforskning, sier han.